Lånke - Nationalkameratene 2-0

Jeg hadde akkurat startet ferden nordover for min årlige deltakelse på NM for janitsjarkorps da det tikket inn en melding fra Magnus om at den kampen jeg trodde jeg ikke ville få sett hadde fått ny avsparkstid. Jeg droppet derfor et planlagt restaurantbesøk på kvelden, og plukket etter å ha avsluttet øving med Mo Hornmusikk opp Andreas før ferden gikk mot Stjørdal. Vi rakk akkurat å parkere før jeg hørte dommerens fløyte sette i gang treningskampen mellom de to fjerdedivisjonslagene Lånke og Nationalkameratene.

Da vi hadde forsert bakken fra parkeringa til banekanten fikk jeg se et flott anlegg som omkranset kunstgresset. Ikke bare var her ei nydelig tribune med tak, det var også åpen kiosk, og til min store glede også toaletter. Jeg forsvant etter å ha hilst på Magnus raskt i retning disse, og forventet egentlig at det hadde kommet flere mål da jeg kom ut derfra igjen. Så feil kan man ta, det sto fortsatt 0-0, og det gjorde det også etter at Lånke fikk ballen i nettet, scoringen etter rundt 16 minutter ble nemlig annullert for offside (Enda den fant sted på den banehalvdelen hvor det ikke var assistentdommer!)

Litt før pause fant jeg ut jeg måtte teste kiosken, så det ble innkjøpt en vaffel som var svært god, og om den bare hadde vært stekt litt lenger tid hadde vært oppe og nikket mot toppkarakterer. Det som skjedde ute på kunstgresset kvalifiserte dessverre ikke til like gode karakterer, så da lagene gikk i garderoben for en liten omgruppering sto det fortsatt 0-0.

Etter pause syntes jeg laget fra rallycrossbygda mer og mer festet et slags grep rundt kampen, men avslutningene ble likevel lenge for tannløse. «Næshkam» på sin side var sjelden veldig truende, og jeg begynte da vi passerte en times spill å frykte at rekka med kamper med scoring (Som hadde bygd seg opp til 90 etter at den rakna i Skövde-derbyet i fjor) skulle stoppe opp igjen.

Heldigvis for meg og eventuelt andre målhungrige tilskuere: Etter 65 minutters spill fikk de gulsvarte et hjørnespark hvor ballen etter litt om og men ble klemt i mål til 1-0!

Mens regnet smått valgte å vise seg fram prøvde nå Lånke å virkelig sikre at de vant denne treningskampen mot divisjonskollegaen fra den andre avdelinga i den trønderske nivå fem-fotballen, men det ville seg lenge ikke. Gjestene fra Hallset sto godt imot, men med ti minutter igjen ble en spiller felt like utenfor sekstenmeteren, og da frisparket ble tatt på denne måten sto det 2-0.

2-0 holdt seg til kampen var over, og hjemmelagets spillere kunne glade juble da dommeren blåste av. Selv fant jeg tilbake til bilen, og satte via flyplassen hvor min svoger akkurat ankom kursen tilbake til den trønderske hovedstaden hvor det skulle samles krefter til to lange dager med korpsmusikk.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nationalkameratene - Tiller 2 (8-0)

Jeg hadde egentlig planlagt å ta returen fra årets NM Janitsjar med et pitstop for en fotballkamp på Berkåk, men da denne ble utsatt til mandag kveld måtte jeg finne en ny plan. Jeg talte litt på knappene om jeg skulle gidde å vente så lenge som trengtes for å få sett en kamp i Trondheim, men etterhvert bestemte jeg meg for at returen fikk bli litt sen, så i god tid før kampen parkerte jeg i et øsende regnvær utenfor arenaen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Nationalkameratene og andrelaget til Tiller.

Like etter jeg hadde parkert så jeg et kjent fjes svinge inn på parkeringa for å avlevere arvingen som spiller på Tiller, og fikk en trivelig fotballprat med Skonseng-væringen Andreas før kamp. Mens vi prata dukka også en representant fra Nationalkameratene opp og overrakte meg en gratis vaffel og ønsket velkommen til Hallset.

Etterhvert ga regnet seg, og det ble duket for kamp. Tiller hadde en kort startsprint, men så overtok «Nashkam» mer eller mindre helt det som skjedde ute på kunstgresset foran den lille tribuna. Etter 11 minutters spill satt 1-0 i nota, og under tre minutter senere kom også 2-0.

Rett før omgangen var halvspilt kom så det tredje baklengsmålet for det unge Tiller-mannskapet, og da dommeren sendte lagene i garderoben for pause sto det fortsatt 3-0 til hjemmelaget. Jeg hadde i store deler av omgangen hatt selskap av Ivar som hadde dukket opp, og i pausen fikk jeg også hilst som snarast på Roger som også var en tur innom. Begge forsvant nå, så jeg gikk og hilste litt på en Kolstad-fyr jeg også prata litt med på gårdagens kamp mens vi ventet på at bortelaget skulle komme ut fra den imponerende bortegarderoben. I løpet av pausen dukket også hjemmelagets trener opp med et skjerf i hjemmelagets farger til meg, og ba meg bli med på lagbilde etter kampen.

Etter pause forandret lite seg ute på banen, utenom at det nå var målet i motsatt ende av banen ting foregikk foran, så de som hadde tatt plass på den enorme snøskavlen man hadde samlet opp like utenfor gjerdet nå fikk noen av de beste plassene. Herfra fikk det i det 53. minutt se vertskapet øke til 4-0, før et frispark i det klokka passerte 61 spilte minutter ble hamret inn til 5-0.

Nationalkameratene i sine nasjonalflagg-inspirerte drakter (som landslaget har kopiert!) gjorde nå stort sett akkurat som de ville, og etter å ha satt inn sine sjette og syvende scoringer for dagen snek også ballen seg over linja til 8-0 med knappe ti minutter igjen av kampen.

Da vi passerte nitti spilte minutter gjorde heldigvis dommeren det eneste riktige og blåste av oppgjøret relativt raskt, så spillere og trenere kunne takke hverandre for kampen og gå videre. Selv ble jeg som nevnt invitert med på seierherrenes lagbilde, før jeg igjen inntok bilen og satte kursen tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.