Viser innlegg med etiketten kreisliga a. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kreisliga a. Vis alle innlegg

mandag 16. november 2026

FC Serkeftin 92 - TSG Frankfurter Berg 0-5

Da jeg etter en kort kjøretur fra kamp nummer to for dagen ankom Sportplatz Babenhäuser Landstraße skjønte jeg raskt at vanligvis pålitelige Matchkalender hadde bommet litt, for på gressbanen her var det definitivt ikke noen kamp på gang. På motsatt side hørte jeg derimot lyder og så flomlysmaster, så jeg labba bort dit hvor det altså var nok en kamp i Kreisliga A, denne gang mellom FC Serkeftin 92 og TSG Frankfurter Berg.


Det var spilt noen minutter da jeg kom, men jeg fikk bekreftet at det fortsatt sto 0-0 ute på matta som bar tydelig preg av å primært være en landhockeybane og ikke en fotballbane. Hjemmelaget her var et kurdisk lag, og jeg hørte ved en anledning keeperen høylytt adressere hvem han skulle ta et utspark i retning av, før han litt stillere føyde til et insh'Allah.

Gjestene hadde med seg en supporter som hadde diverse støyende effekter med seg, blant annet en tromme, en 17.mai-fløyte, og en vuvuzela. Utenom ham var de omlag 50 frammøtte en ganske rolig gjeng, så det meste av lyd kom fra flyene som i en jevn strøm gikk inn for landing over hodene på oss.


Da dommeren varslet tre tilleggsminutter skjønte jeg at kampen måtte ha starta litt over fem, så jeg hadde missa mindre enn jeg trodde, og jeg så nå for meg at det kom til å bli en målløs første omgang. Det skulle vise seg at jeg tok feil, en av forsvarerne til Serkeftin sviktet voldsomt, og dermed kom 0-1 som også ble pausestillinga.

Jeg benyttet anledninga til å klemme i meg en Snickers jeg hadde på lur i kofferten mens lagene gikk i garderoben, og da de kom tilbake så andre omgang kunne starte var vi over ti minutter forsinket.

Målet rett før pause lot til å ha inspirert de svartkledde fra byens nordside, og omlag fem minutter inn i andre omgang om 0-2, etter at de like etter avspark hadde satt en stor sjanse rett utenfor mål.


Som om ting ikke så ille nok ut for vertskapet, så pådro målvakten deres seg rødt kort en halvtime inn i omgangen, og også han måtte kjefte litt ekstra på noen før han forlot banen, noe som neppe taler til hans fordel når karantenens lengde skal behandles. Det var selvsagt ingen reservekeeper på plass, så en utespiller måtte ta plass mellom stengene, og han fikk virkelig vist seg fram på frisparket som oppsto i rødkortsituasjonen.


Hjemmelaget fortsatte å forsvare seg heroisk, men med en utespiller i mål og bare ni utespillere ble det for tungt. Etter ca 84 minutter av kampen ble et hjørnespark i motsatt ende av banen kontret inn til 0-3, og var ikke kampen avgjort fra før var den iallfall det nå.


Et par minutter senere begynte det å regne, og så kom 0-4 med to minutter igjen av ordinær tid, før 0-5 kom i etterkant av et hjørnespark i det vi gikk inn i overtiden.


Dommeren valgte å dra det ut med litt tilleggstid selv om alt var avgjort, og da han endelig blåste av sto det fortsatt 0-5, Jeg hastet vekk fra banen, og bestilte meg på vei mot parkeringsplassen skyss til flyplassen etter en helt utrolig banehoppingshelg som hadde ført meg gjennom store deler av det sentrale Europa.



SV Sandhof Niederrad - SC Goldstein 5-2

Etter en kort taxitur fra dagens første kamp hørte jeg dommeren blåse i gang den jeg skulle se nå akkurat i det jeg veltet ut av bilen. Jeg hadde kommet til nok en kunstgressbane, og her var det lagene Sandhof Niederrad og Goldstein som skulle møtes til dyst i Kreisliga A.


Her var det ingen kiosk ut over en gjeng som hadde vært på forrige kamp på samme bane og hadde med seg en kasse øl. Etter å ha sett gjestene ta ledelsen 0-1 alt i det andre spilleminutt ble det et langt stopp i spillet uten at jeg helt skjønte hvorfor. Det viste seg at dommeren syntes gjestenes lysegrå trøyer var for like vertskapets grønn/hvite, og dermed måtte de sistnevnte grave fram sine neonorange bortedrakter. Da kampen så kom i gang igjen forlot jeg kofferten i kiosken som ikke var noen kiosk, og tok plass ved sidelinja.

Rett før kvarteret var spilt vartet en av hjemmelagets menn opp med en flott enkeltprestasjon, og vips så sto det 1-1. Vi nærmere 60 som hadde tatt turen hit (En god del av de som var her var nok gjenblevne fra forrige kamp) fikk så se Goldstein-laget på ny ta ledelsen på et frispark med 27:25 på min stoppeklokke.


Hjemmelaget, som jeg etter å ha vaklet litt fram og tilbake mellom det og portugisisk hadde funnet ut at snakket spansk, lot seg ikke vippe av pinnen av dette, og fem minutter senere utnyttet de et helt forferdelig forsvarsspill hos gjestene og dermed var vi like langt med 2-2.

Det ble på grunn av skader og det lange stoppet for trøyeskift lagt til nesten ti minutter i første omgang, men det var fortsatt to mål til hvert av lagene da det endelig ble pause. Som sagt var det ingen servering her, så jeg benyttet tida til å prøve å planlegge reisen videre etter kampen,

Da spillerne kom tilbake fortsatte kampen mye i samme spor som før. Begge lag prøvde definitivt å påvirke dommeren med å hyle ekstra høyt når noen ble felt, men han lot til å ta det hele med en ganske stoisk ro. Da hjemmelaget ville ha straffe i denne situasjonen fikk han likevel nok og delte ut et gult kort for filming. (Selvsagt viser videoen ikke hva som skjer, fordi det står en mann i veien)


I første omgang hadde jeg hatt en følelse av at bortelaget kanskje hadde fortjent litt mer uttelling enn de fikk, men utover i andre halvdel av kampen tok vertskapet mer og mer over. De for anledningen orangekledde produserte noen helt vanvittige sjanser som på mystisk vis ble avverget, før 3-2 endelig satt med 72:25 på klokka.

Med 11 minutter igjen av ordinær tid kom også 4-2, og jeg antok at dette kom til å bli sluttstillinga da jeg forlot stadion i det vi gikk inn i overtiden. Nok en taxi fraktet meg i retning dagens tredje og siste kamp, og jeg fant senere ut at kampen hadde endt 5-2 så det hadde tydeligvis blitt en scoring til på overtid.

mandag 26. februar 2024

FSV Blau-Weiß Mahlsdorf/Waldesruh - SC Lankwitz 11-0 (Avbrutt)

Etter en god natts søvn våknet jeg søndag morgen full av tvil. Ville planen min om to kamper i dag la seg gjennomføre? Etter mye surfing på fussball.de etter alternative løsninger landet jeg på at om jeg skulle få til to kamper måtte det bli de to jeg opprinnelig hadde sett meg ut. Jeg sjekket derfor ut av hotellet, og hoppet på trikken nordover til Mahlsdorf, hvor jeg etter en lang spasertur kom til en liten sportplatz i utkanten av skogen, rett over grensa mellom Berlin og Brandenburg. Her var det et lag som alt var i oppvarming på den innerste banen, så det var klart at det kom til å bli Kreisliga A-kamp mellom Blau-Weiß Mahlsdorf/Waldesruh og SC Lankwitz.


Mens jeg ventet på kampstart skulle jeg sjekke hva min opprinnelige plan om å bestille en bil fra Bolt til kampslutt ville koste, og da oppdaget jeg til min store forskrekkelse at dette faktisk var utenfor dekningsområdet til Bolt! Når da i tillegg avspark ble forsinket med nesten ti minutter innså jeg at det nok ble med bare én kamp i dag, og totalt fire på denne turen til Berlin.

Noe av det første som skjedde da kampen kom i gang var at den nokså sleipe gressmatta holdt på å kreve et offer. En av bortelagets spillere skled ut av banen og med ryggen først inn i en av gjerdestolpene langs langsida. Det verken så eller hørtes spesielt godt ut, men heldigvis kom han seg på beina igjen etterhvert.

Sportslig var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var på ingen måte ufortjent da de etter vel seks minutters spill fikk satt et hjørnespark i mål til 1-0.


Det fortsatte så å strømme på mål, og i det fjortende minutt kom 2-0, før 3-0 kom i det syttende minutt. Vi fikk nå også et lite frampek til hva som skulle komme senere i kampen da en av Lankwitz-spillerne klarte å pådra seg et gult kort med sine krav om at scoringen skulle vært annullert for offside.


Med 20:20 på min stoppeklokke kom så 4-0, og det begynte nå så smått å gå opp for meg hvorfor Lankwitz står med fattige fire poeng i serien så langt, og bare vel tre minutter senere ble også et skudd fra distanse hamret i mål, så det sto 5-0.

Jeg hadde tidligere i helga vært litt bekymret for om jeg ikke skulle få se noen scoringer på denne Berlin-turen, men nå fikk jeg virkelig kompensasjon for dette, da vi først fikk 6-0 etter 34 minutters spill, før 7-0 kom knappe fem minutter før pause.

7-0 sto seg til pause, og jeg konkluderte med at så mye bortelaget hadde klaget de siste minuttene før hvilen ville det være et mirakel dersom de fortsatt var 11 mann når kampen var ferdigspilt. Mens jeg fortsatte å se på mulighetene for å få sjekket inn flere kamper i dag så jeg at restauranten inne på stadionområdet faktisk var åpen, men lå for langt unna til at jeg orka å gå dit og kjøpe noe å drikke.

Da kampen kom i gang igjen tok det bare såvidt over tre minutter før vi igjen fikk et mål, og nok en gang var det de blåhvite som kunne juble, nå over 8-0.


Jeg merket at gjestenes målvakt hadde begynt å drøye tida, så det var tydelig at han ikke hadde tro på noen snuoperasjon, og i det 52. minutt kom så 9-0. I etterkant av dette ble det VIRKELIG dårlig stemning, og det hele toppet seg da en av rødtrøyene klarte å kjefte på seg et rødt kort.

Etter 62 minutters spill kom 10-0, og da 11-0 kom i det 66. minutt kokte det igjen over for bortelaget, denne gangen med det resultat at dommeren blåste av kampen fordi dette orka han ikke å høre på mer. Mistenker at SC Lankwitz vil få et sint brev i posten fra Beriner Fussball-Verband i etterkant av dette.


Før jeg stormet avgårde så jeg at en «tøffing» i publikum prøvde å få i gang slåsskamp med bortelaget, og det var verken hans eller de potensielle motstandernes feil at han ikke lyktes med dette. Med denne kampen kortet inn øynet jeg nå håp om å rekke tilbake til Köpenick for en kamp til der, men med max dårlig flyt på kollektivtidene, og dårlig tilgang på Bolt måtte jeg nok en gang innse at dette var et tapt slag. Dagen ble derfor avsluttet med en XXL-porsjon schnitzel, før jeg tok meg ut til flyplassen for å skrive bloggpost før retur til Oslo etter en strålende helg i Berlin.