Brann - Tromsø 4-0

Etter å ha kommet meg tilbake til Bergen fra kampen i Os deponerte jeg bagasjen min i et skap på jernbanestasjonen, og fant fram til puben hvor hovedtyngden av de øvrige supporterne var samlet. Etter et par timer her med en avstikker for å skaffe en hamburger satte vi så kursen mot Bybanen, kom oss ut av sentrum, og marsjerte i samlet flokk ned til stadion hvor det var klart for eliteseriekamp mellom Brann og Tromsø.

Da vi hadde ankommet arenaen var vi på bortefeltet de aller første som slapp inn, så det var et ganske spesielt syn å skue utover en nær folketom arena. Gjengen fra Álfheimar satte straks i gang med å henge opp bannere og klargjøre flagg, og snart fikk vi den nær obligatoriske debatten mellom vakter og supportere om hvor det er greit å henge bannere. Dette løste seg heldigvis raskt, og vi kom i gang med synging mens spillerne fullførte oppvarminga.

Vi fikk litt blinking med flomlysene mens lagene entret banen, og så den obligatoriske «Nystemten» (Som jeg alltid passer på å minne bergenserne på at er skrevet av en trønder). Det var så klart til avspark, og innledningsvis så ikke TIL så aller verst ut, og det ble også levert rimelig bra fra oss tohundreogsomething som var på plass på bortefeltet.

Dessverre kunne ikke håpet og positivismen leve evig. I det 27. minutt var plutselig Niklas Castro alene gjennom, og plasserte ballen i mål til 1-0. 7-8 minutter senere ropte så TIL-spillerne forgjeves etter straffe pga en hands, og da de ikke fikk dette ble det selvsagt fyrt av en kanon i motsatt ende av banen som ga 2-0.

Det var fortsatt tomålsledelse da lagene gikk til pause, og vi som var igjen utendørs slapp heldigvis et slikt pauseshow som det vi fikk servert på tilsvarende kamp i 2017. Det vi derimot fikk se var en heldig Brann-supporter som lyktes med å plassere ballen gjennom et hull i en sponsorlogo, og dermed vant et gavekort.

Da lagene kom tilbake på hybridgresset hadde, som om ikke tingenes tilstand alt var ille nok, også Barry måttet forlate banen, men heldigvis var den nybakte faren Anders Jenssen igjen klar for innsats etter en litt røff start på livet som småbarnsfar. Dette hjalp dessverre ikke stort, Brann hadde snart fått ballen i nettet igjen, men etter at vi først ble reddet av en offside tok det bare minutter før et tellende mål kom og det sto 3-0 etter at keeper Haugaard fikk en retur fra et stolpeskudd i ryggen.

Tross at TIL ikke hadde vært sjanseløse, så ble sluttproduktet for dårlig, og dette medførte nå at frustrasjonen begynte å bre seg utover bortefeltet, noe som også påvirket prestasjonen her. Vi prøvde dog å fortsette synginga, i motsetning til de mange Brann-supporterne som nå som jobben så ut til å være gjort valgte å forlate stadion. Vi fire representanter fra Forza Tromsø Senior (Leif, Per Steinar og Arne i tillegg til meg) som var på plass holdt likevel koken.

På overtid ble det så klart hva de som gikk tidlig hadde gått glipp av. Brann fikk en straffe, og denne ble satt i mål til 4-0.

Det ble dermed et fælt firemålstap for «Gutan» denne oktobersøndagen, og for oss som hadde sett på var det bare å mane til fortsatt innsats i kampen for å overleve i Eliteserien, før vi, igjen ved hjelp av Bybanen, kom oss vekk fra stadion, enten neste mål var å sove litt, å fly vekk, eller å sove seg til Østlandet på nattoget slik jeg og Martin gjorde.