Viser innlegg med etiketten frankrike. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten frankrike. Vis alle innlegg

mandag 6. januar 2025

RC Lens - Toulouse FC 0-1

Etter en god natts søvn våknet jeg, pakket sakene mine og forlot hotellet i Lille, og satte kursen mot nabobyen Lens. Etter å ha sirkulert litt i området rundt stadion fant jeg det jeg mente ville være en kurant parkeringsplass og forlot bilen på jakt etter litt næring (Det ble en «Royale Cheese») før kampen. Da portene åpnet kom jeg meg inn, og forserte et utall trapper til jeg fant plassen min og kunne skue ut over stadion hvor Ligue 1-kampen mellom Lens og Toulouse skulle spilles.



Jeg var jo alt for tidlig ute, så jeg fikk god tid til å granske stadionet, som var bygd etter det som på Wikipedia omtales som «engelsk stil», med fire frittstående tribuner med åpne hjørner mellom. En detalj som var veldig fin var at nedre del på minst to av tribunene (kanskje også på den jeg satt på, det var ikke mulig å se fra min posisjon) var ståfelt, og det viste seg at hovedtyngden av syngende supportere befant seg på midten av langsida motsatt fra TV-kameraene. Bortefansen var her, i likhet med på gårdagens kamp, grundig inngjerdet av nett som skulle motvirke kasting av objekter, men feltet var ikke like dårlig plassert som det i Lille.

Kampen som ventet var et oppgjør av ganske stor betydning i kampen om de siste europacupplassene, og det var tydelig at dette var et oppgjør som engasjerte. Stadionet som har flere plasser enn det er innbyggere i Lens var nesten helt fullsatt! Turen fra Toulouse er lang, så på bortefeltet var det en del ledig, og de få gangene jeg hørte sang derfra fikk det nesten umiddelbart hjemmefansen til å stemme i for å overdøve dem, så de tilreisende hadde en tøff jobb. Apropos tilreisende, på Toulouses lag krydde det av nordmenn! Joshua King og Aron Dønnum figurerte begge i startelleveren, mens den gamle TIL-helten Warren Kamanzi startet på benken.


Begge lag produserte en del gode sjanser i første omgang, men spesielt hjemmelagets keeper vartet opp med noen svært gode redninger. Det sto derfor fortsatt 0-0 da det ble pause, og jeg kunne finne ut hvorfor hjemmefansen hadde et britisk flagg på et av flaggene sine. (Visstnok har det historisk vært svært mange engelskmenn fra det sørøstlige hjørnet av landet (Grevskapet Kent) som hadde kommet hit for å se toppfotball heller enn å dra til London, der de nærmeste topplagene i hjemlandet holdt til).

Et lite kvarter ut i andre omgang tok så kampen virkelig fyr. Litt ut av det blå gikk plutselig dommeren ut for å se på VAR-skjermen, og da han kom tilbake fikk en av hjemmelagets spillere tildelt et rødt kort. Toulouse-spilleren som var involvert i mottakende ende fikk herfra og ut vanvittige pipekonserter mot seg hver gang han var nær ballen, uten at det lot til å påvirke ham så veldig.

Ikke lenge etter gikk dommeren på ny ut av banen, men denne gangen kalte han til seg speaker, som så kom med en beskjed. Jeg mistenker at noen Lens-supportere hadde kastet ting på banen, og at det var dette det ble gitt beskjed om å slutte med. Ikke lenge etter ble det NOK en tur ut på sidelinja, og denne gangen var det skjermen som skulle tas i bruk igjen, og nå fikk bortelaget et straffespark. Dommeren var snart like upopulær på tribunene som det den tidligere nevnte Toulouse-spilleren var! Tross pipekonsert, straffen gikk i mål, og etter drøyt 72 minutters spill sto det 0-1!

(Her hadde jeg en video av scoringa, men den ble spist av den franske opphavsrettsmafiaen)

Var dommeren lite populær fra før ble det ikke bedre nå, og i tillegg oppsto det stadig vekk episoder med knuffing og sammenstimlinger ute på banen som fyrte enda mer opp under hjemmepublikummets sinne. Etter at en Lens-spiller måtte ut på båre, og en i støtteapparatet hos hjemmelaget ble bortvist i sluttminuttene forventet jeg at det kom til å bli rikelig med tilleggstid. Jeg ble derfor litt overrasket da det bare ble lagt til 8 minutter, men selvsagt kom det noen hendelser også i tilleggstida som ga enda mer tillegg.



Flere mål ble det likevel ikke, så da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 0-1, og over 37000 mennesker kunne sette i gang en pipekonsert som nesten var på høyde med den jeg opplevde i Istanbul sist høst! Ikke rart at det pipes når man har sett Toulouse slå Lens. (Sorry, jeg måtte bare…)


Selv forlot jeg raskt stadion, og fant ut at fordi stedet hvor jeg hadde parkert var på motsatt side av bortesupporterparkeringa var det ikke en så bra plass som jeg trodde fordi jeg måtte gå en lang omvei for å komme meg dit. Etter å ha funnet bilen forsvant så nesten hele tidsbufferen jeg hadde før bilen skulle leveres på flyplassen i å komme seg vekk fra stadionområdet (Som omtrent alle andre stadioner i verden er trafikkbildet rundt stadion etter kamp helt ubrukelig), men etter å ha fylt tanken parkerte jeg 1945 (Fristen for levering var 2000), kom meg gjennom sikkerhetskontrollen, og fikk kledd av meg noen lag med klær gjennom litt akrobatikk inne på et toalett på flyplassen før jeg endelig kunne sette meg ned for drøye to timers avslapning på en Airbus i retning Norge.

En svært vellykket groundhoppinghelg i Frankrike med Belgia som en liten bonus ble så avsluttet på samme vis som den startet, med flybussen på Østre Aker vei.

lørdag 4. januar 2025

Lille OSC - FC Nantes 1-1

Etter å ha forlatt kampen i Belgia kom jeg meg tilbake over grensa, og fant veien tilbake til hotellet, som praktisk nok lå klin inntil stadion. Her var foodtruckene ikke inne på inngjerda område og jeg kunne derfor skaffe meg litt frites før jeg gikk opp på rommet og skrev bloggpost og kledde på meg litt ekstra. Jeg kunne deretter gå ut igjen, og innta stadion hvor det skulle spilles kamp i Ligue 1 mellom Lille og Nantes.


Etter å ha forsert et utall trappetrinn tok jeg plass nesten helt oppunder taket på det imponerende stadionet med over 50 000 plasser. Det var langtfra utsolgt i dag, men likevel bra trøkk etterhvert som supporterfeltene fyltes opp. Bortefeltet som var plassert øverst i et hjørne med et nett foran så ganske fullsatt ut, mens det var en del ledige plasser både på den kortsida hvor Dogues Virage Est Lille holdt til og i motsatt ende hvor den mindre grupperinga Go Rijsel Spirit sto. (Rijsel er det nederlandske/flamske navnet på byen Lille).


Da innmarsjen ble foretatt leverte bortesupporterne et fargesprakende pyroshow, og så kunne kampen starte mens Lilles klubbhymne ble avsunget. Noe av det første som skjedde ute på gresset etter at kampen var sparket i gang var at to Lille-spillere smalt sammen og ble liggende og vri seg i smerter. Han ene gikk det tilsynelatende bra med, men han andre måtte etter å ha prøvd seg i noen minutter kaste inn håndkleet, noe som førte til at ingen ringere enn Osame Sahraoui ble bytta inn etter omlag ti minutters spill.

Sportslig sett var det nok et klart favorittstempel på hjemmelaget i dag, og jeg syntes også de dominerte spillet ute på banen. Noe mål så det lenge ut som om det ikke skulle bli, men ganske nøyaktig fem minutter før pause lyktes det vertskapet å overliste laget fra Loire-deltaet, og det sto 1-0. Eller gjorde det det? Dommeren tok hånda til øret, og det ble noen nervepirrende minutter før VAR-mannskapene bekreftet at målet kunne godkjennes og vi fikk en ny runde jubel fra hjemmefansen.


1-0 sto seg til pause, og jeg fant ut at for å få varmen i meg måtte jeg røre litt på meg. Nede under tribuna ble jeg møtt av noen vanvittige dokøer, men heldigvis var ikke behovet for å bruke sanitærfasilitetene der. Kioskkøene var også ganske avskrekkende, så noen handling orka jeg heller ikke før jeg igjen inntok plassen min på femte bakerste rad.

Etter pause gikk det under tre minutter før ballen igjen lå i nettet, og nå var det Nantes-supporterne som først kunne juble, før jubelen gikk over til piping da dommeren ventet med å gjenoppta spillet. Denne gangen ble beskjeden fra VAR-bua at det hadde vært en offside før målet kom, og dermed ble det annullert. Hjemmefansen jublet som besatte over avgjørelsen.

Nantes hadde nå likevel fått ferten av blod, og så mye friskere ut enn de hadde gjort i første omgang. Vi måtte likevel vente en god stund før de igjen fikk muligheten til å score, men da dommeren i det 69. minutt resolutt pekte på straffemerket foran Lille-keeperen var det likevel en svært god mulighet til scoring som ventet. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og dermed sto det 1-1 i det vi gikk inn i de 20 siste minuttene med fotball.


Mot slutten av kampen så jeg en god del folk som forlot stadion, og jeg må virkelig si at det å dra like før slutt når det står 1-1 og laget ditt jager scoring, det kommer jeg aldri til å skjønne. De som dro gikk likevel ikke glipp av noe i kveld. Noen halvsjanser ble det, men da dommeren avsluttet det hele sto det fortsatt 1-1 og bortefansen kunne juble for ett noe uventet poeng.


Jeg forlot etter å ha bistått et forelsket par med litt fotografering i trappene stadion, og fant veien tilbake til rommet mitt, etter å ha plukket opp en liten mikrobølgemiddag i resepsjonen, bestående av andeconfit og surkål!

Paris FC - FC Martigues 1-2

Etter å ha sittet store deler av jula og irritert meg over at flyprisene til Paris var så høye den første helga på nyåret droppa prisene plutselig en god del, så på kvelden første januar satt jeg plutselig og booket fly, overnattinger og kampbilletter til en fransk fotballhelg. Fredag 3. var det så bare å komme seg grytidlig opp, ta første flybuss til Gardermoen og fly ned til Frankrikes Tromsø. Etter litt lokaltogkluss kom jeg til forstaden Gentilly, og fant fram til hotellet mitt hvor jeg klarte å få sjekke inn tidlig, så jeg etter å ha vært på et bakeri i nabolaget og skaffet meg lunsj kunne ta en aldri så liten blund for å samle krefter til kveldens kamp. Da jeg våknet dro jeg først ut og fant en georgisk restaurant hvor jeg fikk i meg solide mengder kjøtt før jeg igjen sveipet innom hotellrommet og fikk på meg mer klær før jeg ruslet det korte stykket bort til stadionet hvor det skulle være Ligue 2-kamp mellom Paris FC og FC Martigues.


Stadionet, som er oppkalt etter historikeren og universitetsrektoren Sébastien Charléty brukes til en rekke idretter, og etter at jeg hadde fått scannet billetten og kommet meg forbi sikkerhetssjekken innså jeg at jeg burde hatt med teleskop, for på grunn av løpebanene var det laaaangt fra tribuna til banekanten. Stadion brukes for øvrig også til rugby, og fungerer som hjemmelag for union-laget til universitetet, mens det har vært spilt en rekke mesterskapskamper i league-rugby her. Mens jeg ventet på avspark skaffet jeg meg en belgisk vaffel med Nutella i en utrolig uorganisert foodtruck bak tribuna. Jeg inntok deretter plassen min, før det plutselig plinget inn et varsel om et innsjekk i Futbology på stadion. Jammen var ikke TIL-supporter Martin også i Paris, og hadde tatt turen til samme kamp som meg! Vi fant fram til hverandre, og slo av en prat før vi pga ulike billettkategorier gikk hver til vårt for å se første omgang av kampen.


Da kampen startet satt jeg først bare og irriterte meg over at spillertunnelen ikke ble trukket tilbake så den sperret for omtrent alt som skjedde rundt sekstenmeteren foran bortelagets mål. For sikkerhets skyld var det også her det aller meste skjedde, da det var lett å se at mens vertskapet jager opprykk til øverste nivå i fransk fotball hadde det nyopprykka laget fra sørkysten fått et tøft møte med dette nivået og bare tatt ni poeng høsten 2024. Etter ti minutter ble heldigvis hindringene fjernet, akkurat i tide til at jeg fikk se de mørkeblå ta en høyst fortjent 1-0-ledelse i det 13. minutt.


Jeg hadde ikke så langt unna der jeg satt en liten supportergruppering med ganske lav snittalder, mens Ultras Lutetia holdt til i motsatt ende av langsida, en etasje opp, altså på det midterste av de tre nivåene på hovedtribunen. Anført av en svært intens trommis og en capo som trosset kulden og kjørte baris holdt de et svært godt trøkk, noe spillerne absolutt matchet ute på det vinterlige gresset. Tross det solide overtaket, scoringene lot vente seg, og da dommeren sendte lagene i garderoben var det nok en viss frustrasjon ute og gikk over at ledelsen ikke var større enn det ene målet som skilte topplaget og bunnlaget fra hverandre.


Ettersom alt hadde skjedd i «min» ende av banen før pause valgte jeg i pausen å flytte meg bort til motsatt ende og sette meg sammen med Martin. Vi fant oss nå en ledig plass oppe på nivå to, litt bak hjørneflagget, og fikk derfra se gjestene utligne til 1-1 alt før det var spilt halvanna minutt av den andre omgangen. Skulle vi få se et smått sensasjonelt poengtap for vertskapet?

Etter en times spill gjorde Frankrikes svar på Rana FK (Samme navn som hjemkommunen, samme farge, og byens mest kjente severdighet avbildet i logoen) en haug med bytter, noe som ga dem tilbake det overtaket de hadde hatt i første omgang. Likevel, tross angrepsbølge etter angrepsbølge mot nordenden av stadion hvor vi nå satt: Enten ble innleggene for upresise eller så ble avslutningene for dårlige.


Det sto derfor fortsatt 1-1 da vi gikk inn i de siste ti minuttene av kampen, og jeg satt og tenkte at det var helt utrolig at ikke hjemmelaget hadde scoret mer enn en gang. I det 85. minutt raknet det så bak hos de mørkeblå. Etter en ikke spesielt god kontring ble det hele avsluttet med en lobb over keeper, og den ene bortesupporteren jeg så kunne juble som en gal sammen med sine røde og gule helter. 1-2, og en virkelig overraskende trepoenger var innen rekkevidde.

Tross at det ble lagt til hele sju minutter, og at det ble spilt godt over åtte før dommeren til slutt blåste av, så klarte ikke PFC å få ballen i mål flere ganger, og dermed endte kampen med borteseier 1-2. Da dommeren blåste av fikk vi en pipekonsert fra de av hjemmepublikummet som fortsatt var på stadion, og jeg kunne så takke Martin for selskapet og sette kursen tilbake til hotellet via en kiosk som både solgte bananbrus(!) og vaniljecola!



søndag 16. desember 2018

Gobelins - Les Ulis 5-1

De ørten lagene med klær jeg hadde dratt på meg før dagens første kamp hadde nok en del effekt, for jeg var fortsatt i live da jeg busset og trikket sørover til Maryse Hilsz sports center for nok en National 3-kamp. Det hadde etterhvert begynt å regne ganske kraftig, og jeg var ikke bare litt fornøyd da jeg kom fram og oppdaget at det faktisk gikk an å vente innendørs på at kampen skulle begynne.

Da jeg kom ut på tribuna var det først litt uklarhet om hvem som var hvem av lagene. Det var nok ca 50/50 med publikum, men heldigvis hadde hjemmelaget lagnavnet på ryggen, så all tvil ble feid av banen da jeg merket det.

Bortelaget har en talentfabrikk-CV som få andre kan matche. Thierry Henry, Patrice Evra og Anthony Martial er nok de mest kjente i en lang rekke av spillere som har trådt sine barne- og ungdomssko i klubben!

Så til selve kampen. Første omgang ble preget av svært høyt tempo, og jeg tok meg flere ganger i å undres på om kondisen var god nok til at trøkket kunne holde helt inn. Det virket dog som om begge lags forsvar hadde rimelig god kontroll på motstandernes angrep, så ingenting av det som skjedde med kjappe overganger, fikse driblinger og annen moro endte med uttelling. Dette bidro nok til litt frustrasjon, og kombinert med at dommeren hadde lagt lista for hva han tillot ganske høyt ble det etterhvert høy temperatur på banen, til tross for den svært lave temperaturen i lufta.

Lagene gikk til pause med 0-0 på tavla, og jeg og storparten av resten av publikum rømte inn igjen for å prøve å gjenopplive frosne kroppsdeler før andre omgang.

Etter pause var det igjen fullt trøkk ute på banen, og denne gangen tok det bare fire og et halvt minutt før vi endelig fikk en scoring. Det virket som om kommunikasjonen mellom keeper og forsvar hos de blåkledde gjestene brøt totalt sammen, og vips sto det 1-0.

Temperaturen i spillernes hoder var fortsatt høy, og etter en nesten-slåsskamp kom det gule kort i begge retninger. Ikke lenge etter dette utlignet så gjestene til 1-1.

Etter halvspilt omgang ble mitt postulat om at det lønner seg å klarere igjen bevist. En corner fikk aldri den forløsende klareringen, og da endte det med 2-1. Bare minutter senere kom så 3-1 da et stjerneinnlegg fra venstrekanten traff perfekt på en pannebrask foran mål.

Noen minutter senere lå det an til et nytt perleinnlegg fra venstre, men denne gangen grep gjestenes høyreback inn. Faktisk grep han så resolutt inn at dommeren lynraskt stakk armen i baklomma og tok opp det røde kortet! Nå tydet alt på at det var kjørt for Les Ulis.

Som jeg spådde handlet resten av kampen om de neongule. 4-1 kom etter nok et finfint innlegg, og så vidåpent som forsvaret var nå var det bare Les Ulis' keeper som forhindret at det så enda verre ut.

5-1 ble resultatet av et perfekt timet gjennompill hvor han som fikk ballen med seg framover kunne runde keeper, og så legge inn til en bedre plassert kollega som fikk en svært enkel jobb med å pirke ballen i mål.

Dette resultatet sto seg til kampen var over, og i det ufyselige været ble banen tømt for spillere raskere enn jeg noensinne har sett maken til! Også tribuna ble raskt tømt, og jeg hastet til nærmeste burgersjappe for litt næring før trikke- og busseturen tilbake til hotellet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook, tross at ballfangenett foran store deler av tribuna og enorme vannmengder i lufta gjorde fotografering svært vanskelig.

FCM Aubervilliers - Racing Colombes 92 2-1

Etter å ha tilbragt store deler av formiddagen på et busstopp hvor jeg ventet på en buss som tilsynelatende aldri kom, og da den først kom var så overfylt som jeg aldri har sett noen buss være før, inntok jeg en bedre lunsj før jeg stakk innom hotellrommet og dro på meg ørten lag med klær før ettermiddagens utskeielser.

Første kamp var rett bak hotellet, på Stade André Karman, hvor «min» bydels stolthet, Aubervilliers skulle ta imot Racing Colombes 92 til oppgjør på nivå 5.

Før avspark merket jeg at bortelagets spillere varmet opp i svarte t-skjorter med «hvil i fred Mansour» på, og @busemann på twitter kunne fortelle at det var en G12-spiller som hadde gått bort. Fin gest fra A-laget, og det ble også holdt et minutts stillhet fra alle på stadion før kampen ble satt i gang.

Respekten for gjestene tok derimot raskt slutt da dommeren blåste i fløyta. Såvidt over fire minutter ut i kampen kom dagens første mål, og det var hjemmelaget som fikk en eventyrlig mulighet da det først ble gjort en liten miss i forsvaret, og denne ble etterfulgt av en noe tvilsom keeperinngripen.

Tribunelivet var tross det kalde været og den sure vinden upåklagelig. De syngende skarer burde riktignok kanskje kostet på seg en ny megafon, den de hadde spraket mye, og volumet var sånn at jeg forsangerens stemme faktisk overdøvet lyden som kom ut fra megafonen. Ellers dukket det opp en gammel kjenning blant supportersangene:

Det som ikke var en gammel kjenning var derimot det faktum at det var flere av tilskuerne som hadde med seg vannpiper på kamp!

Rett før pause kom 2-0, og i jubelscenene etter scoringen ble han som hadde laget målet så hardt taklet av en lagkamerat at hadde det vært en motstander som gjorde det på ham i selve kampen hadde han nok fortsatt ligget nede. I dette tilfellet, derimot, så bare spratt han rett opp igjen.

Etter årets siste prat med Schau og Aune kom andre omgang i gang. Telefonsamtalen hadde gjort meg så kald på fingrene at jeg trodde de skulle falle av, men etter hvert livnet de utrolig nok til igjen.

Utover i omgangen hadde begge lag flere store sjanser, men det var nok hjemmelaget som hadde de største, uten at det førte til flere mål for dem. Mål ble det derimot for gjestene, som under to minutter før utløpet av ordinær tid fikk reduseringsmålet de så lenge hadde prøvd seg på og de kunne dermed sette i gang et veritabelt stormløp på jakt etter utligning.

Noen utligning ble det ikke. Kampen endte 2-1, og jeg kunne haste videre på jakt etter nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

lørdag 15. desember 2018

L'Entente SSG - Le Mans FC 0-0

Lot meg for noen uker siden rive litt med, og booket meg en groundhoppinghelg i Paris like før jul. Etter en relativt begivenhetsløs reise ankom jeg CDG bare noen få minutter forsinket, fant ut hvordan jeg skulle komme meg til hotellet, og inntok togstasjonen. Togene var selvsagt noe forsinket, og da jeg gikk av fant jeg ingen taxier, så da jeg endelig var ferdig med å installere meg på det relativt enkle hotellrommet var det bare knappe ti minutter til avspark.

Jeg fikk resepsjonisten til å bestille meg en taxi, gikk ut for å vente, og fant ut at jeg skulle trippelsjekke at ikke kampen var utsatt eller noe. Det viste seg å være et sjakktrekk! Kampen jeg lenge hadde planlagt å se var utsatt, men takket være Groundhopper-appen og litt lynkjapp facebook-bruk fant jeg ut at det var en annen kamp også innen rekkevidde, og denne var ikke utsatt. Klarte å forklare taxisjåføren hvor jeg skulle, og kom fram til Stade Michel Hidalgo, oppkalt etter den legendariske landslagstreneren som ledet Frankrike til EM-gull i 1984, et drøyt kvarter ut i første omgang. Med innsjekk i appen hadde jeg nå sett fotball i ti land!

Da jeg kom inn på stadion ble jeg først møtt av deilig frityrlukt, før jeg entret tribunen og fikk se en gjeng på omlag 10 syngende supportere som i tillegg til å synge og rope hadde to trommer de mishandlet på forferdelig vis!

Også bortelaget, som kjempet i toppen av tabellen, hadde med seg en del supportere, og når det en sjelden gang ble stille hos hjemmesupporterne syntes jeg jeg hørte noe lyd fra andre sida av banen også.

I pausen måtte jeg teste hva det var som lukta frityr, og det var selvsagt pommes frites som ble laget. Jeg klarte på mystisk vis å få kjøpt et beger (Tror dealen egentlig var at man skulle kjøpe en frites-bong et annet sted på stadion, og så bytte dette mot et beger med frites i bua etterpå). Nydelig godt, spesielt med masse deilig majones på!

Selve det som skjedde på banen var det ikke stort å fortelle om. Det sto 0-0
da jeg kom, og det gjorde det også da jeg gikk. Gjestene fra ræserbilbyen hadde nok de største sjansene, blant annet da keeper først gjorde en skikkelig tv-redning, og den påfølgende corneren ble headet i stanga!

Også hjemmelaget hadde noen sjanser, men det endte som sagt målløst, noe jeg mistenker at de blåkledde fra nordvest-Paris var mer fornøyde med enn hva de tilreisende var.

Returen til hotellet i Aubervilliers-bydelen gikk helt fint, og da jeg var like rundt hjørnet fra resepsjonen fant jeg en pizzeria hvor jeg stakk innom for å plukke opp en liten pizza. Det skal jeg ikke gjøre i morgen. Makan til trasig pizza er det lenge siden jeg har sett!

Litt flere bilder kan du se på facebook.