Fjellhamar - Sagene 2-5

Med bare et par dager igjen av årets første måned hadde min frykt for å ikke få sett kamp denne måneden vist seg helt ubegrunnet. Etter jobb onsdag 29.1. satte jeg kursen mot årets tredje kamp! Jeg tok mitt vante L1-tog fra Oslo, men i stedet for å hoppe av på Haugenstua gikk jeg inn i Vy-appen og kjøpte tilleggsbillett til sone 2Ø for årskortet mitt. Jeg kunne dermed trygt bli med forbi Lørenskog og til Fjellhamar, hvor banen ligger kliss inntil togsporet, for å se treningskamp der.

Kom fram, og entret ei livsfarlig glatt snødekket tretribune. Fikk derfra til min store irritasjon se at det nok ikke ble tatt noe årets første myntkastbilde, da dommeren stilte opp med ryggen til publikum. Apropos publikum: Noe man sjelden ser i treningskamper mellom fjerdedivisjonslag er publikum med flagg, men på Fjellhamar leker man ikke hjemmesupportere. To jenter hadde hvert sitt klubbflagg som ble ivrig brukt mens spillerne kom fra garderoben og entret banen!

Da dommeren blåste i gang kampen leverte gjestene fra hovedstaden et par kjappe angrep, og etter 135 sekunders spill glapp det for hjemmelagets forsvar. 0-1.

Hjemmelaget kom seg raskt mer inn i kampen igjen, men med unntak av en situasjon som ble annullert for hands, så ville ikke ballen i mål. Sant å si så var det ikke bare å få ballen i mål som var problemet: Fra ca ti spilte minutter og til vi passerte halvtimen syntes jeg hjemmelaget totalt dominerte spillet, uten at de skapte noe særlig med sjanser engang.

Å dominere uten å score betaler seg sjelden, og like etter at den i breddefotballsammenheng så ofte observerte «mann som egentlig er ute og går tur med hunden, men likevel stopper for å se litt fotballkamp» kom og stilte seg ved sidelinja kom 0-2 etter et flott angrep.

Som om ikke tingenes tilstand var ille nok for de rødhvite, så var det siste som skjedde før pause at Sagene fikk nok en scoring, og det sto dermed 0-3 i det dommeren blåste for pause. Jeg gikk inn på klubbhuset for å varme ørene litt, noe også flesteparten av de andre omlag tjue fremmøtte gjorde, men etter knappe ti minutter var det ut i kulda igjen.

Før pause hadde det som skjedde på banen i stor grad handla om ett lag om gangen. Gjestene første fem, deretter hjemmelaget en halvtimes tid, og så gjestene igjen siste ti. Nå var spillet mye jevnere, og i det klokka viste femtito og et halvt minutt, så reduserte hjemmelaget til 1-3.

Det var mye innsats og trøkk ute på banen, og man kunne lett trodd det var en cupkvalikkamp og ikke en treningskamp man var og så på, men tross harde taklinger og mye fart ble det heldigvis aldri stygt på noe vis. Utover i omgangen ble dett etter hvert gitt ganske mange hjørnespark, men vi måtte vente helt til det var spilt drøyt 81 minutter før ett av disse ble konvertert til mål. 2-3.

Jeg lurte nå på om Fjellhamars menn kunne klare å hente inn Sagenes ledelse, men bare to-tre minutter etter spillet var satt i gang etter cornermålet slo de svarthvite tilbake, og det sto 2-4. Etter dette ble det aldri egentlig spennende, og nye tre minutter senere kom også 2-5, og resten av kampen ble dermed bare et pliktløp før dommeren blåste av etter et lite minutt tilleggstid. (Gjestene hadde riktig nok en enorm sjanse til å gjøre seieren enda større helt på tampen, men klarte på mystisk vis å blåse den utenfor)

En fartsfylt og underholdende kamp, der begge lags trenere nok fikk både noen svar og noen nye spørsmål foran resten av vinterens treningsarbeid.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.