Da bortelaget entret arenaen var det tydelig at de hadde en lang busstur bak seg. Det ble ikke bare kø til toalettene, det ble også kø for å komme seg rundt hjørnet bak bygget med toalettene! I samme bygg var det også kiosk, og på facebook hadde det vært annonsert at den skulle være åpen, men til min store bekymring så jeg inn mot kampstart ikke noen aktivitet der.
Da kampen kom i gang tok hjemmelaget raskt grep om det som skjedde ute på gresset, og foran omlag femti tilskuere, flere av dem tilreisende fra Koppang, fikk vi i det attende minutt kampens første scoring, noe som ble feiret i beste Cristiano-stil med et hopp og et «Siuuuu!»
Gleden hos de gulsvarte ble dog nokså kortvarig, da et frispark et drøyt minutt etterpå medførte en alldeles strålende kontring og 1-1. Laget fra Black River Park var også de neste som kunne juble da en corner etter hvert endte i mål, men denne gangen stilnet jubelen fort da dommer annullerte målet for en eller annen forseelse i feltet.
I det 35. minutt var det så hjemmelagets tur å juble. Ridabus keeper felte en motstander, og det ble dømt straffe. Eksekutøren gjorde ingen feil, og det sto 2-1.
Etter en sedvanlig kort breddefotballpause kom spillet i gang igjen, og før det var spilt et kvarter pekte dommeren igjen på straffemerket, og igjen var det Ridabus keeper som var synderen. Mange ville nok ment at dette var en svært streng avgjørelse, men for meg var det rimelig klart at selv om han tok ballen var det veldig mye knotter og kraft involvert i fellingen av hjemmelagets angrepsspiller. Straffesparket passerte hårfint under kroppen til keeper, men ballen bremset så mye opp at han akkurat klarte å snu seg og slenge ut en arm og stoppe den fra å krysse linja. Meget godt levert!
Like etter så jeg ei dame som nærmet seg kiosken med et stort spann med lokk. Var det likevel håp for vafler? Jeg snek meg bort og fikk bekreftet at joda, det skulle være en J14-kamp etterpå, og hun som skulle ha kiosk på den hadde nå kommet, så før denne kampen var over ville nok de første vaflene være klare!
Koppang/Rendalen fortsatte lenge å være det førende laget ute på gresset, men lenge lot flere scoringer vente på seg. Det som derimot med rundt ti minutter igjen av kampen ikke lot vente på seg var vaflene! Jeg forhåndsbestilte den første, og da hun hadde vært litt kjip med mengden røre endte jeg opp med å få to for prisen av én. Super service, og svært svært gode vafler!
Om det var duften av vafler som ga spillerne ny inspirasjon vites ikke, men med 86 spilte minutter pekte dommeren for tredje gang i dag på straffemerket. Denne gangen klarte ikke keeper, tross en meget tidlig utrykning å redde, og det sto 1-3. Nå var det vel avgjort?
I det vi entret overtiden ble så hjemmelagets kaptein taklet omtrent på midtbanen. Han var særdeles misfornøyd med at dette ikke fikk noen konsekvenser for synderen, og det hele endte med at han snakket på seg et gult kort. Dette hadde ikke vært spesielt nevneverdig hadde det ikke vært for at han knapt ti minutter tidligere allerede hadde fått et slikt. Gult + gult = rødt, og med noen få minutter igjen å spille var vertskapet redusert til ti mann. Fantes det likevel håp for gjestene?
Det viste seg raskt at noe håp for poeng med i bussen hjem til Ridabu ikke fantes. Like etter min stoppeklokke viste 93 spilte minutter fikk dølene etablert kampens aller fineste angrep, og til stor jubel ble 4-1 satt inn. Like etter blåste dommer av kampen, og mens hjemmelaget kunne feire hoppet jeg i bilen og satte kursen mot dagens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar