søndag 16. desember 2018

Gobelins - Les Ulis 5-1

De ørten lagene med klær jeg hadde dratt på meg før dagens første kamp hadde nok en del effekt, for jeg var fortsatt i live da jeg busset og trikket sørover til Maryse Hilsz sports center for nok en National 3-kamp. Det hadde etterhvert begynt å regne ganske kraftig, og jeg var ikke bare litt fornøyd da jeg kom fram og oppdaget at det faktisk gikk an å vente innendørs på at kampen skulle begynne.

Da jeg kom ut på tribuna var det først litt uklarhet om hvem som var hvem av lagene. Det var nok ca 50/50 med publikum, men heldigvis hadde hjemmelaget lagnavnet på ryggen, så all tvil ble feid av banen da jeg merket det.

Bortelaget har en talentfabrikk-CV som få andre kan matche. Thierry Henry, Patrice Evra og Anthony Martial er nok de mest kjente i en lang rekke av spillere som har trådt sine barne- og ungdomssko i klubben!

Så til selve kampen. Første omgang ble preget av svært høyt tempo, og jeg tok meg flere ganger i å undres på om kondisen var god nok til at trøkket kunne holde helt inn. Det virket dog som om begge lags forsvar hadde rimelig god kontroll på motstandernes angrep, så ingenting av det som skjedde med kjappe overganger, fikse driblinger og annen moro endte med uttelling. Dette bidro nok til litt frustrasjon, og kombinert med at dommeren hadde lagt lista for hva han tillot ganske høyt ble det etterhvert høy temperatur på banen, til tross for den svært lave temperaturen i lufta.

Lagene gikk til pause med 0-0 på tavla, og jeg og storparten av resten av publikum rømte inn igjen for å prøve å gjenopplive frosne kroppsdeler før andre omgang.

Etter pause var det igjen fullt trøkk ute på banen, og denne gangen tok det bare fire og et halvt minutt før vi endelig fikk en scoring. Det virket som om kommunikasjonen mellom keeper og forsvar hos de blåkledde gjestene brøt totalt sammen, og vips sto det 1-0.

Temperaturen i spillernes hoder var fortsatt høy, og etter en nesten-slåsskamp kom det gule kort i begge retninger. Ikke lenge etter dette utlignet så gjestene til 1-1.

Etter halvspilt omgang ble mitt postulat om at det lønner seg å klarere igjen bevist. En corner fikk aldri den forløsende klareringen, og da endte det med 2-1. Bare minutter senere kom så 3-1 da et stjerneinnlegg fra venstrekanten traff perfekt på en pannebrask foran mål.

Noen minutter senere lå det an til et nytt perleinnlegg fra venstre, men denne gangen grep gjestenes høyreback inn. Faktisk grep han så resolutt inn at dommeren lynraskt stakk armen i baklomma og tok opp det røde kortet! Nå tydet alt på at det var kjørt for Les Ulis.

Som jeg spådde handlet resten av kampen om de neongule. 4-1 kom etter nok et finfint innlegg, og så vidåpent som forsvaret var nå var det bare Les Ulis' keeper som forhindret at det så enda verre ut.

5-1 ble resultatet av et perfekt timet gjennompill hvor han som fikk ballen med seg framover kunne runde keeper, og så legge inn til en bedre plassert kollega som fikk en svært enkel jobb med å pirke ballen i mål.

Dette resultatet sto seg til kampen var over, og i det ufyselige været ble banen tømt for spillere raskere enn jeg noensinne har sett maken til! Også tribuna ble raskt tømt, og jeg hastet til nærmeste burgersjappe for litt næring før trikke- og busseturen tilbake til hotellet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook, tross at ballfangenett foran store deler av tribuna og enorme vannmengder i lufta gjorde fotografering svært vanskelig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar