Tirsdag kveld hadde jeg planlagt en utflukt til Østfold for å ta nok en av de banene jeg manglet der, men da en lastebil lastet med harpiks(!) tok fyr på Bryn kom jeg først mye senere enn planlagt hjem, og jeg innså at turen sørover også ville ta ekstra lang tid. Jeg skrotet derfor min opprinnelige plan, så hva som sto på programmet i Groruddalen og på Romerike, og bestemte meg for å ta turen ned til Bryn kunstgress (Som ligger et lite stykke unna der det brant) for å se fjerdedivisjonskampen mellom Christiania BK og Rilindja.
Som tenkt, så gjort: Etter å ha lagd og fortært en fremragende risotto satte jeg kursen nedover dalen, og fant en trang parkeringsplass like ved banen. Da jeg kom så jeg at begge lag var i oppvarming, mens det ble spilt en G15-kamp ute på banen. Jeg skjønte at denne kampen var noe forsinket, og at også «min» kamp ville komme noe forsinket i gang. «Noe forsinket» viste seg å være litt av en understatement. Etter mine beregninger var vi 23 minutter forsinket da dommeren endelig blåste i gang oppgjøret foran knapt 20 utålmodige tilskuere.
Hjemmelaget gikk hardt ut fra startblokkene, og alt i sitt andre angrep fikk de ballen i mål. Dessverre for dem ble det avvinket for offside, og etter hvert kjempet Rilindja seg mer inn i kampen. Der hjemmelaget hadde dominert de første fem minuttene var det gjestene som fikk til mest de fem neste, helt til den gode perioden deres endte med en scoring – til motstanderne.
CBK fikk ballen i mål nok en gang bare minutter senere, men igjen hadde assistentdommeren hevet flagget i været, så fortsatt sto det 1-0. Ikke lenge etter saboterte en av de sortkledde Rilindja-keeperens forsøk på å ta frispark, og vi fikk det første av en lang rekke gule kort. Da dommeren etter 45 minutter blåste for pause var det etter min telling delt ut totalt seks gule kort, og da det i tillegg ble antydninger til bråk mens lagene trakk mot garderoben forventet jeg nesten at flere kort skulle komme.
Min antagelse viste seg å stemme, men dommeren lot lagene roe seg ned litt først, men litt uti pausen fikk minst fire personer fordelt på begge lag gult kort. En av de som var aller hissigst mot dommeren viste seg å ha et gult kort fra før, og han måtte dermed trekke seg tilbake og gjestene var redusert til kun ti spillere på banen foran andre omgang.
Jeg lot meg i pausen fortelle at på denne banen, som på så mange andre kommunale anlegg i hovedstaden, var flomlysene automatisk styrt, og at når klokka var 2215 ville de bli slått av. Dette kalkulerte jeg meg raskt fram til at umulig kunne gå bra, ettersom andre omgang ble blåst i gang ca 2137.
Ute på banen spilte man uansett videre med 11 mot 10, mens klokka ubønnhørlig nærmet seg det kritiske tidspunktet. I det 73. minutt fikk Rilindja et frispark fra det som virket som en ganske farlig posisjon. Frisparket traff rett i muren, og Christiania fikk satt i gang en kontring som kameraet mitt nektet å filme i sin helhet, men som endte med mål og 2-0, og en påfølgende enorm møljefeiring!
I det stoppeklokka mi viste 84:15 kom det et høyt klikk fra et relé i transformatorboksen på nærmeste lysmast, og alle lysene forsvant. Det var for meg klinkende klart at kampen ikke kunne fortsette, men det virket som om man ute på banen parlamenterte voldsomt med dommerne for å slippe å måtte fullføre de seks resterende minuttene på et senere tidspunkt. Dommeren blåste etter hvert i fløyta og keeperne gikk mot hvert sitt mål mens alle uvedkommende trakk ut av kunstgresset. Dette medførte nye forhandlinger mellom dommerne og de som mente det ikke var forsvarlig å fortsette, og etter et par minutter til blåste dommeren på en umiskjennelig måte i fløyta og folk gikk mot garderoben, så jeg hoppet i bilen og satte kursen hjemover.
Da jeg kom hjem hadde CBK-gründer Frode Lia twitret at man prøvde å få på lyset igjen, så om kampen faktisk ble spilt ferdig vet jeg rett og slett ikke, men da jeg forlot åstedet sto det iallfall 2-0, og det er også dette resultatet som ligger inne på NFFs nettsider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar