Skoppum - Fevang 2-0

Etter en svært vårlig følelse forrige uke hadde vinteren gjort en retur på Østlandet etter helga. Kampen jeg egentlig hadde tenkt å dra på denne tirsdagskvelden ble derfor avlyst, og jeg måtte sjekke terminlistene etter andre muligheter. Etter å ha brukt facebook for å få bekreftet at det kom til å bli spilt kamp på Skoppum satte jeg derfor kursen sørvestover, og etter å ha funnet et overraskende fint vær i Vestfold tok jeg plass klar for å se sjettedivisjonsoppgjøret mellom Skoppum og Fevang.

Jeg forsikret meg ved ankomst om at kiosken kom til å ha åpent hele kampen, og tok deretter plass på den flotte lille tribuna ved kunstgressbanen. På anlegget var det også et stort gressfelt, men ettersom det nå rant en bekk nedover veien og inn på gresset mistenker jeg at det ennå er noen uker til det blir spillbare forhold der. På kunstgresset var det forsåvidt fine forhold, men ganske store og helt ferske snøskavler langs den ene langsida avslørte at her var det lagt ned mye innsats for å sikre at kampen lot seg gjennomføre etter snøfallet som hadde vært.

Da avspark nærmet seg kommanderte dommeren gjestene til å ta av seg overtrekksvestene sine. De blå- og hvitstripete draktene til hjemmelaget var ifølge ham mer enn nok forskjellige fra bortelagets svart- og hvitstripete.

Skoppum gjorde seg deretter klare til å ta avspark, og da dommeren blåste skjedde det … ingenting. Det tok sikkert to sekunder uten at han som sto ved siden av ballen rørte den, og plutselig løp en lagkamerat av ham fram og kælka ballen framover. Tanken var nok at man med fullklaff kunne klare å hamre den rett i mål, men da må det nok utføres bedre enn det ble gjort her i dag, for det eneste man her oppnådde var at gjestene overtok ballen.

Det ble raskt klart at dette kom til å bli et tøft (men på ingen måte ufint) oppgjør. Begge lag hadde en del ganske kraftige karer på banen, som ikke var redde for å bruke verken muskler eller generell kroppsmasse til sin fordel. Det var likevel hjemmelaget som i den dalende kveldssola etterhvert opparbeidet seg et lite overtak, og da 1-0 kom etter et drøyt kvarters spill føltes det absolutt ikke ufortjent.

Om scoringa føltes fortjent da den kom, så ble ikke følelsen mindre utover i omgangen. De blåhvite tok mer og mer over, og det aller meste handlet om når de skulle få sin neste scoring. Tross dominansen, flere scoringer ble det ikke før pause, og det sto fortsatt 1-0 da dommeren ga spillerne en pust i bakken.

Jeg hastet avgårde mot klubbhuset hvor kiosken var, da dette lå et lite stykke unna banen. Jeg kjøpte der en helt fremragende vaffel, som dersom den hadde vært stekt i 45 sekunder mer hadde vært helt oppe og luktet på norgestoppen. Jeg rakk så akkurat tilbake til banen før det igjen ble gjort klart for en omgang med fotball.

Fevang var nå mye mer med på notene enn de hadde vært den siste halvtimen før pause, men hjemmelagets målvakt ble likevel ikke satt på de helt store prøvene. Skoppum virket rett og slett å ha rimelig god kontroll, tross at de bare hadde en ettmålsledelse. Kampen var fortsatt ganske tøff med flere harde men faire taklinger, og de få gangene man passerte den ganske høye lista dommeren hadde lagt, så var det ikke så veldig mange protester. Litt klaging ble det jo innimellom, men da hadde mannen med NFF-logoen på brystet langt lavere terskel enn han hadde for harde taklinger.

Med litt under et kvarter igjen av kampen kom så avgjørelsen. Et skudd fra litt distanse gikk i mål, og vips ledet vertskapet 2-0.

Like etter kom også flomlysene på, så vi faktisk fikk sett de siste ti minuttene av kampen, uten at det var så veldig mye som skjedde som var verdt å se. Skoppum brente en megasjanse, og så var det over med 2-0 i dommerens bok.

Jeg inntok igjen min trofaste Subaru og foretok en begivenhetsløs kjøretur tilbake til hovedstaden, mens Skoppum-spillerne feiret seieren ute på kunstgresset.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.