Randers - Silkeborg 1-1

Sommerens fotball-høydepunkt er såklart Europa League-kvalifiseringa til Tromsø, og jeg hadde nøye planlagt hele uka da de skulle til Tsjekkia for at jeg også skulle komme meg dit. Første etappe startet grytidlig mandag morgen med en kjøretur til Larvik, ferge videre til Hirtshals, og så litt virring rundt omkring i Nordjylland før jeg parkerte utenfor dagens fotballdestinasjon for en liten blund før jeg tuslet opp til stadion hvor det var klart for kamp i den danske superligaen mellom Randers FC og Silkeborg IF.

Kampen, som tidvis har vært omtalt som Gudenå-derbyet (Oppkalt etter Danmarks lengste elv, som forbinder de to byene), var siste kamp i første runde av den danske fotballsesongen, og etter å ha blippet billetten min kunne jeg se nærmere på Randers' stadion mens jeg ventet på at vi slapp videre inn fra prematch-serverings-området og inn på tribunene. På hovedtribunen var det bare én høyde med seter, og glassdekkete VIP-områder bak disse, mens på de to kortsidene og den langsida som synes på TV var det to etasjer. Jeg hadde kjøpt meg plass på øvre del, og en time før kamp kunne jeg innta plassen min og vente på avspark.

Sommerens hetebølge hadde tatt en liten pause akkurat i dag, så det var ganske hustrig oppunder taket, noe som kanskje ga bortesupporterne ekstra motivasjon til å trå til, for det var uten tvil de som leverte best innledningsvis i kampen. Også ute på banen var det de tilreisende som så sterkest ut, så det var nok en solid kalddusj for dem da hjemmelaget etter knappe ti minutter gikk opp i 1-0 etter et helt nydelig angrep.

Etter scoringen jevnet kampen seg noe mer ut, men da vi nærmet oss pause syntes jeg nok at Silkeborg med sin norske kaptein kunne føle seg litt snytt da de fortsatt lå under. Fjerdedommeren hadde akkurat rukket å signalisere at det skulle legges til ett minutt da de rødhvite bestemte seg for å gjøre noe med det, og ti sekunder inn i overtiden ble det utlignet til 1-1.

Vi var dermed like langt da lagene gikk til pause, mens mange av de fremmøtte benyttet anledningen til en tur i kiosken eller den motsatte fasiliteten i etasjen under oss. Ute på banen ble det gjennomført en «Spark ballen nærmest midten»-konkurranse, mens maskothesten MC Anders showet litt i den lavere og lavere kveldssola som hadde tittet fram.

Andre omgang ble en ganske sjansefattig affære. Jeg syntes fortsatt det var bortelaget som så kvassest ut, men Randers forsvarte seg godt, og spesielt mot slutten kom de lyseblå til en rekke muligheter, men ballen ville ikke i nettet flere ganger, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 1-1 og begge lag hadde startet sesongen med ett poeng.

Det deles dessverre ikke ut poeng for tribuneinnsats, men her må jeg si at det ble en helt klart borteseier. Med unntak av noen få minutter rett etter ledermålet, så var det bortefeltet som dominerte lydbildet på stadion, så her må Randers-supporterne «uppe gamet» sitt. (Denne videoen yter dessverre ikke lyden rettferdighet)

Jeg fant raskt tilbake til bilen, fikk sitte noen minutter og irritere meg over treg trafikkavvikling ut fra parkeringa, og satte så kursen mot den lille landsbyen Røgen hvor jeg hadde booket meg overnatting før tirsdagens lange etappe på ferden.