Gruben - Hemnes 5-1

Jeg hadde tatt turen nordover for å spille sommerkonsert med Mo Hornmusikk, og oppdaget til min store glede at jeg da kunne få klemt inn en kamp på en bane jeg ikke hadde sett kamp på før også. Etter å ha spilt i gågata hoppet jeg derfor i bilen og satte kursen mot bydelen Gruben, hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Gruben IL og Hemnes IL.

På banen var det totalt kaos da jeg kom. Det var minst to aldersbestemte kamper som ble spilt, samtidig som noen drev og spilte uorganisert, og i tillegg de to seniorlagene som skulle spille kamp prøvde å få varmet opp. Da tidspunktet for avspark kom var det en J10-kamp som fortsatt pågikk, og klokka ble dermed noen minutter over halv åtte før banen var ryddet og kampen kunne starte.

Ute på kunstgressmatta var det hjemmelaget som kom best i gang, og alt etter tre og et halvt minutt kunne grønntrøyene juble da et langt frispark fant en spiller som traff godt og sendte ballen i stolpen og i mål til 1-0.

Hemnes ble på ingen måte overkjørt, men de slet veldig med å skape sjanser som utfordret Gruben-keeperen (For øvrig min yngste fetter) noe særlig. Etter vel en halvtimes spill prøvde en av dem å konstruere en sjanse ved å rope etter straffespark etter at han hadde gått i bakken inne i sekstenmeteren. Når sant skal sies vil jeg hevde at han nok var nærmere å få gult kort for filming enn hva han var å få straffespark, og det virket ikke som om verken motspillere eller dommer var noe særlig imponerte. Mangelen på protester fra lagkameratene sa kanskje også litt om hvordan denne situasjonen ble vurdert.

Vel fem minutter senere skjedde det så noe i feltet i motsatt ende av banen, og her var ikke dommer i tvil. Det ble blåst straffespark, og dette ble så satt i mål til 2-0.

Gruben hadde nå tatt mer tak i kampen, og her foran den nye flerbrukshallen som snart er helt ferdig var det helt klart de som førte an. Det var derfor på ingen måte ufortjent da vi knapt femti frammøtte umiddelbart før pause fikk se dem gå opp i 3-0.

I pausen samlet lagene seg ute på banen, mens dommertrioen forsvant opp mot garderobene som siden den tidligere nevnte hallen ikke var helt ferdigbygd lå et lite stykke unna banen. Dette medførte at da begge lag sto klare til å begynne igjen var de tre i neongult ingensteds å se. De dukket heldigvis etterhvert opp og vi fikk se mer fotball.

Vi så innimellom ikke bare fotball, men også noe som lignet wrestling av den typen John Cena og Hulk Hogan er blant de fremste eksponentene for, uten at dette fikk dommeren til å reagere nevneverdig. Lagene klarte igjen å fokusere på fotballen, og litt ut i omgangen kom hemnesværingene seg til noen ganske gode sjanser, så det føltes nok ekstra tungt da hjemmelaget i det 68. minutt gikk opp i 4-0.

De rødhvite ga likevel ikke opp, og fikk fem minutter senere servert noe av en gavepakke fra Grubens keeper. Det som så ut som et skudd som skulle være en smal sak å stoppe kom mot ham, og han så helt klar ut, men på mystisk vis passerte ballen ham og endte i mål til 4-1. Ikke bra!

Han fikk likevel sin oppreisning bare noen få minutter senere da gjestene på ny fikk en mulighet. Dette skuddet så svært farlig ut, men etter å ha kastet seg til side i full strekk klarte han å få slått ballen til hjørnespark i stedet for at de rett og slett kunne ha fått kontakt igjen.

Etter 86 minutters spill kom så Gruben til et hjørnespark som ble ekspedert i mål, og dette ble nok spikeren i kista for et Hemnes-lag jeg etter kampen ble fortalt manglet noen spillere og langtfra var fornøyde med hvordan de framsto i dette oppgjøret.

Kampen endte 5-1, og mens jeg gikk for å finne bilen hørte jeg kraftige jubelrop fra hjemmelaget og deres fans oppe fra banen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Beklageligvis hadde jeg en feil innstilling på det ene kameraet, så noen av bildene kan se litt mørke ut)

Hemnes - Fauske/Sprint 0-6

Hadde tatt en helgetur hjem til Helgeland, og hadde da jeg bestilte billettene til min store glede sett at det var mulighet å få tettet noen hull i min hjemlige groundhopping-status. Noen dager før avreise oppdaget jeg at søndagskampen Gruben-Silkefot var flyttet så den gikk i vasken, men lørdag var det uansett duket for tur til Hemnesberget og bunn mot topp i Hemnes - Fauske/Sprint. Før kampen tok jeg en tur ned til gamle trakter i sentrum (Jeg bodde faktisk her 1983-85), og stakk innom butikken. Her kom jeg i prat med noen lokale gubber som mente det bare skulle mangle at jeg fløy oppover fra Oslo for å se Hemnes-kamp. Etterpå kjørte jeg opp til toppen av «Berget» og fant stadion.

Det jeg fant viste seg å være en helt standard kunstgressbane, med noen svært lite standard tribuner på et berg på nordsida. På vei opp til banen hadde jeg kjørt forbi det jeg antok var bortelagets buss som sendte spillerne inn i Hemneshallen, og en rask kikk på garderobebygget ved stadion avslørte hvorfor. Brakkeriggen som var i ferd med å forvandles til garderober blir nok bra når den blir ferdig, men det er nok fortsatt en stund til. Fikk en varm velkomst fra Hemnesbergets store sønn, tidligere ordfører og stortingsrepresentant Kjell Idar Juvik, og hilste også på flere andre av de frivillige som sørger for at fotballen triller på halvøya midt i Ranfjorden.

Da kampen kom i gang tok det ikke mer enn et drøyt minutt før et hjørnespark ble klarert rett i beina på tidligere Bodø/Glimt- og Lyn-spiller Thomas Jacobsen som etter å ha fått sortert bein og ball i rett rekkefølge avsluttet i tverra og i mål.

En skikkelig kalddusj for hjemmelagets menn som kun har tatt ett eneste poeng denne sesongen, og det ble snart klart at det nok ville bli enda verre. Absolutt alt skjedde foran hemnesværingenes mål, og det var alt annet enn ufortjent da 0-2 kom etter et kvarter.

Etter halvspilt omgang måtte de 30-40 fremmøtte svelge også 0-3, og det ble klarere enn noensinne at sesongen nok kom til å ende med det ene poenget i protkollen. I det 32. minutt kom også 0-4, da Sprint-kapteinen hamret inn et frispark fra hjørnet av sekstenmeteren.

Etter dette virket det som om de blå dro litt i bremsen, og de lokale kom langt bedre inn i kampen. Noen sjanser ble det også, men enten var avslutningene for upresise, eller så grep gjestenes keeper inn på en god måte. Den nye given på banen medførte også at de av tilskuerne som tidvis hadde gitt lyd fra seg kvikna litt til, men scoringer ble det ikke flere av, og det sto dermed fortsatt 0-4 da lagene gikk til de noe kummerlige garderobene mens den fantastiske låta «Hemnesværing» ble spilt på høytaleranlegget.

Pausen ble brukt til å teste de lokale vaflene, som var svært gode. Faktisk mistenker jeg at de hadde aspirert om plass på pallen for sesongen dersom de hadde vært nystekte, men i underkategorien for kalde vafler var de helt klart i toppen! Jeg slo også av noen ord med noen av karene jeg hadde møtt på butikken tidligere på dagen, som nok hadde et ganske realistisk forhold til lagets manglende poengsjanser i dag.

Etter pausen fortsatte den relativt jevne kampen vi hadde sett antydninger til i slutten av første omgang, men det var fremdeles gjestene som fremsto best, og jeg satt med en følelse at dersom de faktisk hadde trengt flere scoringer, så kunne de hentet dem fram fra et lager.

Like før slutt hørte jeg en optimist på tribuna utbryte «Fem minutter igjen av kampen, dette tar vi!», og dette var tydeligvis signalet karene fra Fauske trengte for å sette inn en liten sluttspurt. Rett etter klokka bikket 88 minutter spilt kom 0-5, og bare halvanna minutt senere satt også 0-6, noe som ble sluttresultatet og satte punktum for en svært tung sesong for Hemnes IL.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.