Sirius - Elfsborg 4-1

Etter lørdagens utskeielser startet jeg søndagen med å komme meg sørover i den svenske hovedstaden igjen, og innta en førsteklasses brønsj tilberedt av min Elfsborg-vennine Annicas samboer. Etter også å ha fått introdusert hennes ettårige tvillinger for konseptet «nordmann» ble hun så med meg på ferd mot Uppsala, hvor vi spaserte fra togstasjonen til stadion for å se allsvenskankamp mellom Sirius og Elfsborg.

Vel inne på stadion kunne jeg stolt sjekke inn i Futbology-appen, og få badge for å ha fullført Allsvenskan. Dette var nemlig det siste stadionet jeg mangla av de 14 arenaene som brukes i ligaen i år, så nå er det bare å vente spent på hvem som kommer opp til neste år og om det da må kompletteres igjen.

Dagens bortefølge var kanskje litt mindre enn de jeg hadde opplevd med IFE før, noe som kanskje var litt forståelig i en hektisk høst med Europakamper tett i tett. At Uppsala også er den mest langreiste destinasjonen for Elfsborg-supporterne spilte nok også inn, men de som var der leverte absolutt. Før avspark fikk jeg også hilst på Glenn (som tross navnet ikke kommer fra Göteborg), og det var bare god stemning på kortsida på det sjarmerende stadionet.

Den gode stemninga ble etter avspark raskt enda bedre. Etter et par smånervøse startminutter eksploderte vi gulkledde i glede da danske Holten satte inn 0-1 i det sjuende minutt!

Dessverre klarte ikke Elfsborg-spillerne å gjenskape det de hadde prestert mot Roma i Europa League torsdagskvelden før. Forsvaret slapp stadig de blåsvarte til sjanser, men heldigvis fikk hjemmefansen lov å konsentrere seg om å kreve en redningsaksjon for det brannskadde Ungdomens hus i Uppsala.

Noen minutter før pause var det dessverre slutt på moroa for oss som heiet på «di gule». Sirius utlignet, og det sto fortsatt 1-1 da lagene gikk i garderoben til pause.

Jeg prøvde å berolige en bekymret Annica med at trener Hiljemark garantert kom til å ta de rette grepene i pausen, men da spillerne kom ut på kunstgresset igjen var det umiddelbart få tegn til bedring å se. Sirius var helt klart det førende laget, men jeg håpet fortsatt på bedring da Elfsborg etter en times spill gjorde et trippelbytte.

Byttet viste seg dessverre å hjelpe akk så lite. Sirius gikk nesten umiddelbart etter at spillet var satt i gang igjen opp i 2-1, før de ti minutter senere økte ledelsen til 3-1. Gultrøyene fikk litt ny energi da «Frickadona» ble byttet inn med et kvarter igjen, men heller ikke han klarte å utrette noen mirakler, og med ti minutter igjen av ordinær tid kom også 4-1. Ydmykelsen var nær total.

Da dommeren etter fire minutters overtid blåste av kampen kunne over fem og et halvt tusen hjemmefans glade synge at «vi är bättre än Roma», mens jeg skuffet måtte innse at min komplettering av Allsvenskan ikke ble så gledelig som jeg hadde håpet. 

Jeg takket Annica for selskapet, og hastet avgårde mot toget, fant igjen bagasjen min i en oppbevaringsboks, og hoppet på et tog mot Arlanda. Her klarte jeg utrolig nok både å få sendt kofferten og å komme meg gjennom sikkerhetskontrollen, før jeg kom meg på et fly tilbake til Norge.

Alt i alt en fremragende groundhoppinghelg i Stockholm, men altså en litt kjedelig supporteropplevelse på det som skulle vært prikken over i-en. Som før vil jeg uansett anbefale alle å dra og se svensk fotball når de har muligheten!