Nybygda - Jessneskameratene 5-1

Etter å ha trålet terminlistene etter kamper for 22.10. fant jeg ut at eneste mulighet (Da jeg bestemte meg, det dukket senere opp noen sluttspillkamper i Østfold også) var å ta en kveldstur til Brumunddal for å se det utsatte oppgjøret mellom Nybygda og Jessneskameratene. På grunn av dårlig lys ble kampen riktignok ikke spilt på Nybygdas hjemmebane «Tundra'n», men på Brumunddal ILs anlegg Sveum idrettspark. Fant til min store glede ut at avspark og sluttsignal passet finfint for å la bilen stå hjemme og heller ta toget oppover, og etter litt smisking med hjemmelaget i sosiale medier ble det til og med ordnet transport for meg fra stasjonen og opp til banen.

På Sveum tok jeg plass på den lille tribuna ved klubbhuset, og fikk derfra se en svært merkelig start på kampen. Etter et minutt eller så blåste dommeren stopp i spillet, og løp ut av banen. Det var en stund stor forvirring vedrørende hva som sto på, men da han kom tilbake og vi fikk se at han hadde skiftet til gul trøye ble alt mye mer forståelig, siden bortelaget spilte i sine svarte bortedrakter.

Jessneskameratene var en av klubbene som var omtalt i Dagbladets artikkel om landets dårligste fotballag (+), men likevel var det de som kom til den første virkelig store målsjansen da to mann var på vei gjennom. Dommeren blåste offside, noe som frustrerte en av de to så mye at han fikk gult kort. Jeg satt i svært dårlig posisjon for å se dette skikkelig, men jeg snakket med en av de involverte i pausen, og iflg ham hadde også motstanderne vært overrasket over at det ble dømt offside.

Når en av gjestene hadde fått gult fant en av hjemmelagets menn ut at han ikke ville være dårligere, så han klipte ned en motstander, og havnet slik på neste linje i dommerkortet. At han som ble felt skulle komme seg på bena igjen hadde jeg nesten ikke trodd der og da!

Like etter at første omgang var halvspilt fikk så vi noenogtjue frammøtte endelig se kveldens første scoring. Et halvlangt skudd gikk i tverra og inn, og det sto 1-0 til de røde.

Flere mål eller nevneverdige hendelser ble det ikke før pause, og jeg slo av en prat om groundhopping og sånt med lokalavisa (+), før lagene igjen var klare til avspark. Den som derimot ikke var klar var dommeren, så spillerne sto et par minutter og ventet, før også han var på plass og blåste i gang andre omgang. Også han ene av de to involverte i den offsideannullerte scoringa til Jess-kam var borte, men det var fordi han skulle til Skottland og drikke øl, så han var det ingen som ventet på.

Hjemmelaget hadde helt klart bestemt seg for at 1-0 mot et lag som står med 0 poeng i serien (og pga målforskjell faktisk ligger UNDER et lag som har trekt seg i tabellen hos fotballforbundet) ikke holdt mål, og det tok ikke engang fem minutter fra kampen var i gang igjen til vi fikk 2-0, denne gang på en corner.

Like etter timen var spilt kom så 3-0, også det på en corner.

Selv om resultatet kunne virke sånn, så var det ikke noen klassisk overkjøring vi fikk se, og JK hadde stadig gode muligheter. Etter omlag 65 minutters spill hadde de en enorm mulighet som på mystisk vis ble skuslet bort, før de tre minutter senere endelig fikk reduseringen de så lenge hadde jaktet på.

I det jeg var i ferd med å bli litt bekymret for målsnittet mitt kom så 4-1 og 5-1 i rask rekkefølge da det var litt over et kvarter igjen av kampen, og mens Brumunddals G14-lag jublet for seier på nabobanen (OBOS-bana) ble det hjemmeseier også her på «SH-banen». Etter kampen ble jeg hentet av min gamle korpsvenninne Ann Elisabeth og kjørt på en liten sightseeingrunde til selve Nybygda, før jeg ble sluppet av på togstasjonen i god tid før toget tilbake til Oslo gikk.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.