På den noe ujevnt planerte, men ellers nydelige gressplenen, fikk vi noenogtretti frammøtte se hjemmelaget gå opp i ledelsen alt etter tjuefem sekunders spill. Gleden over ledelse holdt seg dog ikke mer enn tre minutters tid, før det sto 1-1. Jeg lurte på om jeg nå skulle få dratt årets målsnitt kraftig opp om det skulle fortsette slik.
Ting roet seg litt ned etter den forrykende starten, men hjemmelaget beholdt et visst overtak ute på banen. Like før ti minutter var spilt kom så en av kampens største kontroverser. En avslutning smalt i tverra over hodet på Frogners keeper, spratt ned i bakken, opp i tverra igjen, og ut. Dommer markerte for at spillet bare skulle fortsette, selv om alle vi som sto bedre plassert enn ham var ganske så sikre på at ballen var inne. Surt, men sånt som skjer når det spilles uten assistentdommere eller mållinjeteknologi.
Like etter smalt det igjen i metallet, men denne gangen var det stanga som ble truffet, før det var Frogners tur til å klage på dommeren. En spiller på vei gjennom ble felt, uten at noe ble dømt. Jeg hadde fra min posisjon i motsatt ende av banen en sterk magefølelse av at der ble Frogner snytt for noe, men jeg klarte ikke å se sikkert om det var et frispark i farlig posisjon eller rett og slett et straffespark de gikk glipp av.
Den hyppige målfrekvensen fra starten av kampen fikk jeg ikke, men med 20:30 på klokka stormet Frogner igjen framover. Skogbygda ropte etter offside, men fikk det ikke, så angrepet fortsatte. En ny pasning, og igjen ropte hjemmelagets menn etter offside, uten å bli hørt. Scoring 1-2, og de blåstripete var i harnisk over etter deres mening å ha blitt bortdømt to ganger i ett angrep!
Spillet dabbet nå noe av, og det begynte så smått å bli synlig at det ikke var topptrente toppidrettsutøvere vi hadde med å gjøre. Dette var heldigvis likt for begge lag, så selv om de største kraftanstrengelsene uteble, så var det fortsatt spenning ute på banen utover i omgangen. Inn mot pause tok så lagene seg sammen og ga jernet de siste minuttene, noe som resulterte i at rødtrøyene fra Frogner rullet opp et kremangrep og satte inn 1-3 i det 43. minutt. Denne stillinga sto seg også til pause.
I pausen gikk jeg og inspiserte kiosken, og med en så kort pause som de praktiserte her var det bare så vidt jeg rakk å kjøre i meg en svært god vaffel med jordbærsyltetøy før vi var i gang igjen, og denne gangen var det gjestenes tur til å være lynraskt ute fra start, og før jeg hadde fått tørket syltetøysølet av fingrene sto det 1-4!
Vertskapet hadde dog ikke gitt opp. Før det var spilt fem minutter av andre omgang sto det 2-4, og en av de blåstripete stormet inn i målet for å hente ballen. Her var man klare for opphenting!
Resten av opphentingen lot dog vente på seg. Igjen begynte manglende fysisk grunnlag å kreve sitt, og det var nok med en solid dose selvironi en av Skogbygdas angrepsspillere ropte mot kiosken og lurte på om de hadde vafler til ham.
Like etter at timen var spilt var en Frogner-spiller kommet inn i feltet og ble ulovlig felt. Det ble dermed straffespark, og gjestene økte til 2-5.
Herfra og inn var det hjemmelaget som hadde de største sjansene, men en svært god Frogner-keeper lot lenge til å stoppe alt Skogbygda klarte å komme med. Likevel, i det 79. minutt klarte ikke gjestene å ri av en stormbølge fra hjemmelaget, og vi fikk en ny redusering til 3-5. Skulle det likevel bli spennende inn mot slutten?
Spoiler alert: Det ble aldri veldig spennende. Begge lag lot til å være slitne, hjemmelaget klarte aldri å få det fjerde målet som kunne gjort Frogner virkelig nervøse, og det ebbet etter noen minutters overtid ut med 3-5 i dommerens bok, og jeg stormet inn i bilen og satte kursen nordover mot dagens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar