For femte eliteserierunde på rad skulle jeg se TIL-kamp, en aldri så liten personlig bestenotering. Isberget hadde satt opp minibuss, så med Kent Roar bak rattet ble kursen satt sørøstover til Telemark.
Etter litt feilnavigering kom vi til slutt fram til stadion, og ble som vanlig godt mottatt på supporterpuben Fort Falkum. Hit kom også sportssjef Svein Morten en snartur og hilste på, før jeg snek meg inn på handikaptoalettet for å skifte på meg litt mer klær før kampen tok til.
På plass på et usedvanlig glissent stadion leverte vi på bortefeltet slettes ikke så verst, og det gjorde jammen ikke de for anledningen blåkledde ute på banen heller. Dessverre kom det ikke noen scoringer fra TIL, og da hjemmelaget like før pause gikk opp i 1-0 føltes det svært svært tungt!
I pausen ble det tid til litt surmuling, men vi prøvde etter beste evne å mobilisere fra tribuneplass igjen etter hvilen, men jammen kom ikke 2-0 etter et kvarters tid. Nå var vi plutselig på kvalikplass på tabellen, og det ble veldig mørk stemning på tribuna.
Med ti minutter igjen å spille fikk TIL straffe. Onnis skudd ble reddet, men heldigvis var Magnus Andersen først på returen og satte den i mål. Skulle det likevel bli poeng i Skien?
Foto: Andreas Rørslett
Dessverre, flere scoringer ble det ikke, og jeg måtte geleide en svært skuffet Arne tilbake til bussen for en tung hjemtur. Heldigvis har TIL fortsatt alt i egne hender i en rekordjevn bunnstrid. Med seier over Stabæk, så er man trygge. Med uavgjort eller tap, så kan det fort bli besøk til Grorud, Ågotnes, Åsane og Stjørdal i jubileumsåret 2020.
For femte eliteserierunde på rad skulle jeg se TIL-kamp, en aldri så liten personlig bestenotering. Isberget hadde satt opp minibuss, så med Kent Roar bak rattet ble kursen satt sørøstover til Telemark.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar