Enebakk - Kløfta 2 (1-10)

Etter en avlysning og noe annet kluss, så hadde jeg plutselig mandagskvelden fri, så jeg trosset rushet ut av Oslo og satte kursen mot Enebakk. Etter å ha kommet meg gjennom Rælingen løsnet trafikken noe, og jeg rakk en svipptur innom Spar for et kyllinglår før jeg entret Vidotta kunstgress hvor Enebakk IF tok imot Kløfta 2 til kamp i niendedivisjon.

Inne på stadion møtte jeg en hel haug med andre banehoppere, samtidig som jeg til min store glede så at det var åpen kiosk. Sånt liker man. Ute på banen avsluttet lagene etter hvert oppvarmingen og kampen kom i gang. Kløfta-laget hadde et visst favorittstempel, ettersom de i startelleveren hadde med seg spillere med tilsammen 253 kamper for klubbens a-lag i 4. og 5. divisjon. Dette kunne bli tøft for de grønnkledde!

Karene fra Frode Lias hjembygd startet på verst mulig vis, med å få et mål imot alt etter to og et halvt minutt, men etter dette sto de lenge imot overmakten. Innimellom klarte de også å kjempe seg fram til et angrep selv også, men dessverre for flesteparten av de noenotjue publikummerne ble det for unøyaktig eller for utålmodig når det nærmet seg avslutning på angrepene.

I det 18. minutt kom så 0-2, og nå fryktet jeg at det kunne bli virkelig stygt, for det virket som om det begynte å bre seg noe frustrasjon internt i laget fra Flateby. Det virka dog som om kjeftinga virka. Det ble en ny solid pause før neste scoring kom, men igjen var det gjestene som kunne juble, denne gang etter et frispark som ble kranglet i mål i det 35. minutt.

Bare litt over to minutter senere lå ballen igjen i mål, og tross hjemmelagets protester fordi de mente det burde vært dømt for angrep på keeper ble målet stående, og etter at nevnte keeper hadde kommet med det kjente polske banneordet på «k» noen ganger ble det blåst pause på stillingen 0-4.

Jeg rakk akkurat å få i meg en deilig vaffel før kampen startet igjen, og nok en gang tok det bare såvidt over to minutter før første scoring kom. Denne gang var det derimot hjemmelaget som fikk muligheten til å redusere, og 1-4 ble satt inn i det klokka mi viste 47:15.

Drøye ti minutter inn i omgangen kom så det vi trodde var kampens klart fineste mål og det sto 1-5. I det 70 minutt kom så 1-6, og etter at en av Kløftas spillere hadde vært ute og skiftet trøye fordi det viste seg at han spilte med feil nummer på ryggen kom også 1-7, før 1-8 kom etter en situasjon som egentlig burde vært avblåst for offside.

I det klokka akkurat hadde passert 80 spilte minutter kom så et hjørnespark som gjorde at jeg plutselig ikke var så sikker på om 1-5 eller 1-9 var det fineste. Det førstnevnte fikk jeg dessverre ikke filmet, men 1-9 så slik ut:

Også 1-10 kom etter en corner, og samme mann hadde nå satt 5 mål på rad! 1-6, 1-7, 1-8, 1-9, 1-10 fra 60. til 85. minutt. Svært imponerende!

Kampen endte 1-10 og vi på banehoppertribunen takket hverandre for i dag mens spillerne på banen takket hverandre for kampen, før vi alle satte kursen hver til vårt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.