Ådal - Åmot 6-0

Etter å ha kjørt en liten avstemning på twitter om fredagens kamp ignorerte jeg som vanlig resultatet, fordi jeg hadde lagt en Plan™ etter at jeg la ut voteringa. Klappet derfor igjen macen etter jobb fredag og satte kursen opp gjennom Nittedal, over Hadeland, og til Ringerike, hvor målet ble Hallingby på veien opp mot Valdres. Her inntok jeg først en lokal grill og gomla i meg en pizza, før jeg invaderte det som viste seg å være et nydelig lite stadion hvor hjemmelaget Ådal skulle ha serieåpning i sjettedivisjon mot Åmot.

Like etter jeg hadde slått meg ned på den lille tretribuna ankom bortelaget, og det første som skjedde da var at tre mann stimet resolutt i retning skogkanten bak tribuna for å pisse. I løpet av tida fram til kampstart tror jeg for øvrig de fleste involverte tok tilsvarende turer, så om det blir flom i Tyrifjorden vet dere nå hvorfor.

Ved kampstart hadde det kommet en god del folk i alle aldre og tatt plass rundt banen, og det ble fortært både kebab og pizza (Han som hadde med kebab hadde for øvrig sin fulle hyre med å forsvare pitabrødet mot kompisene sine etter å ha spist innholdet) på tribuna. Ute på banen var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var bare spilt tre minutter og femti sekunder da de kunne juble for scoring etter en rask overgang.

Fire minutter senere var det på nytt tid for jubel. En Ådalsspiller på vei gjennom mot keeper ble ulovlig felt, og dommeren pekte på straffemerket. Noen protester kom det, som mente at hendelsen skjedde utenfor, men at det var en straffbar forseelse var det absolutt ingen som protesterte på. Straffesparket var iallfall dømt, og ble sikkert ekspedert i mål til 2-0.

Åmot kom etter dette noe mer med i kampen, uten at de fikk noe særlig uttelling for det. Høydepunktet for de hvitkledde gjestene var nok da returen fra et skudd i stolpen trillet på tvers foran målet, dog uten at noen nådde fram for å pirke den inn før den ble klarert på andre siden av mål. Det føltes nok etter en slik forspilt sjanse ekstra tungt når hjemmelaget så igjen scoret i motsatt mål, og det sto 3-0 etter en drøy halvtimes spill.

Knappe tre minutter før pause ble det igjen dømt straffespark, og denne gang var det gjestenes keeper selv som var skyld i det. Nok en gang havnet straffesparket i mål, og han som hadde satt den første straffen og 3-0-målet hadde nå scoret et hattrick.

4-0 sto seg til pause, og lagene fikk en sårt tiltrengt pust i bakken, samt mulighet til å legge planer for andre omgang. Noe som omtrent alltid skjer i breddefotballen er at i pausen strømmer det unger ut på banen for å spille litt ball. Så også her, og en av de involverte kom da han så at lagene var på vei tilbake ut på gressmatta med det fantastiske utsagnet «Nå begynner kampen! Løp for livet!» rettet mot sine medsammensvorne.

Åmots keeper prøvde ved avspark å oppildne lagkameratene sine til innsats, men det lot til å ha hatt motsatt effekt, for om første scoring i første omgang kom raskt, så gikk det enda raskere før den første etter pause kom. Ett og et halvt minutt var spilt da en av blåtrøyene steg til værs i feltet og stanget et innlegg i mål til 5-0.

Etter dette begynte det å virke veldig tungt for bortelaget. Motivasjonen var nok så som så, og de fleste angrepene de prøvde seg på ble effektivt stoppet uten at hjemmelagets keeper måtte i aksjon. Et av de få fullførte angrepene fra Åmot endte betegnende nok i tverra. De hadde virkelig ikke dagen!

I det 65. minutt fikk Ådal frispark fra det som kunne være en farlig posisjon. Åmot rigget opp mur, og en av karene i muren erklærte til frisparkskytteren at dersom han traff ham, så kom han ikke til å kjøpe mer Pergo. (Jeg lot meg senere fortelle at denne skytteren jobber nettopp hos gulvprodusenten Pergo). Om det var dette som virket vet jeg ikke, men skuddet ble iallfall satt trygt over muren, før det duppet ned og i mål til 6-0!

Etter dette dabbet kampen enda mer av, og det begynte så smått å bli tydelig at de fleste var ganske slitne og ikke hadde så mange nittiminuttere bak seg det siste halvanna året. Kampen endte dermed 6-0 tross ei siste avslutning fra hjemmelaget som strøk tverrliggeren, og Ådals spillere og publikum kunne sammen feire en strålende serieåpning, mens jeg fortsatte oppover dalen i retning Fagernes for å overnatte før morgendagens kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.