Viser innlegg med etiketten mecklenburg-vorpommern. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mecklenburg-vorpommern. Vis alle innlegg

fredag 31. juli 2026

FSV Traktor Kemnitz - SV Kandelin 2-6

Etter den skuffende opplevelsen torsdag våknet jeg klar for nye eventyr fredag morgen. Kursen ble satt nordover, og etter litt feilnavigering og noen utrolig festlige småveier kom jeg ved Cottbus endelig ut på motorvei igjen. Ferden fortsatte forbi Berlin, og videre nordover mot Østersjøens bredder, og etter et lite pitstop for en høyindustriell hamburger kom jeg til slutt fram til åstedet for treningskampen mellom de to Kreisliga (som i Mecklenburg-Vorpommern er nivå 10 i fotballpyramiden) -lagene Traktor Kemnitz og Kandelin.


Kemnitz med K er altså en knøttliten landsby helt nord i Tyskland, ikke langt unna Greifswald (som jeg jo så på bortebane for et par år siden), og må ikke forveksles med noe mer kjente Chemnitz med Ch som ligger lengst sør i det gamle DDR. Området var for øvrig tungt preget av Hansa Rostock-fans, og jeg så tagginger, klistremerker og andre tegn på at FC Hansa «rulet» her i området omtrent overalt, og også noen av de rundt nitti frammøtte her hadde tatoveringer som hyllet klubben.

Klubbens anlegg lå fint til i landsbyen, og det var også en litt mindre bane rett bak den det skulle spilles kamp på, samt en liten scene på området bak det ene målet, så man kunne tydeligvis også arrangere festligheter her.

Hjemmelaget kom best i gang, men scoringene lot vente på seg. Jeg syntes de blåkledde virket å ha full styring, og det var også lett å høre, selv for meg som ikke kan tysk, at gjestenes trener ikke var spesielt fornøyd med det som ble prestert ute på gresset. Vi hadde akkurat passert halvspilt omgang da 1-0 kom, og knappe fem minutter senere kunne Traktor-supporterne (I velkdig mye av klubbprofileringa fremstår de for øvrig bare som FSV Kemnitz, uten traktoren) på nytt juble, etter at et innlegg som jeg mistenker at for han som slo det føltes å ta uendelig lang tid med å nå fram foran mål ble dyttet i mål til 2-0.


Dette var forresten tydeligvis det som trengtes for at gjestene fra Kandelin, en annen liten landsby litt lenger vest skulle våkne, og bare halvanna minutt senere sto det 2-1. Etter dette jevnet spillet seg mye mer ut, men da bortelaget utlignet til 2-2 i det 39. spilleminutt kom det litt overraskende på fler enn bare Kemnitz-keeperen.


Vi hadde akkurat gått inn i tilleggstiden før pause da gjestene fikk frispark, og dette ble perfekt slått i krysset. Keeperen burde muligens klart å dytte den over tverrliggeren, men det gjorde han ikke, og dermed sto det 2-3 da lagene fikk en liten hvil.



Jeg angret bittert på at jeg hadde spist rett før kampen, for her ble det grillet både bratwurst, leberkäse og frikadellen på kullgrillen. I stedet for å spise trakk jeg meg tilbake til et nokså spartansk avtrede for et høyst nødvendig ærende jeg mistenker at gårdagens nattmat-kebab sto bak, men etterpå sørget jeg for å få kjøpt meg en kopp i kiosken (som var en luke i siden av en gammel campingvogn) som en suvenir herfra. Jeg slo også av noen ord med en av de lokale som kunne litt engelsk, og han var veldig fornøyd med å ha fått klarhet i hvorfor i alle dager det sto en norskregistrert bil på parkeringsplassen!

Da andre omgang startet var klokka blitt litt over det den burde vært, og jeg gjorde den groundhoppingsmessig tøffe avgjørelsen om å bestemme meg for å dra med omlag tjue minutter igjen å spille, altså ca klokka 2000. Jeg hadde rundt 75 minutters kjøring til fergekaia i polske Swinoujscie (Eller Swinemünde om du foretrekker tysk), og det var anbefalt å være på plass så tidlig som mulig etter 2030, og absolutt siste frist var 2200.

Før jeg dro fikk jeg se Kandelin overta helt ute på gressmatta, og ca (stoppeklokka mi var ikke helt ajour) i det 62. spilleminutt kom 2-4 som resultat av et nydelig angrep. Kemnitz fikk like etter muligheten til å redusere, da det ble dømt straffe, men denne ble dessverre blåst over målet.


Noe av det aller siste jeg fikk se var at rett før jeg skulle dra ble etterdønningene etter en corner satt i mål til 2-5, samtidig som vertskapets målvakt pådro seg en skade og måtte byttes ut.


Jeg hoppet i bilen, og satte kursen mot polskegrensa, og på veien oppdaget jeg at det hadde vært et lykketreff av de sjeldne at jeg startet da jeg gjorde. På veien måtte jeg krysse en bro over sundet mellom fastlandet og øya Usedom, og mens jeg kjørte over så jeg at mannskaper drev og forberedte åpning av denne for å slippe båttrafikk gjennom. Hadde jeg kommet 5 minutter senere hadde jeg sannsynligvis måttet vente en god stund før jeg slapp over, og da jeg kom fram til fergekaia innså jeg at dette ville ha medført en stressfaktor jeg på ingen måte var klar for. Fergekøen i Swinoujscie var helt horribelt dårlig organisert, og at vi la fra kai bare ti minutter senere enn annonsert tid anser jeg som et mirakel!

Etter å ha funnet fram til plassen min fant jeg ut at kampen jeg hadde forlatt hadde endt 2-6, etter at Kandelin hadde scoret nok et mål i sluttminuttene. Hvilestolen jeg hadde kjøpt var ikke akkurat på høyde med dem som er på norske nattog, men jeg fikk da noen timer søvn på vei mot Ystad i Skåne, så jeg kan gjennomføre også lørdagens planer.

lørdag 24. februar 2024

BFC Dynamo - Greifswalder FC 0-0

Med noe så sjeldent som en helt ledig helg midtvinters hadde jeg booket meg en helgetur til Berlin, og første kamp på programmet var rett og slett et toppoppgjør. De som følger med tysk fotball skjønner da at vi verken snakker om 1. eller 2. Bundesliga, men rett og slett på det fjerde nivået, Regionalliga Nordost, hvor kveldens verter Berliner Fußball Club Dynamo jager noen poeng bak de som hadde tatt turen fra nord, Greifswalder FC i kampen om opprykk til nivå 3.


Etter en lang og komplisert tur fra Köpenick ankom jeg Hohenschönhausen, og klarte å lokalisere hvor det var kampen skulle være. I det jeg skulle til å kjøpe billett oppdaget jeg at det var bortefeltet de solgte billetter til her, så jeg gikk videre, så en kø, men skjønte at det bare var for å komme seg inn, og at jeg måtte nok et annet sted for å finne billetter til hjemmetribunen. Etter å ha funnet riktig billettbu gikk jeg tilbake til køen jeg hadde sett, bare for å finne ut at dette bare var for sesongkortholdere, mens vi med enkeltbilletter måtte gå inn på motsatt side.

Jeg kom meg til slutt inn, og fikk ta nærmere i øyensyn det som var et helt strålende, om enn kanskje noe slitt, stadion. På den langsida jeg ikke hadde sluppet inn på var det en noe fragmentert sittetribune, mens på min langside var det bare ståplasser, med enkelte «bølgebrytere» innimellom. I den sørlige svingen var bortesupporterne, som inn mot kampstart begynte å bli imponerende mange, plassert, mens den nordlige svingen var avsperret og for det meste var tom. Ellers på stadion var det bortimot stappfullt, så det var tydelig at dette var en kamp med mye i potten.


Hjemmelaget hadde altså ivrige supportere på begge langsidene, og da Christian og Yngve hadde dukket opp litt før det braket løs fikk vi i sidesynet se det som sett rett forfra må ha vært en imponerende tifo med flagg med bokstavene DYNAMO og BERLIN på, samt en svær overhead med blinkere under. Om det hele var ledsaget av noe budskap var dessverre umulig å se fra vår posisjon.


Tross imponerende rammer rundt kampen, det vi fikk se ute på gressmatta sto i liten grad i stil til støtten fra tribunene. Innledningsvis så gjestene svært farlige ut, men Dynamo ble utover i omgangen mer med på moroa og hadde etterhvert de største sjansene. Det sto likevel fortsatt 0-0 da dommeren sendte lagene til pause etter et lite minutts overtid. Christian hadde nå forsvunnet for å få tak i noe drikke, så jeg og Yngve holdt hverandre med selskap gjennom pausen, og da andre omgang skulle til å starte dukka det opp en tysker som jeg fikk snakka litt med.

Da andre omgang startet var Christian fortsatt ingensteds å se, og Yngve fikk etterhvert noen rapporter som tydet på at han i det minste fortsatt var i live. Ute på gressmatta var det også i denne omgangen gjestene fra den gamle hansabyen som startet best, men fortsatt klarte de ikke å score. Etter som dette vedvarte begynte det å skinne gjennom at de egentlig levde helt greit med uavgjort i dette toppoppgjøret, noe som kanskje var medvirkende til at Dynamo overtok mer og mer mot slutten av kampen.


Tross solid støtte fra tribunen, kampen endte målløst 0-0, og når begge lag hadde takket sine fremmøtte for støtten fant vi igjen Christian som hadde gitt opp å komme seg tilbake til oss etter å ha møtt en ilsken ultra i ølkøen, men heldigvis fortsatt var i god behold. Da gjensto det bare å finne veien tilbake til trikken, hvor Dynamo-ropene stadig ble avbrutt av «Scheiße Union»-sanger og komme seg tilbake til hotellet for å samle krefter til nye eventyr neste dag.