Mjøndalen - Tromsø 2-3

Endelig duket for bortekamp i Eliteserien igjen, og denne gangen var det Mjøndalen som var målet for Tromsø IL og oss som liker å pine oss selv ved å heie på dem. Etter en svært tung sesong til nå var det ganske enkelt å skjønne hva som trengtes for TIL: 3 poeng. Jeg fylte bilen med medsupportere, og satte kursen vestover mot Drammen kommunes nordende, hvor vi sammen med noen veps og en øyenstikker invaderte en pub fram til tiden var inne for å spasere opp til stadion og innta bortefeltet.

Totalt var det nærmere femti stykker på bortefeltet, men dessverre var det de færreste av oss som var på kamp for å lage lyd, men vi som gjorde det syntes iallfall selv vi gjorde en kurant innsats. Ute på banen startet hjemmelaget med å ha ballen ganske mye uten å sette TILs forsvar på de helt store prøvene, så det var nok ganske tungt for dem da Tomas Totland fikk sette inn 0-1 etter halvspilt omgang. Tungt var det derimot ikke for undertegnede og mine medsammensvorne, når jeg først bare kom på hva som måtte gjøres når man skal feire scoring i eliteserien (Det begynte å bli en stund siden sist jeg hadde gjort det…)

I pausen benyttet jeg anledningen til å kjøpe meg en is, og da kampen startet gjensto det fortsatt å spise litt av denne. Dette tok ikke August Mikkelsen hensyn til, og allerede i det 46. minutt sørget han for 0-2-ledelse. Til Eurosport-kommentatorens store fornøyelse måtte jeg bare stappe resten av isen i kjeften og få i gang flaggveivinga så fort som mulig, mens enkelte andre tok HELT av.

Mmmm, is!#fotball #supporter @TromsoIL @MIFToppfotball pic.twitter.com/og8eC5phxY

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 8, 2021

❤️ pic.twitter.com/I6kDrLNRXG

— Out Of Context Tromso IL (@OutOfContextTIL) August 8, 2021

Om det var min raske is-spising eller noe annet som sto bak vites ikke, men etter dette overtok Mjøndalen kampen helt i en lang periode. Like før timen var spilt kom de med en kanonade uten like, men TIL-keeper Karlstrøm virket lenge helt umulig å overliste. Jeg begynte å lure på om vi befant oss i The Matrix og Karlstrøm var Neo, men tilslutt måtte selv han gi tapt mot overmakten. 1-2.

Bare seks minutter senere kom også 2-2, og nå fryktet jeg ikke bare at vi måtte dra herfra med bare ett poeng, nå fryktet jeg at det skulle bli null!

Heldigvis, på overtid skjedde det vidunderligste! Helstrup gjorde noen justeringer i hvem som gjorde hva, og plutselig lempet Sakarias Opsahl en ball inn i feltet, perfekt på pannebrasken til Harstads store sønn Anders Jenssen. Anders' panne gjorde akkurat det en panne skal gjøre i en slik situasjon, den avleverte ballen i nettet bak keeper! 2-3, og på ny ekstatiske scener på bortefeltet!

Stillingen sto seg ut kampen, og ble dermed også sluttresultatet som kunne feires sammen med spillerne.

Foto: Andreas Rørslett

Det var dermed en veldig fornøyd gjeng supportere som sto utenfor spillerutgangen og kunne ønske en minst like fornøyd gjeng spillere god tur hjem igjen, før vi satte kursen tilbake mot hovedstaden, kun avbrutt av et høyst nødvendig stopp på Liertoppen.

Sensurert for personvern