Mangskogs SK - Jössefors IK 0-1

Da jeg torsdag oppdaget at det var lagt to treningskamper til en bane som ikke fantes i Futbology-appen var jeg kjapp med å trekke i noen tråder for å få banen hurtig registrert. De opprinnelige planene mine om en rolig hjemmesøndag ble lagt på is, spesielt ettersom jeg så at ved å ha morgenen med meg kunne jeg være hjemme og få litt ut av kvelden likevel. Kursen ble derfor ganske tidlig satt østover, og etter å ha gjort tabben å svinge inn på grusveien til Skillingsmark (Vårløsning og grusvei er aldri en god kombinasjon) kom jeg en drøy halvtime før avspark fram til den relativt nye kunstgressbanen i Edane hvor det skulle spilles treningskamp mellom Mangskog og Jössefors.

Etter å ha avtalt med dommerne at siden bortelaget spilte i gult var det bedre at jeg gikk i mørke klær enn med refleksvest tok jeg plass ved banekanten, og fikk sammen med trekvart hundre andre, deriblant den unge utgiveren av Arvikamagasinet se kampen bølge fram og tilbake. Det var ganske sjansefattig, men begge lag hadde et par muligheter de klarte å misbruke.

Den største sjansen i omgangen var det kanskje rødtrøyene fra Mangskog som sto for like før omgangen var over, men det sto altså fortsatt 0-0 da lagene samlet seg ved hver sin benk (Garderobebygget var på andre sida av veien, så dit orka ingen å gå) for en liten taktisk justering.

Etter pause forandret lite seg. Jeg syntes kanskje gultrøyene så et lite hakk kvassere ut enn hjemmelaget, men det var de sistnevnte som kom til de største mulighetene. Det var spilt litt over en halvtime da dommeren dømte straffespark i denne situasjonen, noe som blant de rundt meg på tribuna var noe omstridt.

Straffesparket var ikke veldig vanskelig å redde, men den prestasjonen som ble gjort av Jössefors' målvakt da han sørget for at skuddet etter returen ikke gikk inn var av meget høy klasse!

Jeg hørte et tilrop fra bortebenken om karma etter at straffen ikke gikk inn, noe som nok henspilte på at de mente det hadde vært litt billig. Var ikke «hjemmelaget» frustrerte nok fra før, så ble det nok ikke noe bedre da en av dem fikk sitt andre gule kort og måtte forlate banen med knappe ti minutter igjen å spille.

Med en mann mer gikk det som det måtte. Jössefors lyktes med 83:10 på min stoppeklokke å overliste Mangskog-forsvaret og fyre av et flott skudd, og dermed sto det 0-1 i det vi gikk inn i de siste minuttene av kampen.

Flere scoringer ble det ikke, noe som førte til at det hele endte med en ettmålsseier, og jeg kunne via litt shopping i Charlottenberg sette kursen tilbake til Norge og Oslo for å prøve å få klargjort leiligheta til skifte av vinduer i uka som kommer.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Jössefors - Värmskog 2 (1-1)

Ganske nøyaktig et halvt år etter forrige fullblods breddekamp klarte jeg ikke mer. Siden Värmland var merket pandemi-gult satte jeg kursen østover grytidlig på morran, la inn et stopp for panting av tomgods og oppfylling av oppfylt gods i Töcksfors, før jeg svingte av fra E18 og tok sikte på Jössefors, en gammel treindustribygd som nå er blitt en forstad til Arvika. Svingte inn foran banen en drøy halvtime før avspark, og fikk se hjemmelaget i full oppvarming.

Jeg tuslet inn på stadion, og slo av en hyggelig prat med dagens dommer, Lars Zetterström, som etter eget utsagn er Sveriges eldste aktive fotballdommer, med 77 år og omlag 3200 kamper under beltet. Imponerende!

Etter hvert dukket også gjestene fra Värmskogs andrelag opp, og da klokka bikket 11 kunne kampen blåses i gang, etter at flere fra bortelaget hadde tatt seg en liten svipptur bort i skogkanten.

Det var hjemmelaget som kom best i gang, uten at de helt store sjansene strømmet på. Den kanskje aller største sjansen i første omgang var det noe ufortjent gjestene som kom til, da Jössefors-keeperen tok et frispark ute ved sidelinja, bommet totalt og la ballen rett til en motspiller som dermed kom alene mot tomt mål, og klarte å avslutte utenfor!

Det kom tidvis svært kraftige vindkuler over banen, men merkelig nok lot det ikke til å påvirke spillet så veldig, og etter 41 minutters spill klaffet plutselig alt for bortelaget. 0-1, og flesteparten av de omlag 25 tilskuerne måtte vantro se gjestene juble for ledelse.

Ledelsen sto seg til pause, og selv om det etter hvilen muligens var litt mindre dominans fra hjemmelaget, så føltes det veldig veldig fortjent da utligningen kom litt etter kvarteret av omgangen.

Videre utover i kampen følte jeg at nivået på det som ble prestert bare sank og sank, sannsynligvis som en følge av at folk ble mer og mer slitne. Det dukket opp en og annen målsjanse, men lite å skrive hjem om, og tross den klare hjemmedominansen i første omgang, så føltes egentlig 1-1 greit da dommeren blåste av kampen, og jeg kunne hoppe i bilen for å varme meg litt før neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Flickr.