Her var det ingen kiosk ut over en gjeng som hadde vært på forrige kamp på samme bane og hadde med seg en kasse øl. Etter å ha sett gjestene ta ledelsen 0-1 alt i det andre spilleminutt ble det et langt stopp i spillet uten at jeg helt skjønte hvorfor. Det viste seg at dommeren syntes gjestenes lysegrå trøyer var for like vertskapets grønn/hvite, og dermed måtte de sistnevnte grave fram sine neonorange bortedrakter. Da kampen så kom i gang igjen forlot jeg kofferten i kiosken som ikke var noen kiosk, og tok plass ved sidelinja.
Rett før kvarteret var spilt vartet en av hjemmelagets menn opp med en flott enkeltprestasjon, og vips så sto det 1-1. Vi nærmere 60 som hadde tatt turen hit (En god del av de som var her var nok gjenblevne fra forrige kamp) fikk så se Goldstein-laget på ny ta ledelsen på et frispark med 27:25 på min stoppeklokke.
Hjemmelaget, som jeg etter å ha vaklet litt fram og tilbake mellom det og portugisisk hadde funnet ut at snakket spansk, lot seg ikke vippe av pinnen av dette, og fem minutter senere utnyttet de et helt forferdelig forsvarsspill hos gjestene og dermed var vi like langt med 2-2.
Det ble på grunn av skader og det lange stoppet for trøyeskift lagt til nesten ti minutter i første omgang, men det var fortsatt to mål til hvert av lagene da det endelig ble pause. Som sagt var det ingen servering her, så jeg benyttet tida til å prøve å planlegge reisen videre etter kampen,
Da spillerne kom tilbake fortsatte kampen mye i samme spor som før. Begge lag prøvde definitivt å påvirke dommeren med å hyle ekstra høyt når noen ble felt, men han lot til å ta det hele med en ganske stoisk ro. Da hjemmelaget ville ha straffe i denne situasjonen fikk han likevel nok og delte ut et gult kort for filming. (Selvsagt viser videoen ikke hva som skjer, fordi det står en mann i veien)
I første omgang hadde jeg hatt en følelse av at bortelaget kanskje hadde fortjent litt mer uttelling enn de fikk, men utover i andre halvdel av kampen tok vertskapet mer og mer over. De for anledningen orangekledde produserte noen helt vanvittige sjanser som på mystisk vis ble avverget, før 3-2 endelig satt med 72:25 på klokka.
Med 11 minutter igjen av ordinær tid kom også 4-2, og jeg antok at dette kom til å bli sluttstillinga da jeg forlot stadion i det vi gikk inn i overtiden. Nok en taxi fraktet meg i retning dagens tredje og siste kamp, og jeg fant senere ut at kampen hadde endt 5-2 så det hadde tydeligvis blitt en scoring til på overtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar