Grorud - Fram Larvik 4-1

Lørdag formiddag, og opprykksdrama i nabolaget, da er det bare én ting å gjøre: Komme seg på kamp. Jeg gjorde klar dressen fordi jeg skulle videre og spille konsert, og kjørte opp til innfartsparkeringa på Grorud og dumpa bilen og dressen der før jeg tusla over brua og til stadion, hvor det var hektisk aktivitet med forberedelser. Generalsponsor OBOS hadde spytta i kassa for å ordne gratis inngang, så det var ventet mye folk på kamp. Utgangspunktet for hjemmelaget var enkelt: Ta minst like mange poeng som Åsane, og dere rykker opp. Gjestene fra Larvik hadde på sin side ikke annet enn æren å spille for, mens Åsanes motstander Elverum kjempet en desperat kamp mot nedrykk, så alt var duket for enorm spenning.

Da avspark nærmet seg var jeg blitt påkledd en fotovest, og spådommene om mye publikum hadde virkelig slått til! Tribuna var full, motsatt langside var full, kortsidene var ganske fulle, og det var folk overalt. Ingen ringere enn julebruskjenner og tidligere PL-dommer Bobby Madley var satt til å dømme kampen, og fra han blåste i gang kampen gikk det ikke fire minutter engang før hjemmepublikum kunne juble for første gang i dag. En spiller ble felt foran gjestenes mål, og det ble straffe, og dermed sto det 1-0 etter 4 minutter og 15 sekunder.

Ti minutter senere var det gjestenes tur til å juble, men dette ble en svært kortvarig jubel. Etter litt kaos i Grorud-forsvaret endte ballen i mål, men flere av Groruds spillere mente det hadde vært hands først, og det var dommer Madley helt enig i. De gule slapp dermed med skrekken, men jeg fastslo på dette tidspunktet at Grorud nok burde sørge for å score flere mål, fordi de neppe ville klare å holde nullen i dag.

I det 26 minutt ble det på nytt oppmerksomhet rundt en dommeravgjørelse. Igjen ble en Grorudspiller felt, og denne gangen ble det vurdert at han ble fratatt en så stor mulighet at dommeren ga synderen rødt kort. Hendelsen fant sted utenfor 16-meteren, men det påfølgende frisparket ble satt rett i mål, og det sto 2-0.

Etter dette fikk Grorud en liten down-periode, og gjestene fra Vestfold kom mer inn i kampen enn de hittil hadde vært, selv med bare ti mann på banen. Med bare et par minutter igjen av første omgang klarte så Fram å faktisk utnytte det lille overtaket de hadde hatt en stund nå til å score. Det sto dermed 2-1 i det lagene gikk inn i brakkeriggen ved stadion for å legge en revidert slagplan for andre omgang.

Det var som sagt veldig folksomt på stadion, og rett etter andre omgang var startet kunne speaker opplyse om at dagens tilskuertall var hele 1204! Jeg oppdaget like etterpå at tre av disse var britiske groundhoppere som sto rett bak meg, så da fikk jeg jammen snakket litt groundhopping med Marcus, Darren og han tredje som jeg ikke fikk med meg navnet på underveis. De skulle utnytte helga godt, med besøk på Åråsen planlagt senere samme dag, og KFUM og Mjøndalen på programmet dagen etter.

Grorud hadde nok et lite overtak utover i andre omgang, men det var ikke før det var bare litt over ti minutter igjen av kampen at de lyktes med å få omsatt en av de store sjansene til scoring. Igjen var det en dødball som lyktes, og denne gangen var det et hjørnespark det dreide seg om.

Med 3-1 på scoringstavla gikk lufta litt ut av gjestene, og etter ganske nøyaktig 82 minutter kom også 4-1. Målscorer Thierry Dabove feiret så kraftig at han pådro seg gult kort, noe jeg tror han ikke tok så veldig tungt, og rundt hele banen begynte folk å forberede seg til å slippe jubelen løs når dommeren stoppet kampen.

Etter tre laaaange tilleggsminutter blåste Madley i fløyta for siste gang i dag, og vi fikk bivåne vanvittige gledesscener både på og utenfor banen. Som en fyr jeg snakket med sa: «Da gutta møtte på trening i ti minus i februar, så sa jeg til dem at det var dette vi jobba for, nå er vi der». I dette tilfellet var altså «der» norsk liganivå 2, OBOS-ligaen, høyere i ligasystemet enn hva noe lag fra Groruddalen noensinne har klart å oppnå!

Da jubelscenene avtok hastet jeg over Trondheimsveien igjen og byttet ut kamerasekk med dresspose, og kom meg til Universitetets aula for å spille konsert. Hvor de ferske OBOS-spillerne tok veien tør jeg ikke tenke på, men jeg mistenker at det ble livlig der!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.