Viser innlegg med etiketten amsterdam. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten amsterdam. Vis alle innlegg

lørdag 23. mars 2024

Nederland - Skottland 4-0

I etterkant av at vi hadde representantskapsmøte på jobben hadde jeg planlagt meg en liten svipptur til kontinentet for enten å feire gjenvalg eller trøste meg om jeg ikke ble gjenvalgt. Det ble heldigvis en feiretur, så etter å ha sendt ut eposter i øst og vest hoppet jeg på et tog til Gardermoen og fløy til Amsterdam. Da jeg noe forsinket landet der var det ikke mer tid til overs enn nødvendig, så jeg sjekket inn på et litt slitent hotell, og fant veien ut til nasjonalarenaen hvor det var klart for treningskamp mellom landslagene til Nederland og Skottland.


At det var nettopp Skottland som var dagens motstander trengte man ikke å ha noen fotballinteresse for å finne ut. Det krydde av menn i kilt i Amsterdams gater, og jo nærmere man kom stadionområdet jo flere rutete skjørt ble det å se. Noen «takeover» var det likevel ikke snakk om, for det var også tydelig at det var Oranje som var hjemmelaget. Nederlendere er ikke redde for å ikle seg nasjonalfargen når de spiller kamp, og det hadde de gjort til gangs i kveld.

Da jeg entret stadion for å finne plassen min ble jeg møtt av en tross de 55000 setene utrolig intim arena. To nivåer, bratt, og nesten utsolgt. Alt lå til rette for en strålende aften, og jeg kan ikke få takket Hanne Emilie nok for at hun ordna med billettkjøp for meg. (Det nederlandske fotballforbundet har valgt å gjøre betaling med andre metoder enn iDEAL umulig, noe jeg oppfatter som en enda mer innelåst løsning enn norske Vipps). Vel, jeg hadde fått en strålende billett, og fikk herfra se et imponerende lysshow før det var tid for nasjonalsanger akkompagnert av et strålende korps.


Det ble så avholdt ett minutts stillhet for den nylig avdøde Kees Rijvers, og så var det endelig klart for avspark. Innledningsvis kom begge lagene til noen småsjanser, men kampen tok ikke virkelig av før Scott McTominay pådro seg et gult kort etter knappe ti minutter.

Selv om det var bra trøkk i det som skjedde ute på gressmatta, så er det én stor ulempe med å groundhoppe landskamper. Ja, det kan ofte være enklere å få tak i billett til en treningslandskamp enn til klubblaget som spiller på samme stadion (i dette tilfellet Ajax), men du mister opplevelsen av hjemmefansen. Jeg skal ikke si et vondt ord om de nederlandske landslagssupporterne, men tross enorme mengder orange klær, og periodiske «Holland, klappklappklapp», så var det de tilreisende fra nordenden av de britiske øyer som sto for den beste tribuneprestasjonen.

Det var også skottene som kom til den første virkelig store sjansen, like før første omgang var halvspilt, men nederlenderne hadde på ingen måte gitt opp, og etterhvert ble de orangekleddes innsats akkompagnert av stadige forsøk på å få «bølgen» til å gå rundt tribunen.


Etter en halvtimes spill jevna antallet gule kort seg ut da også Memphis Depay fikk et, men nå virket det som om nederlenderne var i ferd med å feste et lite grep rundt kampen. I det førtiende minutt kulminerte så dette da det ble fyrt av et virkelig kanonskudd som gikk inn ved stolpen til 1-0.

1-0 sto seg til pause, og jeg fikk endelig hvile litt fra den uendelige reise seg og sette seg igjen-aktiviteten som kom som en følge av at det stadig var folk som skulle ut og kjøpe seg øl. Jeg har ikke mange sterke meninger knytta til ølsalg på stadion, men dette er absolutt en grusom bieffekt av dette.

Da hvilen var over fikk vi ingen umiddelbare bytter, men da jeg hadde påpekt at fries var den store matslageren på tribuna og noen på twitter laga en vittighet basert på Dumfries tok Ronald Koeman affære og byttet inn nevnte Dumfries. Skottene presset nå voldsomt på for utligning, men ikke snakk om at ballen ville i mål, og i det 72. minutt fikk de en veritabel kalddusj da 2-0 ble satt i målet i motsatt ende av banen, noe som medførte litt rolig blussing i hjemmesvingen.


Blussingen ble avløst av pipekonsert, noe jeg tror skyldtes at hen som sto bak ble eskortert ut. Det som derimot ikke ble eskortert ut var røyken fra blusset, som siden taket var dratt over stadion i dag ble liggende igjen som en liten sky foran andre nivå av tribunesvingen.


Nederland virket nå ikke særlig truet av sine gjester, og i det 84. minutt fikk de igjen juble da en flyvende hollender dukket opp og stanget inn et hjørnespark til 3-0.


Det er mulig jeg lar meg krenke på andres vegne nå, men jeg må si jeg syntes det var litt ufølsomt av nederlenderne å ha en slags techno-versjon av Auld lang syne som scoringsmusikk når de spilte mot Skottland. Om dette var et bevisst valg vet jeg ikke, men litt påfallende var det uansett.

Da 4-0 kom bare to minutter etter sist scoring så jeg at bortefeltet var begynt å tømmes, det var tydelig at skottene mente det var vel så viktig å komme seg kjapt på T-banen tilbake til byen som å få sett sluttminuttene. De gikk dermed glipp av at Nederland brant ennå en megamulighet, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 4-0.

Jeg kom meg relativt kjapt tilbake til byen, og tok kjapt kveld for å samle krefter til nye eventyr på lørdag.

torsdag 25. mai 2017

Ajax - Manchester United 0-2

Det hele startet i starten av april, da jeg uten å vite hvem finalistene ville bli, søkte om en billett til Europa League-finalen som skulle spilles i Stockholm.

Gleden var stor da jeg et par uker senere fikk beskjed om at jeg fikk billett, og den ble enda større da det ble klart at mitt kjære Manchester United ble ett av lagene på banen!

Ajax var trukket til å være «hjemmelag» på Friends Arena, og dermed utstyrte jeg meg med blå og fin bortetrøye før jeg tok toget fra Oslo til Stockholm, sammen med overraskende mange briter! (Skjønner ikke helt hvorfor det lønner seg å reise via Oslo, men hva vet jeg?) God stemning var det hele togturen, til tross for togpersonalets stadig mer fortvilte forsøk på å forklare at det ikke var lov å drikke medbrakt alkohol ombord.

Vel framme i Stockholm fant jeg et par andre United-supportere, fanget litt kinamat (buffet er fine greier!) og tok taxi ut til stadion.

Etter en liten spasertur var vi på plass utenfor imponerende Friends Arena, og kom oss inn og fant plassene våre. Det var da fortsatt ca to timer til kampstart, og stort sett glissent på tribunene, bortsett fra i ultras-feltet til Ajax-supporterne, hvor det allerede var bra kok! Dette gjorde det nesten litt kjipt å være der som United-supporter, men det tok seg heldigvis opp også i «bortesvingen» etterhvert som kampstart nærmet seg.

Selve kampen er det vel ikke allverden å fortelle om. Ajax var stadig farlig frampå gjennom begge omgangene. Ingen har noen gang vunnet en fotballkamp basert på å være farlig frampå, så det gikk som jeg hadde håpet: United vant etter et Pogba-mål litt ut i første omgang, og et mål signert Henrikh Mkhitaryan umiddelbart etter pause. Resten var en grei affære.



Ajax-supporterne surna litt på slutten, og røska løs en del stolseter og kasta ned mot banen, ikke spesielt classy spør du meg…
Etter en fin pokalseremoni med krykkeparade, dabbing, dansing og Zlatan-show bar det tilbake inn til sentrum, hvor noen feiret mens andre tok relativt tidlig kveld.

Turen hadde iallfall vært verdt hvert et øre, og returen i morra blir nok kosekos!