Jeg hadde egentlig planlagt å ta returen fra årets NM Janitsjar med et pitstop for en fotballkamp på Berkåk, men da denne ble utsatt til mandag kveld måtte jeg finne en ny plan. Jeg talte litt på knappene om jeg skulle gidde å vente så lenge som trengtes for å få sett en kamp i Trondheim, men etterhvert bestemte jeg meg for at returen fikk bli litt sen, så i god tid før kampen parkerte jeg i et øsende regnvær utenfor arenaen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Nationalkameratene og andrelaget til Tiller.
Like etter jeg hadde parkert så jeg et kjent fjes svinge inn på parkeringa for å avlevere arvingen som spiller på Tiller, og fikk en trivelig fotballprat med Skonseng-væringen Andreas før kamp. Mens vi prata dukka også en representant fra Nationalkameratene opp og overrakte meg en gratis vaffel og ønsket velkommen til Hallset.
Etterhvert ga regnet seg, og det ble duket for kamp. Tiller hadde en kort startsprint, men så overtok «Nashkam» mer eller mindre helt det som skjedde ute på kunstgresset foran den lille tribuna. Etter 11 minutters spill satt 1-0 i nota, og under tre minutter senere kom også 2-0.
Rett før omgangen var halvspilt kom så det tredje baklengsmålet for det unge Tiller-mannskapet, og da dommeren sendte lagene i garderoben for pause sto det fortsatt 3-0 til hjemmelaget. Jeg hadde i store deler av omgangen hatt selskap av Ivar som hadde dukket opp, og i pausen fikk jeg også hilst som snarast på Roger som også var en tur innom. Begge forsvant nå, så jeg gikk og hilste litt på en Kolstad-fyr jeg også prata litt med på gårdagens kamp mens vi ventet på at bortelaget skulle komme ut fra den imponerende bortegarderoben. I løpet av pausen dukket også hjemmelagets trener opp med et skjerf i hjemmelagets farger til meg, og ba meg bli med på lagbilde etter kampen.
Etter pause forandret lite seg ute på banen, utenom at det nå var målet i motsatt ende av banen ting foregikk foran, så de som hadde tatt plass på den enorme snøskavlen man hadde samlet opp like utenfor gjerdet nå fikk noen av de beste plassene. Herfra fikk det i det 53. minutt se vertskapet øke til 4-0, før et frispark i det klokka passerte 61 spilte minutter ble hamret inn til 5-0.
Nationalkameratene i sine nasjonalflagg-inspirerte drakter (som landslaget har kopiert!) gjorde nå stort sett akkurat som de ville, og etter å ha satt inn sine sjette og syvende scoringer for dagen snek også ballen seg over linja til 8-0 med knappe ti minutter igjen av kampen.
Da vi passerte nitti spilte minutter gjorde heldigvis dommeren det eneste riktige og blåste av oppgjøret relativt raskt, så spillere og trenere kunne takke hverandre for kampen og gå videre. Selv ble jeg som nevnt invitert med på seierherrenes lagbilde, før jeg igjen inntok bilen og satte kursen tilbake mot hovedstaden.
Etter to år med avlysninger var det endelig klart for NM for janitsjarkorps i Trondheim igjen, og sammen med mine to korps og haugevis av andre glade musikanter hadde jeg tatt turen til bartebyen for å skape vakker musikk. Etter å ha spilt i fjerdedivisjon med Oslo Postorkester hoppet jeg i bilen og satte kursen mot Malvik hvor det skulle være serieåpning i femtedivisjon. Jeg passerte Malviks vante hjemmebane og fortsatte mot Sveberg, hvor jeg svingte opp til Abrahallen og parkerte akkurat i tide til å komme meg inn i hallen før avspark i oppgjøret mellom Malvik og Tiller 2.
Til min store skuffelse hadde dommeren ingen mynt, så det ble intet myntkast før kampen ble satt i gang. Det ble derimot trukket hvem som skulle få starte, og til min store forundring valgte vinneren å bytte side på banen. At man vil utnytte vind- eller solforhold til sin fordel ved å gjøre et sånt bytte utendørs kan jeg forstå, men i en kamp som spilles inne i en hall fremsto dette helt uforståelig.
Det tok kun få strakser før hjemmelaget kom til sin første kvalifiserte mulighet, og i en livlig innledning på kampen var det de rødkledde fra Malvik som fremsto et lite hakk kvassere. Tiller-reservene var likevel på ingen måte hektet av, tvert imot kjempet de seg mer og mer inn i kampen.
Dette utkrystalliserte seg etter 34 minutter i en scoring, og det var blåtrøyene fra Trondheims sørkant som kunne juble for målet etter et fint angrep på sin høyreside. Målscorer, ble jeg fortalt på twitter, var Petter Solbakken, bror av den noe mer kjente Ola.
Bare drøyt fire minutter senere var det på venstresiden det skjedde, og denne gangen var det et langskudd som overlistet keeperen til et Malvik-lag som nå begynte å vise enkelte tegn på frustrasjon. 0-2 sto seg til pause, og jeg satte kursen mot inngangspartiet for en høyst påkrevd inspeksjon av sanitærforholdene i hallen. Jeg fant samtidig ut at til min store skuffelse var det ikke noe kiosktilbud tross at det på forhånd var meldt på facebook at noe bakst ville være å få kjøpt. Jeg tuslet derfor ut i bilen og hentet meg en vaniljecola før lagene igjen inntok kunstgresset.
Tiller 2 virket etter hvilen å ha ganske god kontroll på det som skjedde, men Emil og Tore som jeg satt sammen med mye av kampen var skjønt enige med meg at neste scoring enten ville avgjøre kampen eller sette den i full fyr.
I det 78. minutt skjedde så nøyaktig det jeg forventet. Det kom en scoring, og flesteparten av de knapt hundre frammøtte brøt ut i jubel. Hjemmelaget hadde redusert, og øynet nå muligheten for et poeng som bare få strakser tidligere så veldig langt unna ut.
Med nye krefter som følge av reduseringen satte nå malvikingene inn et voldsomt press, mens Tiller 2 lot til å prøve å bruke så mye tid som mulig. Dette er ofte en risikabel taktikk, men da vi var kommet noen minutter ut i overtiden kunne det se ut som om den var i ferd med å bære frukter. I det blåtrøyene nok var i ferd med å se for seg en pangstart på sesongen spratt ballen i armen på en av spillerne i feltet. Alle med Malvik-hjerte ropte etter straffe, og dommeren var etter noen sekunders betenkningstid enig.
Straffeskytteren holdt hodet kaldt, og etter at dommeren hadde skrittet opp hvor det skulle skytes fra (Tross at det var permanent markering på kunstgresset!) ble straffesparket konvertert til scoring etter fire og et halvt minutts overtid.
Da kampen igjen ble satt i gang ble det bare spilt noen sekunder, og mens Tillers spillere stimet mot dommeren for å diskutere noe (Sannsynligvis handsen som ga straffe) kunne Malviks spillere og supportere juble nærmest som om de hadde vunnet serien.
