Endelig var dagen kommet! To av de tre divisjonene jeg ennå ikke hadde fullført på de tre øverste nivåene i norsk herrefotball skulle fullføres. Jeg forlot mitt midlertidige bosted og kom meg igjen litt vest for Bergen, men ikke like langt ut som sist. Litt sør for midten av øya Litlesotra parkerte jeg og inntok stadion hvor det skulle spilles andredivisjonskamp mellom Sotra og Lysekloster.
Dette var altså siste stadion jeg manglet å besøke i 2. divisjon avdeling 1, så da jeg sjekket inn i Futbology-appen kunne jeg juble for å få badge for «fullført liga». Ellers lot jeg meg umiddelbart etter ankomst imponere av et tog av syngende og flaggende supportere for hjemmelaget. Dette hadde jeg virkelig ikke ventet å se på dette nivået!
Inne på stadion fikk jeg utdelt en selvlysende vest, og slo i hjel ventetida med å bivåne de unge supporternes forberedelser til kamp. Det hang opphengstråder for tifo i taket over feltet der de hadde plassert seg, så jeg forventet at da kampen kom i gang ville vi få se noe kunst. Det var også verdt å nevne at et par Lysekloster-spillere med fortid i Sotra fikk høre litt av hvert da de entret kunstgresset.
Joda, etter at US Air Force hadde hatt en flyover som nesten ga SuperBowl-stemning (Selv om det «bare» var en Hercules og ikke en skvadron Thunderbirds) kom det opp en Tommy og Tigern-inspirert tifo, og beskjed om at «Fotball spilles best på øyen», samt litt blussing og synging.
Synging ble det for øvrig imponerende mye av utover i kampen, men lenge uten at det hjalp så veldig mye ute på banen. Riktignok startet Sotra svært bra, men så overtok Lysekloster mer og mer, og det toppet seg da karene som for anledningen stilte med røde shorts fikk et stolpetreff der ballen etterpå trillet på tvers langs mållinja før den forsvant ut på motsatt side av målet.
Når et lag har en god periode uten å score er det en ting som ganske ofte skjer: Motstanderne scorer. Etter 38 minutter av kampen skulle dette vise seg å være tilfelle også her. Sotra fikk satt ballen i mål til 1-0, og supporterfeltet fikk virkelig en energiboost! (Videoen her er satt sammen av ulike klipp fra hele kampen)
1-0 sto seg til pause, og jeg konkluderte med at de gratis pølsene divisjonssponsoren sto for neppe var verdt køen jeg måtte stå i for å få dem, så jeg sto over denne gangen.
Etter pause gjorde gjestene flere bytter, og da vi passerte 70 spilte minutter hadde alle fem byttene blitt gjort. I det 73. minutt endte et hjørnespark så med utligning til 1-1 uten at jeg skal si noe om det var byttene som var skyld i dette.
Sotra hang nå litt i tauene, og da 1-2 kom i det 82. minutt ble jeg når sant skal sies ikke veldig overrasket. Dette hadde ligget i lufta ei stund.
Tross at de pumpet alt de hadde oppover, og også sendte målvakten opp på noen dødballer på overtid, flere mål fikk vi ikke, så da dagens nordnorske dommer så på klokka før hun blåste av kampen sto det fortsatt 1-2. Mens de lyseblå fortvilte og gjestene jublet stormet jeg ut av stadion og inntok en kokvarm bil før jeg satte kursen videre mot dagens neste kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar