Røros - Trønder-Lyn 1-3

Etter å ha fullført en strålende korpshelg i Trondheim satte jeg søndag formiddag kursen sørover igjen, men i stedet for å ta E6 og Rv3 hele veien svingte jeg denne gangen av på Støren. Etter hvert kom jeg til Bergstaden Røros og fant fram til en livsfarlig glatt parkeringsplass ved banen hvor det skulle spilles kamp i gruppespillet i det trønderske mesterskapet mellom Røros og Trønder-Lyn.

Etter å ha sett at lite var forandra siden sist jeg var her fant jeg fram til et toalett inne på det som visstnok var et helt nyovertatt klubblokale i etasjen over garderobene. Dette var faktisk så nytt for idrettslaget at de ikke hadde fått ordnet dopapir ennå, men heldigvis oppdaget jeg det i tide, og etter litt om og men var alt i orden. Jeg kom meg etter hvert ut igjen, og oppdaget mens jeg så slutten av oppvarminga at vinteren ikke hadde vært veldig snill med bortebenken her.

Da klokka ble to ble kampen blåst i gang, og man så raskt at gjestene fra Kvål holdt et noe høyere nivå enn vertskapet som skal spille denne sesongen et nivå under Trønder-Lyn. De for anledningen hvitkledde presset voldsomt på, men Røros' forsvar kjempet heroisk for å holde laget inne i kampen. I sine svarte drakter med hvit diagonalstripe kom hjemmelaget til noen kontringsmuligheter, men lenge var det lite utbytte av disse. Det må likevel være lov å si at det var noe mot spillets gang da 1-0 kom i det 27. minutt mens jeg diskuterte forventninger til årets eliteserie-sesong med en Trønder-Lyn-innbytter.

Resten av omgangen forandret lite seg i kampbildet. Trønder-Lyn skrudde kanskje til bittelitt, men fjellfolket fortsatte å forsvare seg på fremragende vis, så da dommeren sendte lagene i garderoben for en liten pust i bakken sto det fortsatt 1-0.

Eter et kvarters hvil var det igjen tid for fotball, og med en tabellsituasjon hvor Røros ville vinne gruppa med seier, mens Trønder-Lyn kunne nøye seg med uavgjort på grunn av en mye bedre målforskjell var det ikke veldig overraskende at det som skjedde ute på kunstgresset i stor grad lignet på det vi hadde sett før hvilen. Utover i kampen ble Røros spilt lavere og lavere, og med Bergstadens Ziir som bakgrunn fikk jeg og 50-60 andre se gjestene utligne til 1-1 da en ball gikk stolpe inn i det 70. spilleminutt.

Røros trengte fortsatt bare én scoring for å ta tilbake ledelsen i gruppa, men med 81:45 på min stoppeklokke ble det litt kaos i feltet etter en kort corner, og det hele endte med at en uheldig svartkledd spiller sendte ballen i en bue som var helt umulig for målvakten å avverge, og det sto 1-2.

Da også 1-3 kom 70 sekunder før full tid ble det lagt til helt minimalt med tilleggstid, så det hele endte med dette resultatet. Spillere, trenere og dommere takket hverandre for kampen, mens jeg hastet mot bilen for å fortsette ferden mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Trønder-Lyn - Nardo 2 (1-2)

Etter lørdagens kamp konsumerte jeg store mengder fårikål, før lørdagskvelden ble tilbragt i en kvasihorisontal posisjon. Søndag formiddag dro jeg med nye krefter på nytt ut i den trønderske breddefotballen, og etter å ha plukket opp min TIL-medsammensvorne Henrik satte vi kursen sørover mot Kvål, hvor det var klart for fjerdedivisjonskampen Trønder-Lyn - Nardo 2.

Ved ankomst møtte jeg også Tore og arvingen hans, og vi fant oss en benk ved midtbanen. Herfra fikk vi se gjestene som kjemper mot nedrykk komme klart best i gang, omgitt av en fæl lukt jeg først trodde var gjødsling i de landlige omgivelsene, men senere skjønte måtte komme fra slakteriet rett bak publikumsbenkene. Tross et spillemessig overtak, scoringer fikk vi lenge ikke, selv om Nardos trener oppfordret spillerne til å skyte mer, da det tross alt ikke var Allison som sto i mål for hjemmelaget (Dette er et ordrett sitat).

Litt etter at omgangen var halvspilt fikk vi så endelig dagens første mål, og det var de opprykksjagende gultrøyene og flesteparten av de rundt nitti fremmøtte som kunne juble. Etter nok et Nardo-angrep som endte uten scoring ble det satt i gang en kontring som skulle vise seg å være helt fremragende. Til slutt en nydelig pasning, og shmack i mål til 1-0.

Nardo-reservene strammet etter denne kalddusjen til skruen et par hakk, og i det vi nærmet oss 31 spilte minutter endte en voldsom kanonade mot Trønder-Lyns mål med scoring og 1-1.

Etter dette roet spillet seg noe ned, og speaker hadde akkurat meldt at stillingen var «1-1 til hvert av lagene» da et hjørnespark etter litt om og men endte i nettet. Nardo 2 hadde snudd kampen og da dommeren blåste til pause kunne de gå i garderoben med 1-2-ledelse.

Jeg tok turen til kiosken, hvor de til min store skuffelse ikke solgte vafler, men derimot noen industrielt fremstilte kanelsnurrer. Disse var overraskende gode, og når jeg attpåtil fikk to karameller med på kjøpet var alt bare fryd og gammen! (For øvrig interessant å se at på Kvål er man så internasjonale at man har klokker som viser tiden i Barcelona, Liverpool og Kvål på veggen inne på klubbhuset.)

Andre omgang ble egentlig ganske lite spennende. Nardo 2 fortsatte å ha et grep om kampen, og de gulkledde ble mer og mer frustrerte. Hjemmelaget produserte etterhvert noen store sjanser, men Nardo-keeperen hadde en nær overnaturlig god dag på jobb, og reddet det som kom mot ham.

I det vi gikk inn i overtiden sto det fortsatt 1-2, og etter noen dramatiske sluttminutter der Nardo-rekruttene feiret det at ballen gikk til utspill og ikke corner omtrent som det var en scoring endte kampen med tre poeng, og de frammøtte fra Ranheim (hvis andrelag nå var i posisjon til å overta tabelledelsen) kunne sammen med Nardo-supporterne juble, mens hjemmelagets spillere og fans fortvilte. Selv hoppet jeg i bilen, og satte kursen mot nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.