Bjørgan - Fosen 3-1

Etter en fin liten kjøretur fra dagens første kamp kom jeg etterhvert fram til Bessaker, hvor jeg skulle se kamp nummer to for dagen (Jeg svingte først over kommunegrensa til Osen og pissa, så jeg kunne si at jeg hadde vært i den kommunen også). Etter å ha skiftet på meg tørre og varme ullsokker, samt lurt på meg noen fler lag med klær, og fått i meg noen livgivende Polarbröd var jeg igjen klar, og gikk ut av bilen for å se sjettedivisjonsoppgjøret mellom Bjørgan og FK Fosen.

Ved ankomst ble jeg invitert inn på klubbhuset mens jeg ventet på at kampen nærmet seg, og fikk her se en imponerende rekke klubbvimpler, hvor kanskje Ham-Kam sin var den mest overraskende å finne der inne. Jeg fikk også overrakt en flott «Heia Bjørgan»-t-skjorte, som det dessverre ikke var værforhold for å bruke denne kvelden. Det regnet nemlig. Mye. Veldig mye, og ifølge Yr skulle det fortsette med det hele kvelden, så her var det bare å stålsette seg og prise seg lykkelig for at man er vanntett.

Da klokka tikket mot seks marsjerte lagene inn på den flotte gressbanen med det som må være en av landets aller vakreste beliggenheter, omgitt av en eim av tigerbalsam. Begge lag hadde en miks av unge og godt voksne spillere, så her virka det som om ting kunne gå alle veier. Så man på tabellsituasjonen, så var det nok gjestene som var favoritter, men i havgapet kan allting skje.

Fra avspark var det ganske jevnt, og ikke mulig å se at det ene lag var noen favoritt. Favorittstempelet ble nok enda mindre da hjemmelaget i det tiende spilleminutt utnyttet at Fosen-keeperen hadde kommet litt ut fra mål, og sendte avgårde en lang chip som endte i nettet. 1-0, og stor jubel blant flesteparten av de rundt førti frammøtte.

Vel fem minutter senere var det FK Fosen sin tur til å juble, men denne jubelen fikk en brå slutt da dommeren hevet armen og markerte for offside.

Med tjuefire og et halvt minutt tilbakelagt av kampen fikk så hjemmelaget et hjørnespark som ble konvertert til scoring, og ledelsen var økt til 2-0. Skulle vi få en underdogseier i fjæra?

Etter rundt en halvtimes spill hadde temperaturen begynt å stige. Ikke i lufta, der var det fortsatt 5-7 grader og godt gammeldags migregn, men det var tydelig at flere av spillerne begynte å bli litt hete i toppen, og etter ei noe ufin takling var det flere som fikk et voldsomt behov for å markere seg og dytte og kjefte litt. Gemyttene roet seg heldigvis snart, men det var tydelig at seieren her betød mye.

Ikke uventet var det laget som lå under som virket mest frustrerte, og da hjemmelaget med 35 minutter på klokka satte inn 3-0 og målscoreren feiret på Cristiano-vis ble ikke frustrasjonen noe mindre. 

Dette preget i stor grad de siste ti minuttene inn mot hvilen, og det var lite kvalitetsfotball å se nå. I pausen kjøpte jeg en vaffel, som like etterpå ble forsøkt vristet ut av hendene mine av ei vindkule. Jeg slapp heldigvis unna med en vrengt paraply, og skyndte meg å fortære bakverket før naturkreftene fikk overtaket.

I andre omgang virket det som om vertskapet hadde bestemt seg for at dette skulle de ikke rote bort, og de virket å ha ganske god kontroll de første ti minuttene. Det som da skjedde var at den defensive strategien slo feil ved at en ulovlig felling fant sted inne det noe utydelige sekstenmeterfeltet (Speaker hadde flere ganger beklaget at det regnet så mye at markeringene ble borte), og det ble dømt straffe. Straffen ble smelt i mål, og vi hadde 3-1 og nytt håp hos de sortkledde.

Den siste halvtimen av kampen var egentlig ikke allverden å skrive hjem om. Ikke bare hadde skoene mine gitt opp å holde meg tørr på beina, i tillegg økte vinden på. Samtidig red hjemmelaget av angrep etter angrep, anført av noen svært gode inngripener fra sisteskansen. Det høye presset fra gjestene medførte selvsagt også muligheter for angrep i andre enden, og det kunne like gjerne kommet en 4-1-scoring som en 3-2-redusering. På overtid fikk faktisk Bjørgan ballen i nettet, men ble avvinket for offside, og etter ytterligere noen minutter forbi nittiminuttersmerket blåste dommeren av så grønntrøyene kunne juble for seier.

Jeg sjekket fergetidene fra Rørvik til Flakk, og innså at om jeg startet med en gang ville jeg akkurat rekke ferga, så da var det bare å suse på tvers over Fosen, med nyeste episode av Pyro og Pivo på øret før jeg satte på NRK Sport og hørte første omgang av CL-finalen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.