Ljungskile - Ariana 2-3

Etter den korte turen fra dagens første kamp svingte jeg etter en kort pitstop på ICA inn på parkeringa utenfor Skarsjövallen i skogkanten utafor Ljungskile. Etter å ha fortært litt kjøtt og ost kledde jeg så på meg litt mer ull, og tuslet inn for å se «ettan»-kampen mellom Ljungskile og Ariana.

Ljungskile har en stolt fortid med en sesong på nittitallet og en på 2000-tallet på det øverste nivået i svensk fotball, noe som tydelig synes på anlegget her. I sør en mindre tribune foran garderobebygget med sitteplasser over det hele, og i nord en enorm tribune med ståplasser i begge endene og sittefelt på midten. Jeg hadde forhåndskjøpt sittebillett, og inntok etter en prat med 442 Radiosporten plassen. Det var såpass glissent på stadion at jeg innså at jeg lett kunne flytte meg litt rundt på arenaen underveis i kampen.

Hjemmesupporterne «Leguanerna» hadde hengt opp en rekke svære bannere foran sitt felt, og da det ble gjort klart til avspark ble en rekke røykbokser utløst, så det ble fylt med tykk grønn røyk under tribunetaket.

Det var såpass trekk i lufta at røyken raskt forsvant, og vi fikk se det som skjedde ute på en ganske vårlig gressmatte. Gjestene kom raskt i angrep, vant et hjørnespark, og med 3:20 på stadionuret sto det 0-1!

Oppildnet av synging om både Conference League-seier og OL-gull(!) kom dog hjemmelaget tilbake, og rett etter at det var spilt 11 minutter kom utligningen. Stor jubel hos de grønne!

Kampen fortsatte å bølge fram og tilbake, og nærmest å ta ledelsen var kanskje hjemmelaget på en kontring hvor det så helt utrolig ut at de ikke klarte å overliste Malmö-lagets målvakt.

Like før pause kom det melding om at eier av en Volvo med registreringsnummer RPF 841 måtte flytte den da den var feilparkert, og bilførerens «walk of shame» mot parkeringsplassen ble ledsaget av «Flytta bilen allez allez» fra supporterne. Scoringer fikk vi derimot ikke, og det sto fortsatt 1-1 da lagene gikk i garderoben.

Spent gikk jeg mot kiosken da det ble pause, og til min store glede fikk jeg bekreftet at her gikk det an å handle med kontanter! Dette måtte feires med en dobbel korv i brød!

Andre omgang startet, og det ble opplyst at dagens tilskuertall var 287. Et lite stykke unna rekorden fra siste Allsvenskan-sesong i 2008, da 7128 personer kom for å se oppgjøret mot IFK Göteborg! Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan trafikkforholdene på den smale veien opp til stadion må ha vært den gangen.

Litt inn i omgangen strammet gjestene skruen noen hakk, og i det 56. minutt kom 1-2, før vi knapt ti minutter senere også fikk 1-3. Nå våknet faktisk noen som viste seg å være bortesupportere!

Det så nå ganske stygt ut for hjemmelaget, men bare tre-fire minutter etter forrige mål fikk vi nok en redusering, så med 2-3 var det virkelig håp om å klare å karre til seg minst ett poeng fra denne kampen. Da klokka passerte 90 minutter ble det signalisert fire tillagte minutter, men tross intense forsøk på å få den etterlengtete utligningen ville det seg ikke, så da dommeren til slutt blåste av kampen måtte man skuffet innse at det ble tap.

Jeg forserte veien nedover mot E6, og ledsaget av eliteserierunden på NRK Sport gikk turen tilbake til Oslo som en lek, og jeg kunne etter å ha fått parkert endelig spise maten jeg hadde tenkt å starte dagen med.

Flere mobilbilder fra kampen kan du se på Google photos.