Åskollen - Kongsberg 3-3

Etter å ha sett ferdig tredjedivisjonskampen på Ullern hoppet jeg i bilen, og satte kursen videre vestover. Målet var nå Glassverket IFs anlegg sør i Drammen hvor det andre laget som holder til der, Åskollen FK skulle ta imot Kongsberg til kamp i fjerdedivisjon.

Ved ankomst stusset jeg litt på at det ikke så ut til å være noe særlig aktivitet, men etter litt research fant jeg ut at grunnen var at høstferieinnspurten hadde gjort bortelaget så forsinket i trafikken at avspark var utsatt ti minutter.

Til min store overraskelse møtte jeg også André og to andre banehoppere som viste seg å være Håkon og Silje der. Alltid hyggelig med nye bekjentskaper! Sammen stilte vi oss opp på klubbhusbalkongen og så de første minuttene av kampen derfra, før jeg la ut på en fotorunde for å få litt bilder fra ymse vinkler mens det ennå var litt dagslys som kunne hjelpe de spinkle flomlysene.

Med sine to ulike trøyedesign på spillerne (Noen spilte i rent gult og svart, noen i gulsvartstripet trøye) var det hjemmelaget som kom best i gang, og på corner tok ledelsen 1-0 i det niende minutt.

Gjestene hadde virket litt preget av forsinkelsen innledningsvis, men de ristet det raskt av seg, og i det trettende minutt kom utligningen, før de under to minutter senere hadde snudd kampen og nå ledet 1-2.

Mens det stadig ble mørkere rundt banen fortsatte spillet å bølge fram og tilbake, lenge uten at de helt store sjansene dukket opp. Da hjemmelaget utlignet til 2-2 6-7 minutter før pause forventet jeg egentlig at dette kom til å stå seg til pause, men på overtid ga gjestenes keeper en retur på et frispark, og denne ble satt i mål til 3-2!

Etter pause fikk vi se et typisk eksempel på et dårlig tegn. En Åskollen-spiller i fullt firsprang fremover tok seg plutselig til låret, begynte å hinkehalte, og satte seg etterhvert ned. Han ble byttet ut, og må nok ha seg litt fri fra fotballen før han igjen kan gå på slike løp.

I det stoppeklokka mi viste 51:50 fikk vi for tredje gang i kampen et utligningsmål, og jeg var nå dum nok til å erklære at denne kampen virkelig levde. Joda, vi fikk nok noen fler sjanser, men vi knat femti frammøtte fikk ikke se flere mål, så da kampen endelig ble avblåst fikk lagene ett poeng hver med seg hjem, mens jeg måtte rydde i bilen for å få tilbudt de andre banehopperne skyss tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kongsberg - Huringen 9-4

Avslutta dagens jobbing litt tidlig, og satte kursen vestover i håp om å slå rushet. Det gjorde jeg, men det medførte at jeg var framme ved dagens destinasjon, Kongsberg, omlag fire timer før avspark i kampen Kongsberg - Huringen. Tida ble slått i hjel med litt tegneserier, samt en tur opp i hoppbakken bakerst i idrettsparken. (Hvor sletta praktisk nok var omgjort til en syverbane.)

Da kampen nærmet seg hadde både @jorgenknutsen med datter og @pedersen1988 med frue ankommet, så de første minuttene av kampen ble det mye groundhoppingprat. Før tre minutter var spilt ble praten avbrutt av 1-0, og etter drøyt fem minutter kom 1-1. Vi så på hverandre: Kom dette til å bli en regelrett målorgie?

Etter drøyt fjorten minutter gikk jeg og kjøpte en vaffel, og mens jeg fotograferte den kom 2-1. Hjemmelaget hadde nå etablert et klart grep om kampen, og drøyt ti minutter før pause viste de at de mente alvor, da 3-1 kom. Noen få minutter før pause ble så 4-1 kriget inn, og da var det på sin plass med en saltofeiring!

Lagene tok pause på 4-1, og hjemmepublikummet gliste fra øre til øre. Det vi alle lurte på: Kunne andre omgang følge opp, eller ville det bli et antiklimaks?

Mens solen plasserte seg lavere og lavere, og det ble verre og verre for oss på tribuna å se mot banen, kom spillet i gang igjen, og nå var det faktisk litt jevnere enn det hadde vært før hvilen. Likevel, etter omlag seks minutter kom 5-1, etter at gjestenes keeper lot seg lure av en sprettende ball.

Noen få minutter senere fant så hjemmelagets keeper ut at han ikke skulle være noe dårligere enn sin kollega hva angikk feilvurderinger, så plutselig sto det 5-2, og da Huringen hamret inn et frispark til  5-3 rett før timen var spilt begynte vi virkelig å lure på om vi skulle få bevitne en helt ekstrem snuoperasjon!

I det solen gikk ned etter ca 67 minutter kom 6-3, og herfra og inn ble det aldri spennende igjen. 6-4 kom med under 10 minutter igjen. Like etterpå kom en småvittig situasjon da en Kongsberg-spiller (og ikke en Kongsvinger-spiller, slik jeg først twitret) på vei gjennom ble røsket i armen. Offeret ropte sint til assistentdommeren «Du ser da det?!?», uten å få noe gehør. Den som litt kjepphøyt derimot svarte var keeper, som ikke spesielt høyt svarte «Jeg så det…» og gliste.

Vel, kjepphøyhet lønner seg sjelden. 7-4 kom like etterpå, før vi i det siste ordinære spilleminutt fikk 8-4. Et par minutter på overtid gjorde jeg den vanlige tabben med å skrive klar det jeg skulle twitre etter kampen ble blåst av, så da kom selvsagt kampens siste scoring. 9-4, og jeg som sto bak gjestenes mål var glad keeper holdt sin jevne strøm av ord ganske lavmælt, for jeg mistenker at det ikke var spesielt hyggelige ting han mumlet.

Da dommeren endelig blåste var det bare å si takk for laget til de andre, og sette kursen hjemover igjen med Olav Traaen og England-USA på bilstereoen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.