Viser innlegg med etiketten lambertseter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lambertseter. Vis alle innlegg

lørdag 11. januar 2025

Stovner - Lambertseter 2-2

Etter å ha returnert fra en liten handletur over grensa så jeg at jeg hadde mulighet til å rekke en kamp denne lørdagen også. Jeg plukket derfor opp Sören og satte kursen ned Groruddalen og parkerte bak Intility arena. Det var ikke her det var kamp, men i hallen like ved skulle Stovner og Lambertseter møtes til treningskamp.


Da vi kom inn i hallen hvor halve tribunen var avstengt pga oppussing var det ikke så mye som tydet på at kampen skulle starte om ett minutt. I ett hjørne varmet riktignok Lambertseter-spillerne opp, men Stovners menn var ingensteds å se. Det man derimot så var rødkledde Ullern-spillere overalt, men noen minutter etter seks forsvant disse, og plutselig kom Stovner-spillerne også ut på banen så nå så alt så meget bedre ut. Det var et solid banehopper-oppmøte tross at de fleste (om ikke alle) hadde banen fra før, så etterhvert satt vi der på rekke og rad: Mattis, Lars, Christian, Sören, Martin, Terje, Ray, meg selv og Øystein.

Som vanlig i Vallhall var det voldsomt irriterende med nettet mellom tribuna og banen, men gjennom dette fikk vi alt etter tre minutter av kampen se en glimrende soloprestasjon der en Stovner-spiller distanserte sin mann i Lambertseter-forsvaret og deretter plasserte ballen til side for keeper og i mål til 1-0.


Laget fra Groruddalens østende så faktisk ganske sterke ut, men etter at keeperen deres hadde en fæl feilvurdering som en lagkamerat av ham med nød og neppe klarte å avverge at ble til mål kom de litt ut av balanse, og i det tjuende minutt satt utligningen til 1-1.

Knapt sju minutter før pause så det så ut som om Stovner skulle ta tilbake ledelsen sin da de fikk et straffespark, men straffeeksekutøren klarte å sette ballen høyt over mål.


Det sto dermed fortsatt 1-1 da lagene fikk en liten hvil, og mens praten om både gjennomførte turer og planer for turer framover gikk livlig på tribunen kom kampen etterhvert i gang igjen.


Nok en gang fikk «hjemmelaget» en svært god start, og før det var spilt fem minutter av andre omgang satt ballen igjen i nettet bak Lambertseter-keeperen. 2-1, og det meste var nok glemt om straffebommen før pause.

Etter en ganske intens start på kampen hvor det ble delt ut tre gule kort i løpet av den første halvtimen hadde gemyttene roet seg litt etterhvert, og bortsett fra noen sjanser innimellom skjedde det lite å skrive hjem om i store deler av andreomgangen. Et drøyt kvarter før slutt vartet så en av de blåkledde opp med en flott scoring, og dermed var vi like langt med 2-2.

Flere mål ble det ikke denne lørdagskvelden, så da dommeren blåste av var nok begge lag tålig fornøyd. Mest fornøyd var nok vi som hadde fått se en januarkamp uten å fryse, så vi takket hverandre for selskapet og satte kursen enten hjemover eller i retning et vannhull.

onsdag 30. oktober 2024

Grei - Lambertseter 5-0

Noe av det fineste med høsten er å prøve å plukke med seg kamper som ender med opprykk til ett av de involverte lagene. Det var med dette i mente jeg denne tirsdagskvelden satte kursen ut i Groruddalskvelden, plukket opp Andreas som var på en visitt i hovedstaden, og sammen med ham forserte bakkene opp mot banen hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Grei og Lambertseter.


På plass på stadion så vi at André hadde sjekket inn i Futbology, men han var ingensteds å se. Ettersom Greibanen ligger omkranset av høye klipper var ikke dette veldig overraskende, da dette er favorittlokasjonen hans og det dukket snart opp et bilde fra ham tatt fra et høyt punkt ved banen. På den lille tribuna ble det ellers ganske folksomt etterhvert, og blant de frammøtte var også de to Jerv-supporterne Bjørn og Terje.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at hjemmelaget var favoritter, men gjestene fra Nordstrand bydel forsvarte seg godt, så det satt langt inne for vertskapet å få scoringen de trengte for å sikre opprykket. Når det etterhvert også kom rapporter om at rivalene i Heming ledet sin kamp mot Stovner (Som speaker av noen grunn konsekvent omtalte som «Stovnerkameratene») begynte det nok også å bre seg litt usikkerhet både blant hjemmelagets spillere og store deler av de over 150 frammøtte.

Da vi nærmet oss pause kom så endelig målet med bare såvidt et halvminutt igjen av første omgang. Fra min ganske bra posisjon så det egentlig ut som om det kunne ha kommet et lite offsideflagg, men fra sin noe dårligere posisjon så ikke AD dette, og dermed ble 1-0 stillingen da lagene gikk til pause.


Jeg entret foajeen til den ganske nye fotballhallen rett ved banen, fordi her var det rigget til kiosk. Etter å ha stått flere minutter i en kø med minimal framdrift ble det endelig min tur, og jeg fikk ordnet meg en vaffel å ta med meg ut i høstlufta.

Grei jaget altså opprykk til tredjedivisjon, og da lagene var tilbake på banen tok det under fire minutter før ledelsen var doblet. 2-0 kunne blåtrøyene da vel ikke rote bort? Med den gamle Grorud-helten Geirald Meyer i aksjon virket Greis forsvar rimelig solid, og i det stoppeklokka mi passerte 51 spilte minutter kom også 3-0. Nå luktet det ikke bare pyro-røyk, nå luktet det opprykk!


Mens speaker kunngjorde vinnerne av bowlingrunder, bilvask og fruktkurv fortsatte hjemmelaget å styre kampen, selv om Lambertseter innimellom produserte noen halvfarligheter. Det var derfor på ingen måte ufortjent da hjemmelaget økte til 4-0 i det 79. minutt, og det var ingen som fulgte oppfordringa fra han på tribuna som nå ropte at det bare var å dra hjem.


Med halvanna minutt igjen av ordinær tid kom så 5-0, og herfra og inn ble det en parademarsj for vertskapet, som følte seg så sikre at de nå til og med byttet inn reservekeeperen så han for fullt skulle få ta del i gledesscenene som ventet.

Etter noen minutters overtid blåste dommeren endelig av, og vi fikk både bierdusche, sjampis, konfettikanoner, pyro, banestorming og annen moro i minuttene som ventet!


Da ting begynte å roe seg ned tok jeg igjen med meg Andreas, og fornøyde kunne vi forlate banen etter å ha tilbragt en svært trivelig kveld i skogkanten øst for Årvollåsen.

mandag 9. august 2021

Lambertseter - Heming 0-2

Etter å ha pløyd gjennom et par episoder River Monsters etter jobb innså jeg plutselig at tiden var inne for å komme seg på kamp, så jeg hoppet i bilen og satte kursen sørvestover fra min base i Groruddalen til jeg kom til det som pleier å omtales som landets første drabantby, Lambertseter. Her fant jeg etterhvert stadion, og oppdaget til min store glede at det faktisk var «selve» stadion, med tribune, løpebaner og ikke minst en deilig gressmatte som skulle brukes i treningskampen mot Heming.

Etter å ha fått parkert innså jeg at jeg var på motsatt side av inngangen, men plutselig så jeg en mulighet til å entre anlegget på det jeg anså som den mest autentiske måten: Gjennom et stort hull i nettinggjerdet! Utrolig nok kom jeg gjennom uten at noen måtte ringe brannvesenet for å få klipt meg løs, og jeg kunne tusle bortover langs den herlige lave tretribuna med «bølgebrytere», og møte André og Mattis som også hadde tatt turen. Etter hvert dukket også Lars og Ulrik opp, og plutselig viste også Ole-Henrik seg. Dessuten var det tre andre innsjekka i Futbology-appen også, så dette var utvilsomt en attraktiv kamp å se.

Ute på banen var det gjestene som hadde favorittstempelet, ettersom de skal tilbringe 2021-sesongen en divisjon høyere enn hjemmelaget, men lenge var dette ikke veldig tydelig. Likevel var det i ferd med å feste seg et slags grep da det glapp for Lambertseters forsvar og 0-1-scoringen kom i det 29. minutt.

Videre utover i omgangen ble dette grepet fastere, uten at den dominansen jeg egentlig hadde forventet fra Heming kom, men det føltes likevel fortjent da lagene tok pause med 0-1 i blokka.

Like etter pause måtte en av de hvitkledde geleides av banen etter et uhell, og vi får bare håpe han er tilbake før serien starter om under to uker. På banehoppertribunen gikk praten livlig om ymse temaer, men det helt klart dominerende temaet som vi stadig kom tilbake til var mat og matkultur ulike steder hvor vi hadde sett fotball.

Ute på banen fortsatte det meste å handle om Heming, selv om hjemmelaget nå og da kom seg foran motstandernes mål, uten å skape noe særlig farlig. Omtrent halvveis ut i andre omgang blåste dommeren straffespark, og rett før klokka viste 67:00 ble dette først reddet av en god Lambertseter-keeper før returen ble satt i mål til 0-2.

Etter dette tror jeg Heming slapp seg litt ned, for Lambertseter kom iallfall til noen fler muligheter enn de hadde gjort så langt i kampen. Likevel ble det ingen uttelling av dem, og da dommeren blåste i fløyta for siste gang sto det fortsatt 0-2, og jeg tok med meg André og Ulrik ut gjennom samme hullet som jeg hadde kommet inn gjennom.