Teie 2 - FK Eik Tønsberg AIL (3-2)

Jeg hadde egentlig tenkt å ta fotballfri denne tirsdagskvelden, men da jeg innså at sesongen med stormskritt gikk mot slutten fikk jeg panikk og dro etter å ha spist et herlig måltid torsketunger ut i en regnfull østlandskveld. Kursen ble satt sørvestover, og etter å ha passert brua fra Tønsberg til Nøtterøy var jeg snart framme ved banen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Teies andrelag og det som i praksis er FK Eik Tønsbergs tredjelag.

Jeg hadde jo alt i 2021 besøkt anlegget her, men da var det kamp på den nordligste av de tre banene, nå i kveld var det den midterste som sto for tur. Futbology har ikke splittet alle tre, men den nordligste er separat, og så har man en felles registrering for de to andre, så jeg registrerte kampen inn her mens noen av bortelagets menn hilste på meg på vei mot garderoben, og sa de håpet å gjøre en bedre figur enn sist jeg var og så dem spille.

Det regnet som nevnt ganske heftig, men «the show must go on» også i breddefotballen, så et par minutter over åtte blåste kveldens dommer i gang kampen. Teie 2 fikk så ballen i mål etter 20 sekunder, men dette ble annullert for den første av en lang rekke offsideavgjørelser fra mannen i gult. Gjestene kom etter hvert litt mer med på notene, men det var fortsatt hjemmelaget som skapte klart mest, og også kom til noen virkelig store sjanser som det var en miks av flaks og gode reaksjoner fra fastlandsbeboernes keeper at ikke gikk inn.

Karene i hvitt slet for øvrig ikke bare defensivt, det oppbyggende spillet hadde også noen utfordringer. Jeg noterte meg at de vekslet en del mellom det å prøve å spille seg ut bakfra og det å slå langt, men når da det eneste du sliter mer med enn å spille seg ut bakfra er nettopp det å slå langt, så blir det ganske seigt. Det var derfor ingen stor overraskelse da det var hjemmelaget som ti minutter før pause tok ledelsen 1-0.

Foran rundt 15 tilskuere sto det fortsatt 1-0 da lagene tok pause, og jeg slo av en liten prat med noen jenter som hadde møtt opp for å støtte hjemmelaget og fortalte dem om groundhopping og viste fram bloggen min. Noen servering fantes ikke, men heldigvis hadde også regnet tatt en liten pause nå.

Da pausen ute på banen var over var også pausen i regnværet over, og det begynte igjen å bøtte ned. Eik hadde nå fått litt mer struktur på det de drev med, men det var likevel litt ut av ingenting de drøye sju minutter inn i omgangen utlignet til 1-1.

Bortelaget fortsatte nå å male på, og i det 61. spilleminutt utnyttet de nådeløst en totalkollaps i de bakre rekker hos vertskapet. Jeg er for øvrig litt usikker på om det skyldtes situasjonen som ga mål og 1-2 eller en smell i første omgang, men ca nå la jeg første gang merke til at Teies keeper haltet stygt, noe som neppe hjalp ham veldig i innsatsen mellom stengene.

Mens regnet fortsatte å pøse ned så det da vi gikk inn i overtiden ut til at de tre poengene skulle bli med over brua, noe som når sant skal sies ville være litt overraskende etter den totale dominansen blåtrøyene hadde stått for i første omgang. Da Teie 2 et drøyt minutt på overtid fikk et innkast endte det med at to mann i hvitt begge gikk opp etter ballen, og den gikk i en fin bue i eget mål til 2-2.

Som om det ikke var tungt nok å miste ledelsen på overtid på denne måten, noen minutter senere ble en Teie-spiller revet overende i feltet, og dommeren pekte på straffemerket. Tross mange forsøk på å psyke ut skytteren ble straffen satt i mål, og det sto 3-2!

De tilreisende la nå ned en intens innsats for å få utlignet igjen, men da kamplederen litt senere mente det var spilt lenge nok sto det fortsatt 3-2. Selv om dette kampen sett under ett absolutt ikke var et ufortjent resultat, så føltes det nok fryktelig fryktelig tungt for gjestene å måtte dra tomhendte hjem etter å ha snudd kampen, og ledet inn i overtiden.

Selv forserte jeg enorme mengder gjørme og fant veien tilbake til bilen, og kunne så kjøre hjemover igjen mens det stadig regnet like mye. Alt i alt var jeg uansett glad jeg hadde tatt turen nå som fotballsesongen ubønnhørlig går mot slutten.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nesjar - FK Eik Tønsberg 9-1

Etter et par fotballfri dager satte jeg onsdag kursen sørvestover igjen, etter først å ha konsumert en bedre middag. Underveis plukka jeg opp Ludvig, og etter en rimelig fuktig kjøretur kom vi til slutt fram til Helgeroa, hvor det skulle være sjettedivisjonskamp mellom Nesjar og FK Eik Tønsberg.

Som jeg har redegjort for før er bortelaget sitt allianseidrettslags breddelag, mens a-laget og deres rekruttlag er tilknyttet en annen juridisk enhet innenfor alliansen. I dag hadde de altså tatt turen sørover i fylket for å møte laget som hadde scoret desidert mest i serien, og da kampstart nærmet seg hadde attpåtil det forferdelige regnværet gitt seg.

Nesjar ligger på andreplass i serien, med like mange poeng som Vear på plassen bak dem. Mye handler derfor om målforskjell i kampen om å bli med Halsen opp til divisjonen over, noe som raskt ble klart da de blåkledde alt etter tre minutters spill gikk opp i 1-0. Gjestene fra Tønsberg kom riktignok til noen halvsjanser nå og da, men ingen kunne si noe på at ledelsen ble doblet til 2-0 etter en corner rett før det var spilt tjue minutter.

Bare noen få minutter etterpå kom det nok et mål til hjemmelaget, og med 3-0 var iallfall alle illusjoner om noen spenning i kampen forsvunnet. I det 29. minutt kom så et flott angrep som kulminerte med 4-0, før vi like før pause også fikk det femte. I det vi gikk inn i overtiden før hvilen kom regnet tilbake, noe som medførte at mens dommeren sendte lagene i garderoben gikk jeg i bilen og grov fram noen paraplyer i bagasjerommet. Foran klubbhuset var det for øvrig et tak det gikk an å stå under mens man ventet på at andre omgang skulle ta til.

Regnværet fortsatte en stund inn i andre omgang, men da en Nesjar-spiller på vei framover ble snytt for en åpenbar målsjanse fordi dommer ikke brukte fordelsparagrafen hadde regnet igjen tatt en pause. Med 56:45 på min stoppeklokke ble uansett det påfølgende frisparket satt i mål, og det sto 6-0.

Også neste scoring kom som resultat av en dødball, og denne gangen var det et hjørnespark som ble kranglet inn til 7-0 i det 64. spilleminutt.

Fire og et halvt minutt etter forrige mål gikk ballen igjen inn, så det sto 8-0 da de hvitkledde for første gang fikk ballen i nettet. Dommer annullerte dessverre for dem scoringen, og i det 84. minutt gikk så hjemmelaget opp i 9-0.

Tønsbergenserne skal ha all ære for at de aldri ga seg, og jeg må si at de slett ikke virket så overkjørte som resultattavla kanskje kunne få dem til å virke. Nesjar-spillerne hadde derfor liten grunn til å bli så frustrerte som de faktisk ble da vi tre minutter før ordinær tid var omme fikk et trøstemål og 9-1 i dommerens bok.

Tross flere forsøk fra de blå på å ytterligere forbedre målforskjellen kom det ikke flere scoringer i overtidsminuttene, og det sto dermed fortsatt 9-1 da dommeren blåste av oppgjøret. Fra Vears kamp kom det rapporter om at de hadde vunnet sin kamp 1-8, og dermed hadde Nesjar forbedret sin målforskjell med ytterligere ett mål foran de to siste serierundene i en svært spennende sjettedivisjonsavdeling.

Jeg og Ludvig hastet tilbake til bilen og satte kursen nordover igjen, og det skulle vise seg at kampen hadde blitt ferdig akkurat til rett tid. Med unntak av bygen som kom rett før pause og ga seg tidlig i andre omgang hadde det ikke regnet under kampen, men både før og etter oppgjøret hadde det virkelig høljet ned, så turen tilbake til Oslo ble preget av mye vann både i lufta og på bakken, heldigvis uten at det fikk noen konsekvenser.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Dessverre pga forferdelige lysforhold litt færre enn vanlig)

Vear - FK Eik Tønsberg 1-3

Etter ei uke med landsmøte og null fotballmuligheter var det endelig klart for litt ball igjen. Jeg satte kursen sørvestover fra Oslo, og etter en snarvisitt hos en av mine faste grønnsakspushere kom jeg fram til Vear i sørenden av Tønsberg kommune. Her parkerte jeg ved en tilsynelatende nydelig gressbane, og ble sittende og vente og se om det skulle komme noen som så ut som de skulle spille sjuendedivisjonskampen mellom Vear IF og FK Eik Tønsberg.

Vent litt, sier du kanskje nå, FK Eik Tønsberg spiller jo i tredjedivisjon, dette må da ha vært tredjelaget deres? Neida, klubben som har laget sitt i tredjedivisjon er FK Eik Tønsberg 871 (med andrelag i fjerdedivisjon). Dagens bortelag var derimot allianseidrettslaget FK Eik Tønsbergs a-lag, og som vanlig er Tønsberg-fotballen helt umulig å skjønne noe av for uinnvidde.

Iallfall, kampen nærmet seg, og etterhvert dukket det opp en fyr jeg rettmessig mistenkte for å være dommeren. Han kunne fortelle at forrige forsøk på å spille denne kampen hadde gått i vasken pga dårlige baneforhold, og han var slett ikke sikker på at det kom til å gå noe bedre denne gangen. Etterhvert dukket også begge lag opp, og etter en grundig prat mellom dommeren og begge lags ledelse kunne han i det minste bekrefte at det kom til å bli gjort et ærlig forsøk på å spille kampen, så fikk man se hvor ille banen ble etterhvert. Det hadde seg nemlig sånn at det som ved første øyekast så rimelig fint ut, var så vasstrukket at jeg har gått på myrer som har vært tørrere enn dette.

Kampen kom i gang, og foran et varierende antall tilskuere (Med stort og smått stort sett mellom 30 og 50) var noe av det første som skjedde at dommeren gikk på ræv på det glatte gresset. Spillerne klarte derimot stort sett å håndtere forholdene ganske fint, og da 0-1 kom etter at Vears keeper sendte klareringen etter en vunnet duell rett til en motspiller i det sjette minutt kunne han definitivt ikke skylde verken på gresset eller gjørma.

To og et halvt minutt senere ble en av gjestene felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren pekte på straffemerket (Som ikke var der, så han måtte skritte opp hvor straffen skulle tas fra). Keeper var nær å stoppe ballen, men den smøg seg under ham og i mål til 0-2.

FK Eik Tønsberg hadde fått en knallstart på kampen, men like før det var spilt seksten minutter var det hjemmelagets tur til å juble. I et veritabelt lynangrep satt plutselig alle pasningene helt som de skulle, og vips sto det 1-2.

Vear ble etter reduseringen egentlig resten av omgangen satt under et voldsomt press, men de klarte å ri av stormen, og dermed sto det fortsatt 1-2 da lagene tok pause. Begge lag valgte å samle seg ved banekanten for å legge strategien for andre omgang, ettersom garderobefasilitetene her var i Vearhallen som lå en solid spasertur unna banen. Selv trasket jeg rundt banen, og ble plutselig oppsøkt av en fyr i Vear-jakke som overrakte meg et supporterskjerf med den fantastiske teksten «WE ARE VEAR WE» på.

Som sagt var dagens bane svært fuktig, men det må sies at det at det overhode er mulig å spille breddefotball på ekte gress i midten av november er intet mindre enn utrolig! Dette var dessverre den siste kampen noensinne på gresset her, da også denne klubben er så rammet av kapasitetspress at de har valgt å sette i gang en omlegging til kunstgress. Så fuktig var iallfall banen i kveld at litt ut i andre omgang hørte jeg en av Vears spillere utbryte at han hadde deltatt i orienteringsløp i myrlandskap som hadde vært lettere å løpe på enn hva denne banen var. (Klubbens andre gressbane, litt lenger nord, var for øvrig visstnok enda fuktigere, og det ble spøkt med at man vurderte å dyrke ris der for å finansiere kunstgresset.)

Begge lag begynte etterhvert å vise at underlaget tappet dem for krefter, og både ble luntene kortere og presisjonen i taklingene noe lavere. Uten at kampen på noe tidspunkt ble direkte stygg måtte kamplederen derfor likevel ofte i lomma og fiske opp det gule kortet.

Akkurat da timen var spilt fikk gjestene igjen straffespark, og denne gangen var det ingen tvil om at ballen skulle i mål. Det ble feiret på Cristiano-vis, og med 1-3 ble kampen aldri virkelig spennende igjen.

Vear hadde noen OK sjanser, men klarte ikke å kjempe ballen i mål, og da dommeren til slutt blåste av årets siste sjuendedivisjonskamp sto det fortsatt 1-3. Aktørene på banen takket hverandre for i år, og satte kursen mot hver sine avslutningsfester (forhåpentligvis med tid til en aldri så liten dusj først), mens jeg igjen satte kursen mot hovedstaden for å snekre meg en skikkelig luksusmiddag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.