Ved å sjekke inn her fikk jeg endelig fullført OBOS-ligaen, og som en uventet bonus fikk jeg også badge for å ha fullført Toppserien for kvinner, ettersom Åsanes damelag også spiller her. Etter at myntkastet var tatt tok jeg meg ned en av de mange trappene i forkant av den imponerende hovedtribunen på det ganske nyetablerte stadionet, og fikk se kampen komme i gang akkompagnert av litt pyro fra bortefansen.
Jeg hadde på forhånd ventet at kampen ute på banen kunne komme til å bli ganske jevn, men tribunekampen hadde jeg virkelig ventet at gjengen fra Sørlandet skulle komme seirende ut av. Innledningsvis leverte de gulsvarte virkelig bra fra tribunen, mens dem de var der for å støtte kanskje ikke virket like bra ute på banen i sine blå reservedrakter. Hjemmefansen var på sin side kanskje et lite hakk eller to over det jeg hadde forventet, mens de orangekledte ute på kunstgresset faktisk tidlig tok styringen i kampen uten på noen måte å framstå overbevisende.
Kampen bølget fram og tilbake gjennom omgangen, og det virket etterhvert som om den energien Start-supporterne hadde vist innledningsvis begynte å forsvinne litt etter litt, mens Åsanes «Martyrene» på sin side virket både sterkere og mer koordinerte etter som kampen forløp.
Det sto likevel 0-0 da dommeren sendte lagene til pause, og mens deltakerne på dagens barnecup utenfor stadion ble tatt inn på banen for å få sine premier utlevert dro hjemmefansen i gang «Jesus elsker alle barna». I pausen kom plutselig selveste Sindre iført en Pyro & Pivo t-skjorte bort og hilste på, så vi fikk tatt en liten groundhopping-prat før kampen fortsatte og jeg igjen karret meg ned en trapp for å fotografere litt. Siden jeg hadde sittet på tribuna hele pausen gikk jeg nå bort til borte-kiosken hvor køen hadde roet seg ned og skaffet meg en vaffel, som tross at jeg var skrubbsulten i beste fall kan kategoriseres som vomfyll.
Med et drøyt kvarter igjen av kampen hadde jeg begynt å frykte at oppgjøret skulle bli målløst, og da Åsane misbrukte en gigasjanse til å score ble ikke frykten noe mindre. Mens Åsanes supportere terget de tilreisende med en runde «Er det alltid like stille over der?» og fikk svar på tiltale med en ganske imponerende kraftig «Gi meg en S, gi meg en T, [osv.]» fortsatte begge lag å ikke produsere allverden.
Plutselig, i det klokka akkurat hadde passert 81 spilte minutter, fikk Steffen Lie Skålevik satt ballen i mål til 1-0! De fleste på stadion var ekstatiske, mens bortefeltet fortvilte. Dagens kamp var et bunnoppgjør hvor en seier ville vært verdt mer enn de tre poengene, og nå var seieren i ferd med å gå til Åsane! Start prøvde febrilsk å komme tilbake, men da kampen ble blåst av etter noen minutters overtid sto det fortsatt 1-0, og dermed måtte skuffede sørlandske spillere takke sine fans for støtten, mens hoppende glade vestlendinger jublet sammen med sine supportere.
Jeg forlot stadion, fant fram til en burgersjappe og tok med meg et svært godt måltid tilbake til overnattingsstedet hvor det ble fortært før det var tid for å samle krefter til søndagens kamp og hjemturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar