Etter et minutts stillhet til minne om Ullern-legende (For ikke å si Liull-legende, slik nok Tommy Jansen ville gjort) Knut Vågnes som brått hadde gått bort noen dager i forveien kom kampen i gang. Jeg befant meg sammen med en medsupporter, men i det tunge regnet og i håpløst mindretall på tribuna forholdt vi oss stort sett i ro mens vi snakket om løst og fast, kun avbrutt av et og annet «Kom igjen Tromsø»-tilrop.
Ute på banen tok hjemmelaget tidlig tak i kampen, og i det åttende minutt kom 1-0-scoringen. Dette kunne fort vise seg å bli tungt mot serielederen og opprykksfavoritten for de unge TIL-spillerne.
Likevel, etter scoringen hadde de for anledningen sortkledde flere ganger fått vist seg fram og vært og yppet foran Ullerns solide sisteskanse Terje Kirsebom, og da 7 nye minutter var spilt ble endelig et angrep aldri stoppet, og endte med en utligning! Kunne det likevel være håp om at det ble poeng med på flyet nordover igjen?
Da vi nærmet oss en halvtimes spill kom en kampvert rundt på tribunen og informerte om vipps-nummer for billettkjøp, og imponerende nok sluttet det å regne nesten med en gang jeg hadde betalt! Der og da mente jeg at dette var veldig godt jobbet av arrangørklubben, men i ettertid tenker jeg at de heller burde krevd betaling på forhånd, så hadde vi kanskje sluppet den innledende halvtimen med regn?
Regn eller ikke regn. Med 33:10 på kampuret fikk en Ullernspiller virkelig stjernetreff, og TILs Mats Trige kunne ikke gjøre annet på målstreken enn å se at ballen kom så fort forbi ham at det nesten var underlig at den ikke passerte gjennom både målnett, ballfangenett og tribuna på andrebanen på anlegget, med kurs direkte mot Bærum. 2-1, og selv vi som var bortesupportere måtte applaudere prestasjonen.
Noen minutter senere ble TIL-forsvaret litt slappe i markeringene på en corner, og plutselig ledet hjemmelaget 3-1 (og ikke 1-3 slik jeg i forfjamselsen skrev på twitter). Ullern brente også noen fler helt vanvittige sjanser inn mot pause, slik at man strengt tatt ikke kunne være misfornøyde da dommeren blåste av og resultatet ikke så verre ut.
Etter omlag en times spill ble nevnte Moses byttet ut hos TIL, sannsynligvis helt etter den opprinnelige kampplanen. Han hadde ikke akkurat briljert, men samtidig hadde han vært ganske sentral i de sjansene «unggutan» tross alt hadde produsert.
Fem minutter etter dette økte Ullern sin ledelse til 4-1, og herfra og inn ble det aldri noen spenning, tvert imot sikret tidligere nevnte Trige ved flere anledninger at sluttresultatet ikke ble enda verre for tromsøværingenes del.
Da jeg forlot stadion etter at kampen var over fikk jeg til alt hell med meg en svært god brownie som var til overs fra kiosken, helt gratis. Super service fra vestkantlaget, og greit med en liten matbit før jeg dro videre til kveldens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar