Mosjøen - Sandnessjøen 4-0

Siden jegt tilbringer ei ferieuke i Mosjøen med å spille basstrombone på Festspillene Helgeland var gleden stor da jeg oppdaget at ikke bare skulle Mosjøen IL spille treningskamp mot naboene fra Sandnessjøen IL, i tillegg var kampen på et tidspunkt jeg hadde anledning til å dra! Jeg lurte derfor med meg min medsammensvorne trombonist Tim fra kurset, og satte kursen mot Kippermoen idrettspark på andre sida av sentrum. Etter først å ha blitt litt forvirret av at det var noen som hadde trening på kunstgressbanen skjønte vi etterhvert at kampen skulle gå på selve gressbanen like ved, så vi inntok tribuna. Her dukka etter hvert også fløytist, TIL-supporter og ikke minst Mosjøen-patriot Marita opp, så det var plenty muligheter for å snakke om løst og fast.

Ble etter å ha sjekket med dommer at han tok myntkast mot tribuna gjort oppmerksom på at kampen ville bli noe forsinket, noe jeg tror skyldtes at de gulkledde fra kysten hadde kommet fram litt senere enn opprinnelig planlagt. Mens vi ventet satt jeg og kikket på oppvarminga, og plutselig gikk det opp for meg at jeg kom til å få se to av norges mest kjente fotballspillere i aksjon. Ingen ringere enn musikktvillingene Marcus og Martinus (Gunnarsen) var i hjemmelagets tropp, førstnevnte i startelleveren, mens broren måtte vente litt med å få vist seg fram for de omlag 200 fremmøtte.

Da kampen kom i gang var hjemmelaget raskt ute med å ta tak i det som skjedde ute på den nydelige gressmatta, og etter nøyaktig åtte minutters spill kunne veteranen «Higgi» juble for scoring, og 1-0 til Mosjøen. Under to minutter senere kom så en sterk kandidat til årets mål på Kippermo-gresset. Ballen ble plukket opp og sendt avgårde i en banan mot mål. Lenge trodde jeg den skulle gå over, men plutselig duppet den ned, traff lavt på tverrliggeren og spratt inn i mål! 2-0, og igjen var det «Higgi» som sto for scoringen!

Det var fortsatt de blåkledde fra Vefsnas bredder som styrte kampen resten av første omgang, men flere scoringer ble det ikke, så det sto fortsatt 2-0 da jeg tuslet mot kiosken (Som er uhensiktsmessig langt unna tribunen) for å finne noe godt å spise og drikke. Vaflene var veldig gode, men det var litt skuffende at det ikke var syltetøy av noe slag å oppdrive. Vi setter dog denne gangen mangelen på kontoen for ting som var glemt etter koronapausen.

Andre omgang ble etterhvert blåst i gang, og Mosjøens spillere fortsatte å presse gultrøyene. Dette ga da klokka mi viste 53:40 uttelling, og denne gangen var det ingen ringere enn Marcus Gunnarsen som sto for scoringen, etter å ha kommet seg langt forbi SIL-keeperen. Stor jubel for 3-0!

Ikke lenge etter dette gjorde begge lag en rekke bytter, blant annet ble begge lags reservekeepere satt innpå for å få litt spilletid. Om det var dette som gjorde at Sandnessjøen kom mer med i spillet vet jeg ikke, men de klarte faktisk etter hvert til og med å få ballen i mål, noe som bare endte med kjefting og frustrasjon fordi linjemannen hadde vinket for offside så det fortsatt var null godkjente scoringer til bortelaget.

Ettersom det hadde vært drikkepause ble det en del tillegg i tiden, og godt inne i overtiden kolliderte Sandnessjøens keeper med en angrepsspiller på en måte som ikke ga dommeren annet valg enn å blåse for straffespark. Denne ble sikkert satt i mål til 4-0.

Dette ble i grove trekk det siste som skjedde i en kamp hvor det godt kunne blitt flere mål, det heldigvis ikke ble noen alvorlige skader, og hvor det endte med et rettferdig resultat på en bane jeg ikke har besøkt på veldig mange år.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.