Vear - FK Eik Tønsberg 1-3

Etter ei uke med landsmøte og null fotballmuligheter var det endelig klart for litt ball igjen. Jeg satte kursen sørvestover fra Oslo, og etter en snarvisitt hos en av mine faste grønnsakspushere kom jeg fram til Vear i sørenden av Tønsberg kommune. Her parkerte jeg ved en tilsynelatende nydelig gressbane, og ble sittende og vente og se om det skulle komme noen som så ut som de skulle spille sjuendedivisjonskampen mellom Vear IF og FK Eik Tønsberg.

Vent litt, sier du kanskje nå, FK Eik Tønsberg spiller jo i tredjedivisjon, dette må da ha vært tredjelaget deres? Neida, klubben som har laget sitt i tredjedivisjon er FK Eik Tønsberg 871 (med andrelag i fjerdedivisjon). Dagens bortelag var derimot allianseidrettslaget FK Eik Tønsbergs a-lag, og som vanlig er Tønsberg-fotballen helt umulig å skjønne noe av for uinnvidde.

Iallfall, kampen nærmet seg, og etterhvert dukket det opp en fyr jeg rettmessig mistenkte for å være dommeren. Han kunne fortelle at forrige forsøk på å spille denne kampen hadde gått i vasken pga dårlige baneforhold, og han var slett ikke sikker på at det kom til å gå noe bedre denne gangen. Etterhvert dukket også begge lag opp, og etter en grundig prat mellom dommeren og begge lags ledelse kunne han i det minste bekrefte at det kom til å bli gjort et ærlig forsøk på å spille kampen, så fikk man se hvor ille banen ble etterhvert. Det hadde seg nemlig sånn at det som ved første øyekast så rimelig fint ut, var så vasstrukket at jeg har gått på myrer som har vært tørrere enn dette.

Kampen kom i gang, og foran et varierende antall tilskuere (Med stort og smått stort sett mellom 30 og 50) var noe av det første som skjedde at dommeren gikk på ræv på det glatte gresset. Spillerne klarte derimot stort sett å håndtere forholdene ganske fint, og da 0-1 kom etter at Vears keeper sendte klareringen etter en vunnet duell rett til en motspiller i det sjette minutt kunne han definitivt ikke skylde verken på gresset eller gjørma.

To og et halvt minutt senere ble en av gjestene felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren pekte på straffemerket (Som ikke var der, så han måtte skritte opp hvor straffen skulle tas fra). Keeper var nær å stoppe ballen, men den smøg seg under ham og i mål til 0-2.

FK Eik Tønsberg hadde fått en knallstart på kampen, men like før det var spilt seksten minutter var det hjemmelagets tur til å juble. I et veritabelt lynangrep satt plutselig alle pasningene helt som de skulle, og vips sto det 1-2.

Vear ble etter reduseringen egentlig resten av omgangen satt under et voldsomt press, men de klarte å ri av stormen, og dermed sto det fortsatt 1-2 da lagene tok pause. Begge lag valgte å samle seg ved banekanten for å legge strategien for andre omgang, ettersom garderobefasilitetene her var i Vearhallen som lå en solid spasertur unna banen. Selv trasket jeg rundt banen, og ble plutselig oppsøkt av en fyr i Vear-jakke som overrakte meg et supporterskjerf med den fantastiske teksten «WE ARE VEAR WE» på.

Som sagt var dagens bane svært fuktig, men det må sies at det at det overhode er mulig å spille breddefotball på ekte gress i midten av november er intet mindre enn utrolig! Dette var dessverre den siste kampen noensinne på gresset her, da også denne klubben er så rammet av kapasitetspress at de har valgt å sette i gang en omlegging til kunstgress. Så fuktig var iallfall banen i kveld at litt ut i andre omgang hørte jeg en av Vears spillere utbryte at han hadde deltatt i orienteringsløp i myrlandskap som hadde vært lettere å løpe på enn hva denne banen var. (Klubbens andre gressbane, litt lenger nord, var for øvrig visstnok enda fuktigere, og det ble spøkt med at man vurderte å dyrke ris der for å finansiere kunstgresset.)

Begge lag begynte etterhvert å vise at underlaget tappet dem for krefter, og både ble luntene kortere og presisjonen i taklingene noe lavere. Uten at kampen på noe tidspunkt ble direkte stygg måtte kamplederen derfor likevel ofte i lomma og fiske opp det gule kortet.

Akkurat da timen var spilt fikk gjestene igjen straffespark, og denne gangen var det ingen tvil om at ballen skulle i mål. Det ble feiret på Cristiano-vis, og med 1-3 ble kampen aldri virkelig spennende igjen.

Vear hadde noen OK sjanser, men klarte ikke å kjempe ballen i mål, og da dommeren til slutt blåste av årets siste sjuendedivisjonskamp sto det fortsatt 1-3. Aktørene på banen takket hverandre for i år, og satte kursen mot hver sine avslutningsfester (forhåpentligvis med tid til en aldri så liten dusj først), mens jeg igjen satte kursen mot hovedstaden for å snekre meg en skikkelig luksusmiddag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.