Grei - Lambertseter 5-0

Noe av det fineste med høsten er å prøve å plukke med seg kamper som ender med opprykk til ett av de involverte lagene. Det var med dette i mente jeg denne tirsdagskvelden satte kursen ut i Groruddalskvelden, plukket opp Andreas som var på en visitt i hovedstaden, og sammen med ham forserte bakkene opp mot banen hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Grei og Lambertseter.

På plass på stadion så vi at André hadde sjekket inn i Futbology, men han var ingensteds å se. Ettersom Greibanen ligger omkranset av høye klipper var ikke dette veldig overraskende, da dette er favorittlokasjonen hans og det dukket snart opp et bilde fra ham tatt fra et høyt punkt ved banen. På den lille tribuna ble det ellers ganske folksomt etterhvert, og blant de frammøtte var også de to Jerv-supporterne Bjørn og Terje.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at hjemmelaget var favoritter, men gjestene fra Nordstrand bydel forsvarte seg godt, så det satt langt inne for vertskapet å få scoringen de trengte for å sikre opprykket. Når det etterhvert også kom rapporter om at rivalene i Heming ledet sin kamp mot Stovner (Som speaker av noen grunn konsekvent omtalte som «Stovnerkameratene») begynte det nok også å bre seg litt usikkerhet både blant hjemmelagets spillere og store deler av de over 150 frammøtte.

Da vi nærmet oss pause kom så endelig målet med bare såvidt et halvminutt igjen av første omgang. Fra min ganske bra posisjon så det egentlig ut som om det kunne ha kommet et lite offsideflagg, men fra sin noe dårligere posisjon så ikke AD dette, og dermed ble 1-0 stillingen da lagene gikk til pause.

Jeg entret foajeen til den ganske nye fotballhallen rett ved banen, fordi her var det rigget til kiosk. Etter å ha stått flere minutter i en kø med minimal framdrift ble det endelig min tur, og jeg fikk ordnet meg en vaffel å ta med meg ut i høstlufta.

Grei jaget altså opprykk til tredjedivisjon, og da lagene var tilbake på banen tok det under fire minutter før ledelsen var doblet. 2-0 kunne blåtrøyene da vel ikke rote bort? Med den gamle Grorud-helten Geirald Meyer i aksjon virket Greis forsvar rimelig solid, og i det stoppeklokka mi passerte 51 spilte minutter kom også 3-0. Nå luktet det ikke bare pyro-røyk, nå luktet det opprykk!

Mens speaker kunngjorde vinnerne av bowlingrunder, bilvask og fruktkurv fortsatte hjemmelaget å styre kampen, selv om Lambertseter innimellom produserte noen halvfarligheter. Det var derfor på ingen måte ufortjent da hjemmelaget økte til 4-0 i det 79. minutt, og det var ingen som fulgte oppfordringa fra han på tribuna som nå ropte at det bare var å dra hjem.

Med halvanna minutt igjen av ordinær tid kom så 5-0, og herfra og inn ble det en parademarsj for vertskapet, som følte seg så sikre at de nå til og med byttet inn reservekeeperen så han for fullt skulle få ta del i gledesscenene som ventet.

Etter noen minutters overtid blåste dommeren endelig av, og vi fikk både bierdusche, sjampis, konfettikanoner, pyro, banestorming og annen moro i minuttene som ventet!

Da ting begynte å roe seg ned tok jeg igjen med meg Andreas, og fornøyde kunne vi forlate banen etter å ha tilbragt en svært trivelig kveld i skogkanten øst for Årvollåsen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.