Fram Larvik - Alta 2-0

Etter gårsdagens tunge Hedmarkstur i regnet var ikke motivasjonen helt på topp søndag, men utpå formiddagen kjente jeg at det rykket i banehoppingsfoten. Jeg hoppet derfor i bilen med kurs til Vestfold. Her skulle den gamle cupfinalisten fra 1912, Fram ta imot Alta til 125-årsjubileumskamp.

Etter en liten bomtur (Jeg hadde av en uforståelig grunn plottet inn Larvik Turns hjemmearena på GPS-en) kom jeg til baksida av Framparken, og tuslet under jernbanelinja og inn på stadionområdet. Noe av det første jeg fant var en svær grill full av burgere, og jeg lova den hyggelige kokken at jeg skulle komme tilbake senere og handle.

Traska rundt banen før avspark, og noterte meg noen ting:
• Gresset så stort sett strøkent ut, men i feltet foran målene, spesielt det østre, var det noen voldsomme groper uten gress.
• Frams maskot har et forstyrrende glis, litt spent på om jeg våkner i natt, badet i svette og ser ansiktet hans foran meg!
• Tribuna de nettopp har pusset opp har en genial kombinasjon av stå- og sitteplasser.

Jeg fant meg en fin ståplass, fikk fotografert myntkastet, og fikk se et par blomsteroverrekkelser (En spiller som skulle forlate klubben etter flere år, og en som hadde 150-kampersjubileum). Når spillet så startet var det gjestene fra nord som startet friskest, men hjemmelaget red av stormen. Alta, på sin side, kom ut av den friske starten med flere gule kort.

Etter en drøy halvtime kom kampens første scoring, og det var hjemmefansen som kunne juble. Et hjørnespark ble stanget i mål!

Dette var som nevnt Frams jubileumsmarkering, og i pausen kom tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal ut på banen og overrakte en plakett fra NFF, og kosepratet litt. Underveis i dette ringte plutselig speakers telefon. Hvorfor jeg nevner det? Fordi telefonen var koblet til høyttaleranlegget, så den kjente Apple-ringetonen runget utover stadion til stor latter fra tribunene. Jeg fikk avtalt med kokken at han skulle ha klar en burger til meg etter kampslutt, og så var alt klart for andre omgang.

Etter pause hadde begge lag flere store sjanser, men litt uflaks, og litt gode keeperprestasjoner gjorde at scoringene lot vente på seg. Alta fikk etter 17-18 minutter ballen i mål, men dette ble annullert for en klar offside.

Like etter omgangen var halvspilt ble det litt dramatikk, da en Alta-spiller ble liggende nede etter en duell i eget felt. Røde Kors entret banen med båre, men han klarte heldigvis med litt støtte å gå av banen for egen maskin.

Drøye fem minutter før full tid fikk de 873 frammøtte se en stjernekontring fra hjemmelaget, og vips så sto det 2-0. Det hele virket nå avgjort, men det var tydelig at Alta ikke hadde tenkt å gi opp.

De siste minuttene (og dem ble det ganske mange av, for det ble lagt til iallfall 6-7 minutter) kriget og kriget finnmarkingene for å prøve å få en redusering, men ikke snakk om at Fram-forsvaret ville la seg overliste. Da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 2-0, og hjemmelagets spillere kunne ta imot stående ovasjoner fra tilskuerne.

Selv tok jeg som avtalt turen til grillen og plukket opp en av de deiligste fotballburgerne jeg noensinne har spist. Hadde det vært servering som dette på alle kampene jeg var på hadde det umulig kunnet være bra for helsa mi!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.