Etter å ha dratt fra Fevik kom vi etter en drøy halvtime (og litt forsinkelse fordi André havnet i en snuskø) fram til Presteheia i Kristiansand. Vi parkerte, gikk opp en trapp og fant en helt nylagt kunstgressbane hvor det luktet sagbruk på grunn av det helt ferske flisfyllet banen var utstyrt med. Vi tok plass på den lille betongtribuna, og gjorde oss klare til å se femtedivisjonskamp mellom Gimletroll og Rygene.
Lagene inntok banen til lyden av den gamle Tippeliga-fanfaren, akkompagnert av en særdeles ivrig speaker som vekslet mellom å introdusere lagene og synge med på fanfaren. Da spillernes navn ble lest opp ble det raskt klart at dagens speakertjeneste kom til å bli noe for seg selv, da han avsluttet etter hver av hjemmelagets menn med et høylytt «wøøøøyh» i et forsøk på å dra noe applaus ut av publikum.
Innledningsvis bølget spillet fram og tilbake på kunstgresset, og uten at jeg klarte å se at noen av lagene fikk noe klart overtak. Under noe vekslende værforhold spiste hjemmelaget seg dog etterhvert mer og mer inn i kampen, og det føltes absolutt ikke ufortjent da de etter ganske nøyaktig 34 spilte minutter tok ledelsen 1-0.
Speaker tok selvsagt helt av etter scoringen, men da 2-0 kom tre minutter senere tok han enda mer av enn han hadde gjort etter det første målet. Hjemmelaget fortsatte å male på, og ett minutt før pause fikk vi så se en ganske kontroversiell scoring. Hadde ballen vært ute før den ble puttet i målet? Etter en liten prat mellom hoved- og assistentdommer ble målet godkjent, og skuffete Rygene-spillere måtte gå til pause med 3-0 på blokka.
Etter pause tok Gimletroll helt over kampen. Gjestene fra Arendal kommunes sørende lyktes med svært lite, og ti minutter etter hvilen satt 4-0 i nettet. 5-0 kom så på et hjørnespark etter nye ti minutter.
Da hjemmelaget på ny fikk hjørnespark bare halvanna minutt etter forrige mål fant speaker ut at publikum nok trengte en capo for å bli med og heie litt på dem. Til lyden av taktfaste «corner er mål»-rop gikk ballen igjen i mål til stor glede for både mannen med mikrofonen og flesteparten av de andre knapt hundre frammøtte. 6-0, og svært lite spenning igjen i kampen.
Rygene utnyttet dog at Gimletroll var litt ute av det rett etter målet, og i det 67. minutt fikk de et trøstemål som ga 6-1. Spennende ble det likevel ikke, og da vi gikk inn i overtiden var den eneste spenningen som gjensto om det skulle begynne å regne før kampen var over.
Vi hadde akkurat rukket å gå ned trappa fra banen mot parkeringsplassen før store tunge regndråper kom ned, og vi flyktet inn i bilene og satte etter å ha takket Stian, Simen og Oddvar for selskapet gjennom dagen kursen mot Grimstad for en svært hyggelig banehoppermiddag hvor Mads, André, Vetle, Terje og undertegnede fikk i oss litt sårt tiltrengt kinamat før vi kunne fortsette hjemover og ta kveld.
Etter en god natts søvn etter gårdagens sprell åt jeg en solid frokost før jeg tok turen ut i sørlandssola. Tross det fine været var det en sur og kald vind, så den helt store sommerfølelsen fikk jeg ikke. Jeg satte kursen fra Grimstad mot Kristiansand, og kom etterhvert fram til Vågsbygd sørvest i byen. Her fant jeg en butikk og fikk kjøpt inn litt brus, før jeg fant fram til banen hvor det var kunngjort at det skulle være sjettedivisjonskamp mellom Torden og Gimletroll.
Det var bare en strek i regninga: Svært lite tydet på at det skulle være fotballkamp her om en drøy halvtime. Noen unger drev og sparka litt på en ball, og ellers var det ganske dødt. Like etter dukket også treneren til Solbygg som jeg så forrige helg opp, og han lurte også på om det ble kamp. Skulle planen min om å nå 600 i dag strande på oppløpssida?
Heldigvis, like etter dukka det opp noen som så litt ut som fotballspillere, og etter en liten spasertur fikk jeg bekrefta at joda, det ble kamp! Beroliget så jeg at også Ray, Tom og Håvard hadde dukka opp, og like før kampen skulle starte kom også Bjarte. Fem banehoppere av et totalt publikum på omlag 30 er ikke verst!
Før avspark ble både tippeligahymnen og CL-hymnen spilt, og så var det klart for kamp. Jeg hadde latt meg fortelle at Gimletroll hadde et visst favorittstempel, og de orangekledde tok tidlig tak i kampen, men innledningsvis uten at det ble noen mål. Vi måtte vente til det 19. minutt før vi fikk formiddagens første scoring og det sto 0-1.
Gimletroll fortsatte å male på, og da 0-2 kom i det 28. minutt fikk vi litt ketsjupeffekt. Det tok under ett minutt fra målet til en av spillerne igjen overlistet målvakten med en lang lobb, og det sto 0-3. 0-4 kom så i det 33. minutt, så herfra og inn var det ikke spørsmål om noe annet enn hvor stor seieren til slutt skulle bli.
Som om det ikke var ille nok stelt, så gikk et skudd i tverrliggeren og inn like før pause, så lagene kunne ta en taktisk prat med 0-5 i dommerens bok. Det var ikke noe kiosktilbud her, så pausen gikk med til småprat fram til spillet igjen kom i gang.
Under fem minutter etter pause fikk vi igjen en scoring, og overraskende nok var det hjemmelaget som nå kunne juble, etter at et langt frispark ble snappet rett foran nesa på Gimletroll-keeperen og ført i mål. 1-5, men vi mistenkte at det nok ikke ble noen spektakulær snuoperasjon.
I det 54. minutt ble mistanken ytterligere styrket. Gjestene økte til 1-6, før vi ganske nøyaktig fem minutter senere fikk 1-7 etter at en corner aldri ble klarert.
Etter dette begynte det å hagle med tøffe taklinger, uten at det egentlig skulle være noen grunn til det. Noe skyldtes nok nivåforskjellen på lagene, men heldigvis ble det aldri virkelig stygt ute på kunstgresset. I det 85. minutt kom så ytterligere en redusering til vertskapet, så da dommeren til slutt blåste av kampen sto det 2-7, og det tapende laget kunne iallfall trøste seg med at andre omgang hadde endt uavgjort 2-2.
Jeg takket de andre for selskapet, før jeg igjen inntok bilen og fortsatte vestover mot nok en kamp og ikke minst et jubileum!
