Follebu - Ridabu 2-4

Ferien går mot slutten, og jeg hadde igjen satt kursen sørover. Litt etter avgang fra Nordsjona oppdaget jeg at jeg måtte snu og hente masse greier jeg hadde glemt, og like etter det oppdaget jeg at kampen jeg hadde tenkt å nå var flyttet fra 1930 til 1830. Med masse flyt, og null dopauser suste jeg likevel sørover E6, og rakk fram til Follebu så jeg akkurat rakk et kjapt besøk i kjelleren på klubbhuset for å tømme tanken før jeg entret stadion.

Ved ankomst fikk jeg utdelt en piknikkurv med et pent sortiment godsaker, samt flere forskjellige Follebu-klubbeffekter (Dette blir mine første fotballag-underbukser!). Tydelig at det ikke var hver dag det kom tilskuere som hadde kjørt åtti mil nonstop for å se kamp. Slo meg ned ved siden av Jørgen Knutsen som hadde ankommet litt før meg, og fikk derfra se gjestene fra «Black River Park» komme best i gang og ta ledelsen alt etter knapt to minutters spill.

Etter dette følte lagene hverandre litt på tennene, før også hjemmelaget tok affære og scoret, slik at det sto 1-1 etter et drøyt kvarter. Da dommeren sendte lagene til sidelinja for å få i seg litt vann i varmen fem minutter senere oppdaget jeg tilfeldigvis at bortelaget stilte med minst tre spillere med nr 28 på ryggen. Interessant variant!

Spillet bølget fortsatt fram og tilbake, men knappe ti minutter før halvspilt kamp havnet ballen igjen i nettet bak Follebu-keeperen, og dermed sto det 1-2 da dommeren blåste for pause, og banen raskt ble invadert av unger som ville sparke ball i noen minutter.

Etter hvilen fortsatte det å være ganske jevnspilt, selv om jeg satt med en følelse av at bortelaget kanskje var et ørlite knepp vassere. Fem-seks minutter etter pause kom likevel hjemmelaget til en helt vanvittig sjansebonanza uten at den ble kronet med scoring, og det føltes nok veldig tungt da gjestene noen minutter etterpå gikk opp i 1-3, også der etter flere enorme sjanser i forkant av scoringen.

I det det bredte seg en liflig duft av grillmat fra en ondsinnet sjel i nabolaget over kunstgresset blåste dommeren igjen for en kort vannpause, og nå skjedde det noe snodig. Da stoppet i spillet egentlig nærmet seg slutten småjogget den sortkledde plutselig bort til baneinngangen og begynte å rope og gestikulere til en eller annen utenfor stadion. Dette var for langt unna til at jeg hørte hva som ble sagt, men tok såpass med tid at han virket veldig travel med å få satt i gang spillet igjen da han kom tilbake.

I det mi klokke viste 78:30 fant så Ridabus keeper ut at han ville skape ny spenning i kampen. En mildt sagt snodig inngripen etter et frispark endte med baklengsmål, og det sto 2-3. (Nevnte keeper var under middels fornøyd med at målet ble filmet)

Hjemmelaget kom etter dette til flere muligheter for å utligne, uten å lykkes. Typisk nok fikk da Ridabu en ny sjanse i siste ordinære spilleminutt, gjorde ingen feil, og vi hadde fått 2-4. Tross litt dårlig stemning og munnhuggeri i overtiden skjedde det ikke noe mer, og dette ble dermed også sluttresultatet.

Jeg kunne hoppe i bilen igjen, og sette kursen tilbake til Tigerstaden som jeg hadde forlatt snart en måned tidligere.

Noen flere bilder fra kampen kan du se på flickr.