Huringen - Hallingdal 2-2

Fredag ettermiddag, og jeg satte kursen sørover ut av Oslo denne gangen. Ved Drøbak snudde jeg så østover, og krysset under fjorden. Fant meg et sted på Hurum og spiste et nydelig kinamatmåltid før jeg fortsatte rundt halvøya til der Drammensfjorden smalner inn til et trangt sund. Med utsikt ned mot dette sundet fant jeg stadionet til Huringen IF, hvor det var avspark en halvtime senere enn alle andre kamper i divisjonen pga den lange reisa for motstanderne fra Hallingdal.

Et nydelig lite stadion med ei flott tribune (som tilogmed var delvis overbygd), kiosk, samfunnshus, og det meste man kunne ønske seg. Ute på banen varmet lagene opp, og jeg tok plass på tribuna i starten av kampen. Her hørte jeg raskt at han bak meg umulig kunne være født og oppvokst på Hurum, så jeg snudde meg og spurte. Joda, han kom fra Korgen, og han man ikke kunne høre at var helgelending som han snakket med, han var Gruben-ramp.

Kampen startet ganske jevnt, men jeg følte at det kanskje var ørlite fordel hjemmelaget første halvdel av omgangen, og det føltes derfor fortjent da det ble 1-0, selv om scoringen kom på en litt heldig måte. Mål er mål, så når keeper roper at han har den, og det så viser seg at han ikke har den, så blir det baklengs.

Huringen var nok litt heldige som beholdt 1-0-ledelsen helt til pause. Hallingdølene kom til flere store sjanser, først en hvor en som kom alene med keeper avsluttet med stolpe ut, og deretter en corner som etter en visitt hjemme hos egen keeper endte med et fint angrep og skudd i tverrliggeren!

I pausen prøvde jeg å se gjennom telelinsa om det var noe action på Svelviks stadion på andre sida av fjorden, men i kameradisplayet ble det litt for smått til å se noen detaljer. Kamp var det iallfall der også.

Etter pause var det gjestene i hvitt som kom best i gang, og etter 58 minutters spill kom da også utligningen. Hjemmelagets spillere var rasende for et eller annet og omringet dommeren som om vi var på Camp Nou, men etter å ha studert billedserien min av situasjonen flere ganger kan jeg virkelig ikke skjønne hva de mente dommerne burde ha reagert på.

[EDIT: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at sinnet skyldtes at ballen ikke lå stille da frisparket ble tatt.]

Det virket som om Huringen ikke klarte å legge denne situasjonen helt bak seg, og det medvirket nok til at de etter 62 minutter på ny slapp inn et mål. Denne gangen kom det litt ut av et blå med et vakkert langskudd fra 30 meter som både forsvar og keeper bare sto og så på at gikk inn. 1-2

Ikke lenge etterpå jublet bortelaget på nytt, men denne gangen ble jubelen kortvarig da det ble dømt offside, og scoringen ble annullert. Hallingdølene prøvde seg med at ballen var over linja før den ble sparket i nettet, det var den ikke, men den ville faktisk ha havnet der hadde den ikke blitt sparket, så her kan de involverte bare skylde seg selv. Meget god avgjørelse av dommerne.

Det ble nå litt temperatur på banen, tross kaldt vær og sur vind. På et tidspunkt hvor AD2 dømte noe en av spillerne var uenige i ble det såpass med munnhuggeri at dommer måtte gi tilsnakk. Til begge! Sjelden vare, jeg ser ikke helt for meg at Pierluigi Collina noen gang måtte gjøre det til sine assistentdommere.

Huringen hadde etter hvert fått hodet på rett plass igjen etter de to baklengsmålene, og med et kvarter igjen av kampen klarte de endelig å score igjen. Nok en gang var det en dødball, denne gangen et hjørnespark, som ble konvertert til mål.

Like etter hadde hjemmelaget alle tiders sjanse til å avgjøre kampen, også dette på hjørnespark. En utrolig sjansebonanza endte til slutt med innkast!

Begge lag virket litt etter litt mer og mer reddere for å tape enn gira på å vinne, så kampen ebbet ut med lite lys på banen, og ingen fler mål. 2-2 og ett poeng til hver av tabellnaboene.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kongsberg - Huringen 9-4

Avslutta dagens jobbing litt tidlig, og satte kursen vestover i håp om å slå rushet. Det gjorde jeg, men det medførte at jeg var framme ved dagens destinasjon, Kongsberg, omlag fire timer før avspark i kampen Kongsberg - Huringen. Tida ble slått i hjel med litt tegneserier, samt en tur opp i hoppbakken bakerst i idrettsparken. (Hvor sletta praktisk nok var omgjort til en syverbane.)

Da kampen nærmet seg hadde både @jorgenknutsen med datter og @pedersen1988 med frue ankommet, så de første minuttene av kampen ble det mye groundhoppingprat. Før tre minutter var spilt ble praten avbrutt av 1-0, og etter drøyt fem minutter kom 1-1. Vi så på hverandre: Kom dette til å bli en regelrett målorgie?

Etter drøyt fjorten minutter gikk jeg og kjøpte en vaffel, og mens jeg fotograferte den kom 2-1. Hjemmelaget hadde nå etablert et klart grep om kampen, og drøyt ti minutter før pause viste de at de mente alvor, da 3-1 kom. Noen få minutter før pause ble så 4-1 kriget inn, og da var det på sin plass med en saltofeiring!

Lagene tok pause på 4-1, og hjemmepublikummet gliste fra øre til øre. Det vi alle lurte på: Kunne andre omgang følge opp, eller ville det bli et antiklimaks?

Mens solen plasserte seg lavere og lavere, og det ble verre og verre for oss på tribuna å se mot banen, kom spillet i gang igjen, og nå var det faktisk litt jevnere enn det hadde vært før hvilen. Likevel, etter omlag seks minutter kom 5-1, etter at gjestenes keeper lot seg lure av en sprettende ball.

Noen få minutter senere fant så hjemmelagets keeper ut at han ikke skulle være noe dårligere enn sin kollega hva angikk feilvurderinger, så plutselig sto det 5-2, og da Huringen hamret inn et frispark til  5-3 rett før timen var spilt begynte vi virkelig å lure på om vi skulle få bevitne en helt ekstrem snuoperasjon!

I det solen gikk ned etter ca 67 minutter kom 6-3, og herfra og inn ble det aldri spennende igjen. 6-4 kom med under 10 minutter igjen. Like etterpå kom en småvittig situasjon da en Kongsberg-spiller (og ikke en Kongsvinger-spiller, slik jeg først twitret) på vei gjennom ble røsket i armen. Offeret ropte sint til assistentdommeren «Du ser da det?!?», uten å få noe gehør. Den som litt kjepphøyt derimot svarte var keeper, som ikke spesielt høyt svarte «Jeg så det…» og gliste.

Vel, kjepphøyhet lønner seg sjelden. 7-4 kom like etterpå, før vi i det siste ordinære spilleminutt fikk 8-4. Et par minutter på overtid gjorde jeg den vanlige tabben med å skrive klar det jeg skulle twitre etter kampen ble blåst av, så da kom selvsagt kampens siste scoring. 9-4, og jeg som sto bak gjestenes mål var glad keeper holdt sin jevne strøm av ord ganske lavmælt, for jeg mistenker at det ikke var spesielt hyggelige ting han mumlet.

Da dommeren endelig blåste var det bare å si takk for laget til de andre, og sette kursen hjemover igjen med Olav Traaen og England-USA på bilstereoen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.