mandag 3. oktober 2022

Strindheim - Rana 3-1

Etter å ha forlatt kampen på Kvål kjørte jeg forbi Singsaker og dumpet Henrik, før jeg fortsatte over Tyholt og til Strindheim. Her klarte jeg på mystisk vis å klemme bilen inn på en altfor trang parkeringsplass, før jeg tuslet opp til Ruta arena, en bane jeg også hadde vært på for noen år siden. Her var det i kveld klart for tredjedivisjonskamp mellom Strindheim og Rana FK.


Siden forrige besøk hadde man fått på plass containertribuner, flyttet benkene over på motsatt side og ikke minst malt speakerbua, hvor man spilte musikk i et utvalg fra Åge Aleksandersen til Ricky Martin før avspark. Jeg ble etter å ha funnet Tore som også tok turen hit plutselig oppsøkt av to hyggelige damer fra kiosken, som ønsket meg velkommen og ga meg en helt episk kanelbolle med melis, samt en stratos. (Jeg ble også tilbudt en kopp kaffe, men der takket jeg høflig nei.)

Strindheim kom godt i gang, og alt etter åtte minutter fikk de en stor sjanse da keeper ble sendt på bærtur, men avslutningen ble reddet på strek. 


Etter hvert kom ranværingene mer inn i kampen, og etter et kvarters spill rakk de å juble for scoring i ca 3 sekunder før de så at assistentdommeren hadde vinket for offside.

Litt før halvtimen var spilt måtte så Rana foreta et bytte da en av spillerne gikk over til litt urent trav, og stadig måtte ta seg til baksiden av låret. Etter dette bølget spillet fram og tilbake, men uten at de helt store sjansene oppsto. I det 42. minutt kom Strindheim til et skudd fra litt distanse som snek seg forbi keeper utenfor rekkevidden hans, og vips sto det 1-0.

Frustrerte ranværinger måtte gå til pause med 1-0 i s
ekken, og jeg oppsøkte kiosken for å sikre meg enda en av de avsindige kanelbollene. Meget bra bakverk, som sagt!

Utover i andre omgang ble lyset dårligere og dårligere (Tels det som strømsparing når kun 15 av 24 lyspunkter er i drift?), og stemningen ute på banen gikk i samme retning. Med vel tjue minutter igjen å spille gjorde Rana et trippelbytte, og jeg er overbevist om at minst ett av disse fant sted for å avverge at noen skulle pådra seg sitt andre gule kort og måtte forlate banen.

Når det var spilt litt over 75 minutter fikk så Strindheim et straffespark. Skulle kampen bli avgjort på grunn av dette? Jeg småjogget bak tribuna for å få bedre vinkel for å filme det jeg regnet med skulle bli et mål, men straffesparket ble blåst utenfor! Stor jubel fra den delen av de rundt femti frammøtte som heiet på bortelaget.


Like etter dette holdt Rana på å få en utligning da en av Strindheims forsvarsspillere spilte ballen hjem mot eget mål. Problemet var bare at der var det ingen keeper, han hadde nemlig kommet ut for å ta ballen der den ble sendt videre fra, men til trøndernes store lettelse gikk ballen ut like utenfor stolpen.


På tampen ble det så virkelig dramatisk. Først doblet Strindheim ledelsen etter at returen etter en avslutning som gikk i tverra, ned og ut i det 85. minutt, og så reduserte Rana i det 88. minutt. De for anledningen hvitkledde presset nå voldsomt på for utligning og da gikk det som det ofte gjør: 3-1 ble satt i nettet på overtid.


For virkelig å strø salt i såret fikk så Joachim Olufsen sitt andre gule kort, og kampen endte dermed 3-1 i mål, og 11-10 i spillere. Rana FKs spillere og lagledere kunne bare se fram mot en lang og seig hjemreise, mens jeg satte kursen mot en gryte oppvarma fårikålrester før jeg tok nattoget tilbake til hovedstaden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar