søndag 15. mai 2022

Gjelleråsen - Skjetten 1-2

Etter å ha vært hjemme og lagt kjeribba jeg kjøpte etter dagens første kamp til tining satte jeg kursen nordover, og etter å ha svingt ned mot idrettsanleggene på Li i Nittedal kjente jeg en umiskjennelig aroma som fortalte meg at jeg var på landet, og at det var vår. Jeg parkerte strategisk for å komme meg raskt vekk etter kampen, og tok plass på tribuna i påvente av naboderbyet mellom Gjelleråsen og Skjetten i tredjedivisjon.

Mens jeg ventet på avspark fikk jeg prata litt om løst og fast med ymse fotballfolk, men etter hvert marsjerte spillere og dommere inn på banen akkompagnert av filmmusikken fra Pirates of the Caribbean. Etter å ha vunnet alle sine kamper til nå i sesongen var det nok et visst favorittstempel på hjemmelagets grønnkledde karer, mens gjestene med to tap nok måtte finne seg i å være underdog denne lørdags ettermiddagen.

Kanskje nettopp derfor var gleden enorm da de for anledningen hvitkledde etter bare såvidt over to minutters spill på strålende vis gjennomførte en kontring og avsluttet med å overliste Gjelleråsens keeper. 0-1, og en solid kalddusj for vertskapet.

Hjemmelaget fikk etter hvert opp dampen i solskinnet, og det ble ganske tydelig at de hadde absolutt ikke tenkt at årets første poengtap skulle skje på hjemmebane, og attpåtil mot naboene fra andre sida av Lahaugmoen! Scoringer ble det likevel lenge ikke noen flere av, og frustrasjonen vokste derfor etterhvert ganske eksponentielt. Når halvtimen var passert var vi havnet i en situasjon der nesten enhver duell i ett av feltene resulterte i krav om straffespark, og etter knapt 35 minutter resulterte en knallhard takling på midtbanen i full fyr i teltet. Etter en massesammenstimling, litt knuffing og generelt dårlig stemning delte dommer ut flere gule kort, og så kunne endelig spillet fortsette igjen.

Vi nærmet oss nå pause, og alle vet jo hvilken boost det er å score et viktig mål rett før man går i garderoben. Akkurat dette var det som skjedde etter 43 minutter, men måten det skjedde på var ikke av de helt vanligste. Gjelleråsen hadde presset litt på, men det så nå ut til at Skjetten skulle få klarert og skaffe seg en pust i bakken. Akkurat i det ballen ble skutt knallhardt utover fikk en av hjemmelagets spillere kastet en kroppsdel inn foran den, og dermed gikk ballen til alles overraskelse omtrent motsatt vei av det den var tenkt å gjøre. I den retningen var målet, og keeper klarte akkurat ikke å nå frem, og dermed sto det 1-1.

1-1 sto seg til pause, og jeg inntok klubbhuset for å se om det var mulig å få vafler her i motsetning til på dagens første kampvisitt. Etter å ha kjempet meg gjennom en usannsynlig uorganisert kø begynte det like før jeg kom til kassen å versere rykter om at det også her var tomt for vafler, men heldigvis viste dette seg å ikke ha rot i virkeligheten. Det ble nå både vaffel og en sårt tiltrengt brusflaske i varmen.

Etter hvilen syntes jeg gjestene virket noe friskere enn de hadde gjort i første omgang, da de strengt tatt måtte kunne sies å være heldige som bare hadde fått ett baklengsmål. Hjemmelaget var fortsatt førende i kampen, men ikke like dominerende som jeg hadde syntes de var før pause, og de kom også til flere store sjanser.

Vi måtte likevel vente til det 73. minutt før ballen igjen lå i nettet. En av Skjettens spillere regelrett slåss ballen forbi keeper og i nettet, og de tilreisende jublet voldsomt. Dommeren nølte likevel litt, og løp ut for å ta en kjapp sjekk med assistentdommer for å se om denne hadde fanget opp noe ureglementert. Spenningen var til å ta og føle på de få sekundene før dommeren igjen blåste og pekte mot midtbanen. Målet ble stående og Skjetten ledet 1-2!

Her var det kanskje innafor
å blåse Skjettens vei…
Resten av kampen ble ikke uventet preget av at hjemmelaget ble mer og mer desperate, mens gjestene ble mer og mer kyniske. I sluttminuttene var grønntrøyene voldsomt stresset, mens karene fra nabokommunen tilsynelatende fikk voldsomt vondt av enhver berøring. Da dommeren etter noen minutters overtid endelig blåste av kunne Skjetten juble enda mer enn de hadde gjort på scoringene. De hadde vunnet, og henger fortsatt med i toppen av tabellen.

Jeg hastet mot bilen og fulgte etter Geir Ingvald mot Skedsmokorset, hvor han svingte nordover, mens jeg satte kursen sørover mot dagens tredje og siste kamp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar