Sandefjord - Tromsø 1-0

Etter å ha dratt fra kampen på Grorud gikk kjøreturen mot Vestfold svært begivenhetsløst. Det ble etter hvert litt tåke, og da jeg nærmet meg så jeg flomlysene lyse trolsk mot meg, før jeg fikk parkert på motsatt side av bortefeltet. Jeg rundet stadion til fots, kom meg inn, og inntok bortefeltet for å se eliteseriekamp mellom Tromsø og Sandefjord.

Jeg tok en runde og hilste på folk som hadde kommet seg hit på annet vis, og var litt sjalu på de som hadde hatt tid å ta supporterbussen nedover i dag. Etter en solid runde med pyro ved innmarsj fra både hjemme- og bortesupportere tok så kampen til.

Jeg må innrømme at jeg ikke aner hvor bra hjemmefansen leverte utover i kampen, for det vi leverte fra «busskuret» i sørvestenden av banen var såpass bra at jeg hørte lite annet enn den nye Jens Hjertø-Dahl-sangen. (Svært gledelig at det endelig begynner å dukke opp noen spillersanger igjen, selv om jeg må innrømme at det var veldig rart å synge noe anna enn Eleganterna-sangen på akkurat den melodien.)

Sandefjords kaptein hadde akkurat måttet forlate banen med en skade da dagens telemarkske dommer fant ut han måtte markere seg. En Sandefjord-spiller gikk på uforståelig vis i bakken, og det ble pekt på straffemerket. Etter en VAR-sjekk ble forseelsen flyttet utenfor streken, men jeg fikk meldinger fra kompetent og nøytralt hold som mente dette på ingen måte skulle vært noe frispark i det hele tatt. Det som så fulgte var selvsagt at keeper Haugaard akkurat ikke nådde fram dit skuddet kom, og det sto 1-0.

1-0 sto seg til pause, og etter en tur inn i kioskbua for å varme oss litt var det tilbake til tribuna for å bruke sangstemmen. TIL kontrollerte det meste, men alle avslutninger gikk over eller utenfor. Dette var virkelig en sånn dag!

Sandefjord fikk på et hjørnespark igjen ballen i mål, men dette ble avblåst for et angivelig angrep på keeper, så vi slapp unna med skrekken denne gangen, og like etter var det TILs tur til å bryte ut i jubel. Etter blussing, synging og roping holdt dommeren seg til øret, og det jeg hadde mistenkt da jeg så det skje ble bekreftet. Det hadde vært offside i forkant av avslutningen, og det sto dermed fortsatt 1-0.

Resten av kampen handlet stort sett om TIL, men da keeper var sendt opp på en dødball på overtid fikk Sandefjord anledning til å varte opp med en klassekontring. Kontringen var finfin, helt til ballen ble satt i stolpen og ut i stedet for i det tomme målet!

Jeg sa til mine sidemenn at hadde det stått uavgjort her hadde nok den kontringa endt i nettet, men siden den ikke var avgjørende for noe endte det hele 1-0. Vi var en skuffet gjeng som måtte innse at vi hadde blitt utsatt for et aldri så lite ran, og at denne muligheten til å gå forbi Brann hadde gått i vasken.

På vei hjemover stakk jeg innom en gårdsbutikk og kjøpte masse lammekjøtt, før jeg kunne deponere bilen og endelig komme meg hjem til å se oppsummeringen fra dramatikken i de andre eliteseriekampene på TV.

Sandefjord - Tromsø 1-2

Siden Sandefjord starta året med å skifte fra gress til plast var andrerundekampen mot TIL blitt utsatt til nå i juli, så onsdag ettermiddag var vi en solid gjeng rødhvite som hoppet på en buss utenfor operaen og satte kursen sørvestover. Etter knappe to timer var vi framme i hvalfangstbyen (hvor det vel snart er hundre år siden noen har fanget en hval), og kunne innta stadion klare for å se eliteseriekamp mellom Sandefjord og Tromsø.

På plass begynte jeg å klargjøre supporterutstyret, og oppdaget til min store forskrekkelse at vi mangla tape. En sent ankommende supporter ble oppringt og lovet å fikse en rull gaffe til han kom, men da spillerne entret matta var det likevel med et noe redusert opplegg på bortefeltet.

Foto: Kjetil_B

Det var likevel ikke hos oss det var mest redusert i dag. Blåhvalane, Sandefjords supporterklubb, hadde i protest mot VAR bestemt seg for å stenge sitt felt. Der hang det bannere med budskap mot videodømming,  mens supporterne selv enten hadde latt vær å møte opp, eller hadde spredt seg andre steder på stadion.

De som ikke hadde pakket sammen var derimot Småhvalane, barnesupporterfeltet. Herfra kom det røyk, sang og tromming, så helt alene fikk ikke vi fra Forza Tromsø råde grunnen.

Ute på kunstgresset rådet derimot «Gutan» ganske så alene innledningsvis, og etter bare fire-fem minutter lå ballen i mål til 0-1! Stor jubel, og jeg måtte rett og slett rive opp storflagget selv om vi ikke hadde fått taperullen ennå.

Like etter dette kom endelig taperullen, og både flagg og bannere var nå endelig klare for bruk. Siden bortefeltet i Sandefjord er en veritabel skandale trakk jeg meg ut mot siden med flagget, og fikk herfra se TIL fortsette å spille en relativt bra omgang fotball. I det 37. minutt ble ballen igjen satt i mål og feiringa nå ble så intens at flaggstanga tok kveld! 0-2, skulle det endelig bli en borteseier igjen?

Håpet om en komfortabel ledelse til pause fikk seg et lite skudd for baugen da en av de blåkledte gikk overende inne i feltet, og dommeren pekte på straffemerket. Vi fikk en liten VAR-sjekk, men avgjørelsen ble stående, og straffeskytteren gjorde seg klar. TIL-keeper Haugaard ikke bare reddet straffen på imponerende vis, han kastet seg også motsatt og fikk avverget at returen ble satt i mål med en redning som var fullt på høyde med den Mert Gunok serverte i EM dagen før!

Det sto dermed fortsatt 0-2 da det ble pause, og jeg gikk mot kiosken. Her var det en fæl kø, men jeg så heldigvis at Per Steinar sto langt framme, så jeg fikk ham til å ordne meg en vaffel med syltetøy. Varm og nystekt, og absolutt i toppsjiktet i kategorien toppfotballsvafler!

Sammen med (potensielt) 3306 andre fikk jeg etter hvilen se TIL spille en langt dårligere omgang enn de hadde gjort første halvdel av kampen. Våre rødhvite helter ble liggende lavere og lavere og lavere i banen, og til slutt gikk det som det måtte. Med et drøyt kvarter igjen å spille reduserte hjemmelaget til 1-2, og vi gikk en nervøs slutt på kampen i møte.

Heldigvis skjerpet «vårres kara» seg noe etter dette, og ble ikke liggende fullt så lavt som de hadde gjort nå, og ledsaget av sang og flagging (Jeg hadde klart å gjennomføre en nødreparasjon på den knekte flaggstanga) holdt det helt til dommeren blåste av etter over 94 minutter. 1-2 til slutt, og tre ekstremt viktige poeng med hjem i bagasjerommet på bussen!

Vel tilbake i Oslo tok jeg med Martin på en liten kebabrunde før det bar hjem for å samle krefter til kommende søndags minst like viktige kamp!

Sandefjord - Tromsø 0-0

Jeg vurderte en stund å publisere en rekordkort bloggpost i kveld, med bare ett ord og noen bilder. Ordet skulle være «Gjesp», men så fant jeg ut at den fortjente litt mer enn det. Det hele startet iallfall med at jeg fylte bilen med finnmarkinger, islendinger og spellemannsprisvinnere, og så satte kursen mot Vestfold, for å se eliteseriekampen Sandefjord - Tromsø.

Etter å ha tilbragt litt tid på stadionpuben inntok vi bortefeltet, og fikk til vår store skuffelse se at det var slutt på den tida hvor vi fikk plass på langsida, nå var det tilbake til den helt ubrukelige kortsida. En annen skuffelse var kvaliteten på den såkalte gressmatta. Om det er dette som er nivået på det naturgresset man leverer kan man altså like godt legge om til kunstgress!

Vi fikk tross litt kummerlige arbeidsforhold samla ganske godt med folk på bortefeltet, og anført av Morten og Arne ble det mer eller mindre kontinuerlig sunget for å støtte «Gutan». Dessverre hjalp det ikke annet enn for å holde nullen.

I pausen kjøpte Arne en pølse med vaffel i sympati med de på andre sida av Oslofjorden, og så fortsatte vi å levere fra tribuneplass mens det skjedde svært lite ute på potetåkeren mellom tribunene.

Kampen endte etter seks minutters overtid med 0-0, og vi kunne litt skuffet sette kursen hjemover igjen etter å ha blitt takket for innsatsen av spillerne.

Sandefjord - Tromsø 2-2

Altfor lenge siden sist, så nå var det deilig at det endelig var mulighet for en TIL-kamp fra tribuneplass igjen! Etter gårdagens tre kamper i Bergen hadde jeg overnattet på Vossevangen, og sto opp til en deilig seks timers kjøretur over Hardangervidda og ned Numedalen til jeg kom til «Release arena» og elitedivisjonskampen mellom Sandefjord og Tromsø.

Inn mot kampstart ikke bare regnet det kattunger, det tordnet og lynet, og var generelt et helt forferdelig vær, og mens vi besøkte Corner, supporterpuben på stadion undret vi på om dette været kom til å prege kampen også. Jeg inntok etterhvert tribuna, og avla et besøk på toalettet hvor jeg overhørte en særdeles fornøyelig hendelse mellom en far og hans lille sønn.

Til alt hell ga regnet seg akkurat i tide til innmarsjen, og vi markerte et minutts stillhet for ofrene for skytingen i Oslo natt til lørdag, før vi kunne starte å støtte «Gutan» fra tribuneplass for fullt. Med Arne som forsanger og selveste Moddi som en viktig brikke i sangkoret (Sjekk for øvrig bildet her av sistnevntes definisjon på vegetarpølse i vaffel!) var det fullt trøkk fra vel 70 personer på bortefeltet fra første stund.

Ute på gresset foregikk det aller meste foran Sandefjords mål, men noen scoringer kom det ikke. Faktisk var det så rolig på TILs banehalvdel at i lange perioder gikk store flokker med duer rundt og lette etter gressfrø å spise der!

Duene hadde helt tydelig også tilhold på stadion ellers i uka, og det har nær blitt tradisjon for meg å klage på at setene på bortefeltet er fulle av duedritt.

Jeg hadde så vidt begynt å forberede meg på at det nok kom til å stå 0-0 til pause da kveldens første nedtur kom. I det 41. minutt fikk plutselig hjemmelaget en scoring, og dermed sto det 1-0, en stilling som også holdt seg til pause.

Foto: Moddi

Pausen ble benyttet til lett jogg bort til parkeringsplassen for å hente litt halsdrops i bilen, da stemmen min hadde meldt pass underveis i kampen. Jeg håpet å også få kjøpt litt vann da jeg kom tilbake, men køen var så lang i kiosken at jeg ga opp dét prosjektet. Jeg tok derfor igjen plass oppe på tribuna sammen med det store Forza Tromsø-flagget, og etter at spillet igjen var satt i gang tok det bare to minutter til det ble bruk for flagget! 1-1, og 47 minutter spilt.

Sammen med oss på bortefeltet hadde det nå dukket opp seks ukjente karer i bar overkropp, og dette viste seg å bare være noen som ville være bortefans. De bidro for fullt i synginga, og jeg lurer på om jeg ikke også så noen malte bokstaver på magene deres. Dessverre fikk gleden etter utligninga en brå stopp da hjemmelaget igjen tok ledelsen i det klokka passerte 50 minutter.

Et par minutter etter dette gjorde så dommeren noe helt uforståelig. I en situasjon hvor det skulle vært dømt hjørnespark ble det i stedet pekt på femmetersmerket. Lasse Nilsen som var nærmest i situasjonen var rasende, og reagerte med å slå i gresset tre ganger. På uforståelig vis ble dette for meget for den sortkledde, og Nilsen fikk gult kort! Dersom dette er lista for hva som ikke er greit skal det deles ut mange gule kort framover.

Ikke lenge etter måtte så August Mikkelsen ut med skade. Skulle dette virkelig bli en enda kjipere TIL-dag, som om det ikke var ille nok at spillerne knapt hadde rukket fram til kampen på grunn av arbeidskonflikten i flybransjen?

Sandefjord hadde nå en god periode, og var så nær å øke ledelsen at de kjørte et skudd som gikk i tverrliggeren OG stolpen før det forsvant i ufarlig retning. TIL-laget har heldigvis i år gjentatte ganger klart å kjempe seg tilbake i kamper hvor de har ligget under, og i det 81. minutt fikk vi igjen eksplodere av glede på bortefeltet! Warren Kamanzi hadde på mystisk vis dukket opp der han minst var ventet og satte ballen i nettet til 2-2!

De siste ti minuttene var det TIL som hadde initiativet i kampen, og helt klart var nærmest å tredoble poengfangsten. Tross et fantastisk brassespark fra nevnte Kamanzi lyktes man ikke med å overliste vestfoldingenes forsvar flere ganger, og kampen endte dermed 2-2.

Etter kampen ble det fra supporterplass gjennomført en fin markering til minne om Helle Feldt Kræmer-Andressen som så tragisk gikk bort tidligere i uka.

❤️Helle❤️ pic.twitter.com/CVDFkrb9Go

— TIL (@TromsoIL) June 26, 2022

Etter å ha takket spillerne for innsatsen og ønsket lykke til videre var det bare å fylle bilen med medsupportere og sette kursen hjemover på E18, trodde vi, men ved Horten viste det seg at veien var stengt pga noen dyr som hadde havnet mellom gjerdene. Siden jeg ikke ante hvor lenge vi kom til å måtte vente her svingte jeg kjapt av, tok Bastøferga til Moss, og kjørte E6 hjem. Ser ikke bort fra at dette var et klokt valg, jeg var iallfall hjemme rett før midnatt, og kunne ta kveld med litt skrekkblandet fryd foran morgendagens kamp på Grorud, hvor værvarselet var mildt sagt spennende.

Sandefjord - Tromsø 1-1

Etter å ha sett ferdig kampen i Larvik hastet jeg nordover mot hvalfangerbyen Sandefjord, og ankom etterhvert stadion, som siden sist jeg var der hadde fått nytt navn. Møtte tilfeldigvis Forza Tromsø-leder Morten ute på parkeringa, og da vi kom rundt hjørnet til borteinngangen så vi at de som hadde kommet med buss fra Oslo også akkurat hadde kommet. Det var derfor bare å komme seg inn og skue utover matta før vi rigget oss opp i hjørnet med bannere og flagg.

Vi drøyde ventetida til kampen med så smått å begynne synginga.

Og vi sang.

Og så tok hjemmelaget ledelsen

Og vi sang.

Og så utligna Moses!

Og vi sang.

Og så hørte vi om vi hørte hjemmefansen. (Det gjorde vi ikke)

Og så sang vi litt for Arne.

En liten hyllest til @ArneJJohnsen pic.twitter.com/1L47xVt7tD

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 22, 2021

Og så tok vi en liten pause, og konkluderte med at stadion kunne hete hva det ville, det var fortsatt fullt av dritt.

Og vi sang.

Og vi sang om linjemannen som trengte solkrem.

Og vi sang om Kitolano mens familien hans satt bak oss og korsa seg.

Og så fikk hjemmelaget straffe og vi ble helt stille…

OG SÅ REDDA JACOB KARLSTRØM STRAFFEN!

Og vi sang!

Og så var kampen over med ett poeng til hver, så spillerne kunne komme og takke oss for støtten, og vi dem for innsatsen.

Jeg tok deretter Henrik med i bilen og dumpa ham langt uti skogen på Nøtterøy før jeg fortsatte mot Oslo.

Sandefjord - Tromsø 1-0

Kvelden da alt gikk galt.

Først ble supporterbussen fra Oslo forsinket, så vi ikke kom til stadion før over 20 minutter av kampen var spilt.

Der fikk vi se TIL dominere spillet, men ikke snakk om at ballen ville i mål.

Etter pause håpet vi at TIL skulle stramme til enda litt mer, men i stedet var det bare sorgen vi fikk se ute på banen. Ti minutter etter hvilen var så miseren komplett, Sandefjord fikk score et drømmemål.

Herfra og inn var TIL aldri skikkelig i nærheten av få noe med seg hjem fra Vestfold, og vi kunne ikke gjøre annet enn å tusle med halen mellom bena tilbake til bussen etter kampen for å returnere til  hovedstaden.

På vei nordover fikk vi så beskjeden om at Ruben Yttergård Jenssen var på vei til Brann, for virkelig å ødelegge kvelden totalt.

Sandefjord - Tromsø (3-0)

Siste kamp før fotballferien skulle spilles i Sandefjord, og Isberget tok som vanlig buss fra Oslo. Ved ankomst klarte jeg å miste mobilen min i gulvet, så den ble ødelagt!

Foto: Cisilie Olsen

Vel framme fikk vi før kampen møte TILs nye hovedtrener Simo Valakari, som understreket hvor viktig støtten fra supporterne er.

Foto: Ruben Danielsen

Før kampen var det knytta stor spenning til hvordan foreldrene til de to måsungene som hadde tilholdssted på banen kom til å reagere ved avspark. Da kampen startet scoret Sandefjord to mål før det var gått fem minutter, og måsungene fant det tryggest å oppholde seg på motsatt banehalvdel. For å si det sånn: Det var et klokt valg, de fikk være ganske mye i fred gjennom hele omgangen.

I andre omgang scoret Sandefjord ett til, foreldrene til måsungene ble litt aggressive, og det kom en spurv og satte seg i nettet bak Sandefjord-keeperen.

Foto: Eurosport via NRK

Bussturen hjem ble lang.