Etter førti minutters kjøring vestover fra den første kampen for dagen nærmet vi oss byen Lidköping, og litt før vi kom dit svingte vi inn i et skogholt hvor det åpenbarte seg to fotballbaner. På den ene var det montert hoppeslott og fotballdart-skive, mens på den andre var det klart for kamp i division 5 mellom Vinninga AIF og Lundsbrunns IF.
Grunnen til hoppeslottene og de andre aktivitetene var at det var Vinningadagen 2026 akkurat i dag, og i tillegg til herrekampen jeg skulle se hadde det tidligere på dagen vært kamp også for klubbens damelag. Det var også såkalt «kronekamp», hvor en rekke sponsorer hadde lovet å gi en krone hver pr tilskuer som dukket opp. Blant de som dukket opp så jeg til min store overraskelse at ingen ringere enn Per «Frickadona» Frick var på plass, sannsynligvis i noe offisielt ærend for å representere Elfsborg. Jeg ble litt starstruck, men ikke verre enn at jeg fikk sneket meg til en selfie.
Da kampen kom i gang var det ganske raskt hjemmelaget som tok et grep rundt det som skjedde, men noen må ble det lenge ikke. Faktisk måtte vi vente helt til omgangen var halvspilt før vi trodde det skulle bli mål, da dommeren markerte for straffespark. Det viste seg dog at assistentdommeren hadde flagget i været, og etter en kjapp samtale med ham ble avgjørelsen i stedet for straffe omgjort til offside og indirekte frispark motsatt vei.
Dette hadde uansett gitt VAIF ferten av blod, og bare noen få minutter senere kom 1-0, og etter denne scoringen så de grønnhvite seg aldri tilbake.
Fem minutter før pause kom også 2-0, og dette var også stillinga da lagene gikk i garderoben for en liten prat, mens Frick og et stort kobbel av både barn og voksne prøvde å kaste tennisballer så nært en stang på midtbanen som mulig.
Etter litt kom kampen igjen i gang, og da 3-0 kom etter drøye syv minutter meldte jeg nokså ukontroversielt at dette nok var kjørt for gjestene fra Lundsbrunn. For virkelig å understreke poenget mitt scoret så hjemmelaget nok en gang og gikk opp i 4-0 på corner i det 56. spilleminutt.
I det timen ble passert kom så 5-0, før stillinga ble 6-0 ganske nøyaktig ti minutter senere. Litt over fem minutter før full tid fant så en av de gulsvarte ut at han skulle gjøre jobben enda vanskeligere for laget sitt, og pådro seg et rødt kort.
Med ti mann på banen ble det aldri snakk om noe trøstemål engang for gjestene, og dermed endte kampen 6-0. Jeg hadde underveis i kampen funnet et lovende spisested, og kursen ble nå satt dit og noen svært gode BBQ ribs ble fortært før vi returnerte til kyststrøkene for nok en kamp i vår Västergötska groundhopping-helg. Før vi dro fra idrettsplassen mannet jeg meg for øvrig opp og hilste på den svenske banehopperen Jimmy som også her var på plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar