Det var et ganske ufyselig vær, så da jeg ved ankomst så at det var tribune med tak over ble jeg veldig lettet, og jeg fant meg en plass å sitte der jeg kunne konsumere takeaway-vårrullene jeg hadde fått tak i rett før kamp.
Da kampen ble sparket i gang hadde jeg fått selskap av rundt 70 andre som klumpet seg sammen under taket, og pressens mann på stedet så heller mellomfornøyd ut da han trasket vekk fra tribuna og stilte seg på kortsida av banen for å prøve å fotografere litt. Selv fant jeg ut at eventuell banekantfotografering fikk vente til regnet eventuelt roet seg litt, så jeg ble sittende, og knipset bilder trygt plassert under taket.
Ute på kunstgresset var det hjemmelaget som kom best i gang, men da vi nærmet oss ti spilte minutter og de ikke hadde produsert noe særlig tross et spillemessig overtak begynte jeg å mistenke at de fort kunne få seg en kalddusj. Det viste seg dog raskt at gjestene virket enda mer tannløse, og jeg begynte nesten å frykte at scorings-streaken min (Sist jeg så en 0-0-kamp var i november 2020) skulle ryke.
I det 19. minutt fikk så de rødkledde et par enorme sjanser, men til slutt fikk en av dem muligheten til å fyre av ganske upresset fra litt distanse, og vips sto det 1-0, noe som absolutt ikke var ufortjent.
Ganske nøyaktig ti minutter etter dette kom også 2-0, etter at en forsvarsspiller tapte en skulderduell, og avslutningen på presist vis ble plassert mellom beina på keeper.
Rett før pause dukket så Simen Prag (Kjent fra hyppig omtale i Kald Kaffe-podkasten) opp, bærende på en bag. Da dommeren blåste og det fortsatt sto 2-0 åpnet han bagen og fisket ut en hvit duk, en bløtkake, noen bokser Urge og glass med stett. Her skulle det feires bursdag! De som satt nærmest ble også invitert inn i selskapet, og det viste seg at han som satt rett bak oss faktisk var styreleder i fotballgruppa i Lyngdal IL.
Andre omgang ble dermed mye preget av bursdag og prat om banehopping, fotball i Agder og annet morsomt, og ikke så mye av fotografering og den pågående fotballkampen. Med 58:30 på stoppeklokka ble det scoret et 3-0-mål, Lyngdals gode sjuer «Ibbi» ble tildelt bestemannspris, og helt på tampen av kampen fikk en av lyngdølene et skudd i hodet som gjorde at han gikk rett ned for telling. Han kom seg heldigvis på bena igjen, men måtte ta turen rett i garderoben.
Etter noen minutters overtid ble kampen avsluttet, og det sto fortsatt 3-0. Jeg takket igjen Simen for en fremragende feiring (og jeg vil bare si at hadde du antydet at dette skulle skje, så skulle jeg valgt kampen på Justvikbanen i stedet så du hadde sluppet å kjøre halve Sørlandet på tvers!), tok farvel med de lokale jeg hadde snakket med, og satte kursen tilbake til fylkeshovedstaden. På veien var jeg millimetre fra å kjøre på et rådyr, men på mirakuløst vis gikk det bra, så både jeg og rådyret kom oss helskinnet til sengs.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar