Östers IF - Örebro SK 3-3

Etter å ha forlatt kampen i Jönköping gikk ferden i høy hastighet videre sørover gjennom vestre Småland. Etter drøyt halvannen time kom vi til Växjö, hvor det pågikk en storstilt folkevandring i retning byens ishockeyarena. Det var ikke dit vi skulle, vi tok oss derimot til sørenden av byen, og fant relativt enkelt en parkeringsplass i nærheten av kunstgressbanen i bydelen Teleborg, hvor det skulle spilles gruppespillkamp i den svenske cupen mellom Öster og Örebro ettersom hjemmelagets stadion (hvor jeg var i fjor) ikke er spesielt vintervennlig.

Jeg hadde skaffa meg fotoakkreditering her, så mens Martin og Mattis forsvant i retning tribuna vi til vår store overraskelse oppdaga var her fikk jeg utlevert et adgangskort og en orange vest. Jeg så meg litt rundt på anlegget, hvor hjemmefansen hadde inntatt nevnte tribune, mens de omlag 60 tilreisende fra Närke var plassert på den ene kortsida. Det runget sanger i begge retninger, og det ble raskt tydelig hvem som var lagenes hovedrivaler da vi først fikk høre Örebro-supporterne beskylde sine motstandere for å være en «sämre klack» enn Degerfors, mens hjemmefansen kjapt repliserte med tilsvarende beskyldninger knyttet til Smålands-rivalene Kalmar.

Da kampen skulle starte valgte en Öster-supporter å futte av et pulverapparat på tribuna som et slags alternativ til pyro. Jeg tror ikke jeg syntes dette var noen forbedring på noen som helst måte, det eneste måtte kanskje være at støvskyen la seg noe raskere enn pyrorøyk har en tendens til å gjøre.

Ute på kunstgressmatta var det innledningsvis ganske åpent, men hjemmelaget kom til en pangstart da en corner etter fem minutters spill endte i nettet bak gjestenes målvakt etter det det må være lov å si at var en litt utrygg inngripen fra ham. 1-0 sto det iallfall!

Örebro med sin nye trener Rikard Norling (Som jeg så et annet sted i fjor, og som folk med god hukommelse vil huske fra Bergen for noen år siden) ble likevel ikke overkjørt på noen måte. Det var nok derfor et ekstra hardt slag for de hvite og svarte da de igjen slapp inn mål på et hjørnespark i det 19. spilleminutt. 2-0, og veien tilbake så veldig lang ut.

Bortefansen skal ha all ære for at de aldri ga opp, men der de sto i friluft uten noe tak ble det en tøff jobb å skulle overdøve de tallmessig overlegne hjemmesupporterne, som også fikk litt ekstra hjelp av taket over tribuna der de hadde tatt plass.

2-0 sto seg til pause, og til vår store irritasjon var det bare mulig å betale med swish i kiosken. Hvor vanskelig er det egentlig å ha en kortautomat tilgjengelig?

Etter pause viste det seg raskt at Örebro ikke hadde tenkt å legge seg på rygg uten kamp. Bortelaget kjempet på som besatte, og etter knapt sju minutter traff ballen en arm i feltet. Straffe, og 2-1 med 52:20 både på min stoppeklokka og på stadionuret.

Det meste fortsatte å handle om ÖSK, og det var absolutt ikke ufortjent da de etter nok en hands kunne utligne til 2-2 med såvidt over et kvarter igjen, altså igjen etter et straffespark.

Det så egentlig ut som om vi gikk mot et uavgjort resultat (Ettersom dette er et gruppespill i cupen, så blir det ikke som i normale cuper automatisk ekstraomganger ved uavgjort), da det utrolige skjedde. For tredje gang denne lørdags ettermiddagen traff ballen en arm i feltet foran Östers målvakt, og for første gang i kampen kunne Örebro-fansen og -spillerne juble for å ha tatt ledelsen. Med 2-3 i målprotokollen og 87:50 på klokka ble det rett og slett for meget for gjerdet foran bortefeltet!

Flere av hjemmefansen begynte å forlate stadion, men som erfarne fotballfolk vet: Man skal ALDRI gå før kampen er ferdig. Omtrent i det vi gikk inn i overtiden endte en kollisjon mellom en av smålendingenes angrepsspillere og gjestenes målvakt med at dommeren for fjerde gang i kampen pekte på straffemerket, nå i motsatt ende av banen. Heller ikke nå ble det gjort noen feil, og de fem gjenstående overtidsminuttene skulle spilles med 3-3 på tavla.

Tross mye press, det ble ikke flere scoringer, og etter en litt treg førsteomgang hadde vi fått en helt vanvittig andreomgang som førte til 3-3 som sluttresultat, og ett poeng på gruppetabellen i cupen til hvert av lagene.

Jeg fant tilbake til mine medsammensvorne, og mens vi tuslet mot bilen igjen hørte vi hjemmefansen komme med noen ikke spesielt hyggelige tilbakemeldinger til dommertrioen som var på vei til garderoben. Selv satte vi igjen kursen mot Skara, avbrutt av litt mat og trivelig samvær på veien, før vi litt etter midnatt igjen inntok vår leide bolig for å samle krefter til turens siste dag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Öster - Elfsborg 0-1

Etter å ha forlatt den tidlige kampen jeg hadde sett ventet halvannen times kjøring gjennom Småland i retning Växjö. Her fant jeg fram til bydelen hvor stadion ligger, fant en parkeringsplass, og tuslet via en liten kikk på det gamle stadionet bort mot borteinngangen til åstedet for Allsvenskan-matchen mellom nyopprykkede Öster og mitt kjære Elfsborg.

Før jeg kom meg inn og tok panoramabildet du ser over her måtte jeg forsere en helt forferdelig kø. Öster kjørte et voldsomt kontrollregime i inngangen, og køen gikk saakte framover. Jeg begynte å bli bekymret for om jeg ville være på plass i tide til kampstart, men heldigvis, litt over ti minutter før det skulle brake løs hadde jeg funnet meg en plass i forreste rekke på kortsida.

Ved innmarsj ble det kjørt en helt vill kaostifo med kasteruller, blussing og masse flagging. Herlig å være en del av dette gulsvarte koket! Et lite minutt på overtid pga rydding av greiene som var kastet mot banen kom så kampen i gang, og det var bare å renske halsen og synge som besatt.

Etter noen minutter ble min sidemann med det store Elfsborgsläktaren-flagget sliten av flagginga og spurte om jeg kunne avløse ham litt. Jeg er jo ikke akkurat fremmed for litt flagging, så denne utfordringa tok jeg på strak arm. Da han nesten en halvtime senere spurte om jeg ikke ble sliten måtte jeg som sant var si at dette var ingenting, jeg hadde definitivt prøvd flagging under verre forhold med mitt lag hjemme i Norge, Tromsø.

Tross god innsats fra tribuneplass, det sto fortsatt 0-0 da lagene gikk i garderoben, men jeg hadde en følelse av at Elfsborg hadde mer inne enn det de hadde fått ut i første omgang.

I andre omgang kasta jeg jakka, og fortsatte å flagge, og i det 52. minutt fikk di gule et hjørnespark. Sebastian Holmén (som jeg besøkte barndomsklubben til i fjor) satte ballen i nettet, og man kan på videoen til svenske Max se meg rive opp flagget litt til høyre for mål og feire 0-1-ledelsen!

View this post on Instagram

A post shared by Sports on Max 🇸🇪 (@sportsonmaxse)

Etter dette fortsatte vi fra tribuneplass å støtte Eleganterna, gjennom en del press fra hjemmelaget, gjennom en del misbrukte sjanser til å øke ledelsen, gjennom fem lange overtidsminutter, og da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 0-1, og vi kunne glade feire tre poeng sammen med spillere og støtteapparat.

I tillegg til at jeg hadde fått fullført allsvenskan igjen (Jeg fikk den jo også komplett mot Sirius i fjor), så var det rørende å høre at i det jeg forlot stadion og gikk mot bilen, så var det fortsatt en gjeng som sto igjen på stadion og sang for lagkaptein Johan Larsson som har vært ute av laget en god stund.

På plass i bilen ventet en seks timers kjøretur tilbake til Oslo, men denne ble gjort lettere ikke bare av Elfsborgs seier, men også av at TIL klarte å putte to mål på overtid på Ekeberg så også Gutan kunne ta med tre poeng hjem.