Mandalskameratene - Sprint-Jeløy 2-0

Etter å ha forlatt stadion i Vågsbygd fikk jeg endelig prøvd den nye E39 vestover fra Kristiansand, og kom etter en knapp halvtime fram til Mandal. Etter å ha forsert det som må være landets mest kronglete adkomst til et stadion som har vært brukt på nivå to fikk jeg parkert, og ruslet bort for å se tredjedivisjonskampen mellom Mandalskameratene og Sprint-Jeløy.

Jeg hadde på forhånd blitt kontaktet av MKs speaker Endre Thompsen, som hadde hørt rykter om at jeg skulle feire jubileum. Dette var nemlig ikke bare bursdagen min, det var også mitt banebesøk nummer 600 i Futbology-appen! Jeg sjekket inn og fikk badge, og tok deretter en lang prat med Thompsen og fortalte om min lidenskap for fotball generelt og breddefotball spesielt.

Det var så klart for kamp, og jeg tok plass nede ved banekanten. Innledningsvis var spillet på den flotte gressmatta ganske jevnt, men det var hjemmelaget som kom til den første store sjansen etter knapt ti minutter. Det var et langt innkast som var utløsende årsak for at sjansen oppsto, og jeg mistenkte at dette kanskje var et angrepsvåpen vi ville få se flere ganger.

Tross et relativt godt publikumsoppmøte var supporterklubben «makrellstimen» tynt representert i dag. De få forsøkene på synging vi fikk høre var det noen unger som sto for («Gi meg en …»-ropet blir forresten ganske snodig når man bare har to bokstaver i bruk), og ellers ble kampen akkompagnert av en trompetspillende mandalitt som hadde et svare strev med å overdøve den kraftige vinden.

Da grønntrøyene i det 26. minutt endelig fikk åpnet målkontoen tok både trompetisten, kidsa og de øvrige på den flotte tribuna på stadion helt av! 1-0, og det var absolutt ikke ufortjent heller.

Begge lag fortsatte å presse på utover i omgangen, men da det ble pause sto det fortsatt 1-0, og jeg skyndte meg å skaffe en vaffel før jeg igjen slo av en prat med speakeren, denne gangen for et lite videointervju.

Da andre omgang ble sparket i gang var noe av det første som skjedde at en av MK-spillerne fikk seg en fæl smell. At han kom seg på beina igjen var jeg slett ikke overbevist om at kom til å skje da jeg så han gikk i bakken, men heldigvis slo mine bange anelser ikke til, så han var etter litt behandling igjen i aksjon.

Utover i omgangen ble det etterhvert ganske ampert. Hjemmelaget prøvde såklart å ri inn ledelsen sin, mens gjestene fra Østfold ble mer og mer frustrerte. Vi fikk flere tilfeller av knuffing og sammenstimlinger, men heldigvis gikk det aldri over styr.

Med under ti minutter igjen av kampen klarte MK å komme til en helt vanvittig stor mulighet til å doble ledelsen, men det at den ble misbrukt ga kanskje Sprint-Jeløy litt ny energi de siste minuttene. De kjørte iallfall voldsomt på, noe som igjen skapte store rom bak.

Nesten fem minutter på overtid gikk det så som det måtte gå. MK stormet forover i en kontring, og lyktes i å overliste de blåhvites keeper, og dermed sto det 2-0!

I kaoset i feiringen etterpå ble det også delt ut et rødt kort til en av gjestenes spillere som hadde revet ned en spiller i oppbyggingen til målet, og dermed ble de sekundene som ble spilt etter at spillet igjen ble satt i gang bare et pliktløp.

Kampen endte 2-0, og jeg sørget før jeg dro for å skaffe meg en solid skål av den helt nydelige lapskausen de serverte på stadion for å sikre at jeg hadde krefter til den lange turen tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.