Etter å ha forlatt kampen på Hansnes ble jeg dumpa ved hotellet mitt hvor jeg satte fra meg kameraene og sånt og deretter travet avgårde oppover mot Alfheim (Eller Romssa Arena, om du foretrekker sponsornavn på stadioner). Her var jeg innom Store stå pub og hilste på kjentfolk, før jeg inntok felt L, klar for å se eliteseriekamp mellom Tromsø og Rosenborg.
Spenningen på hele stadion var stor, skulle TIL klare å reise seg igjen etter nedturen 16. mai, og en generelt elendig sesongstart? Forza Tromsø hadde på forhånd bedt flest mulig være på plass alt fra ca 1830 for å vise støtte til laget gjennom oppvarminga. Jeg hadde varmet opp med en liten prematch-Mydland, og var tildelt ett av de store flaggene på feltet, og det var om jeg skal si det selv slettes ikke så verst trøkk mens spillerne klargjorde muskulaturen og hodene.
Skjønt klargjorde hodene? Da kampen kom i gang 1915 lurte vi på om noen hadde satt ut et rykte i garderoben om at avspark ikke var før 1930? Det tok ca 25 sekunder før ballen lå i nettet bak TILs danske keeper, og akkurat der og da så det virkelig ut som om elendigheten ingen ende ville ta for de rødhvite!
Det begynte deretter å snø ganske så tett, og jeg fikk noen rapporter om tv-bilder som ga assosiasjoner til justering av tv-antenner på åttitallet (de som er gamle nok, de vet hva jeg snakker om). På supporterfeltet fortsatte vi likevel å synge, hoppe, flagge, klappe og rope, men foreløpig uten allverdens respons ute på kunstgressmatta.
Vi begynte å nærme oss pause da en RBK-spiller ble felt innenfor sekstenmeteren til Tromsø, og dermed gikk vi fra vondt til verre. Straffen ble satt i mål, og det sto 0-2.
Med 2-0 på tavla da lagene gikk i garderoben ble det et lite krisemøte blant noen av aktørene på tribuna. Hvordan skulle vi agere dersom andre omgang viste seg å bli like elendig som den første hadde vært? En plan ble lagt, men samtidig viste det seg at spillerne hadde hatt sitt eget lille krisemøte i garderoben, og heldigvis skjedde det ting som følge av det!
Det hadde blitt gjort et par bytter i pausen, men når man så på laget nå skulle man nesten tro alle 11 hadde blitt byttet ut. Etter tre minutter vant man et frispark i farlig posisjon, og vi kunne nesten ikke tro det da et presist innlegg fra Runar Norheim ble ekspedert videre i mål til 1-2 av Vegard Erlien.
Jubelen hadde knapt lagt seg før vi på ny fikk frispark nesten på samme sted, og under over alle undre: Denne gangen traff innlegget fra samme mann hodet til Vetle Skjærvik, og igjen gikk ballen i mål! 2-2, og vi lurte på om det faktisk skulle lykkes å få noe ut av en kamp hvor førsteomgangen hadde vært så krise?
Spillet jevnet seg igjen noe ut, men nå så TIL faktisk ut som et fotballag, og oppildnet av vår energiske support øynet vi stadig håp. I det 78. minutt kom så gledeseksplosjonen! Igen var det Runar Norheim som sto bak, men denne gangen i åpent spill og ikke som resultat av en dødball. Ballen ble slått inn, traff Jens Hjertø-Dahl som fyrte av, og vi fikk se et PERFEKT treff i krysset! 3-2!
Tromsø-gutten Jens Hjertø-Dahl (født 2005) scorer det viktigste TIL-målet siden Arne Vidar Moens ikoniske mål i 2003 og jubler selvsagt sammen med den 12. mann @ForzaTromso ! pic.twitter.com/tDNo18QQC3
— Magnus Joki Arild (@MagnusJokiArild) May 20, 2024
Gledesscenene etterpå var enorme, men nå ventet et lite kvarter med nervøsitet. Skulle RBK klare å slå tilbake og frarøve oss sesongens andre trepoenger? Det var bare en ting for oss på tribuna å gjøre for å motvirke dette: Syng, syng, syng! Dette lot til å virke, etter tre lange overtidsminutter ble det klart at sluttstillinga var 3-2, og ingen trengte å ta stilling til om noen av kriseplanene som ble lagt i pausen måtte iverksettes.
Etter litt jubling og nedpakking av utstyr tok jeg deler av FT13 Senior med meg på kebabsjappe, før jeg inntok hotellet og sovnet før jeg hadde kledd av meg sokkene, men heldigvis våknet klokka 0230 så jeg fikk satt på vekking klokka 4 med mål om å komme meg på et fly sørover igjen etter en svært vellykket Tromsø-tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar