Etter å ha gjort meg ferdig med 1. mai-frokost og -tog inne i Oslo kasta jeg av meg dressjakken og satte igjen kursen vestover ut av byen. Trafikken i dag var langt hyggeligere enn dagen før, men det tok likevel uakseptabelt lang tid å skaffe seg en liten matbit i Drammen før turen kunne fortsette gjennom Lardal og Siljan mot Skien. Jeg parkerte en liten halvtime før kampstart, skiftet til et mer fotballvennlig antrekk enn dress, og gikk så opp bakken fra parkeringa til stadionet hvor det skulle være femtedivisjonskamp mellom Skidar og Skiens Grane.
Etter litt venting ble det klart for avspark, og mens jeg innledningsvis satt på tribuna kom jeg i prat med en lokal (jeg vet ikke om han var hjemmelagslokal eller bortelagslokal, men lokalt var det med 2 km i luftlinje mellom lagenes baner uansett) fyr og fikk fortalt ham litt om groundhopping. Apropos groundhopping, så så jeg i Futbology-appen at også Ola fra Ringsaker var på plass, og etter å ha lagt ut på en runde rundt banen møtte jeg ham ved det ene hjørneflagget. Herfra fikk vi se kampen svinge litt fram og tilbake, før hjemmelaget i det 25. minutt fikk ballen i mål til 1-0.
Vel ti minutter senere kom også 2-0, før vi noe senere fikk en situasjon foran Skidars mål hvor graden av krav om straffespark økte eksponentielt ut fra hvor langt unna man sto. Bortelagets målvakt var følgelig rasende og 110% sikker i sine krav om at her skulle de gulblå hatt straffe.
Det ble ingen straffe, og da dommeren sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 2-0. Jeg valgte å benytte meg av doet inne på klubbhuset nå, og siden dette viste seg å ligge rett ved bortegarderoben kunne jeg høre svært godt at det var mye sinne involvert hos gjestene.
Etter hvilen kunne det se ut som om Skidar hadde valgt å fokusere på å beholde ledelsen, og veldig mye av spillet foregikk nå foran de Milan-stripetes mål. Det så lenge ut til at denne strategien skulle virke, men etter tjue minutter av omgangen ble det blåst straffespark til gjestene. Dette ble satt i mål, og med 66 spilte minutter på klokka og 2-1 i målprotokollen var det duket for en spennende innspurt på kampen.
Skiens Grane lyktes ikke med å gjøre flere mål, men da vi entret overtiden presset de voldsomt på for å prøve å få den etterlengtete utligningen. Det gikk da som det ofte gjør: Laget som alt var i ledelse fikk en åpning de kunne utnytte til å storme i angrep og sette spikeren i kista. 3-1, og 94 minutter spilt.
Dommeren blåste ikke lenge etter dette av, og Ola og jeg kunne etter å ha hilst på den lokale Leeds-supporteren og Futbology-brukeren Jarle mens lagene takket for kampen innta våre respektive kjøretøy og sette kursen videre mot neste kamp for kvelden.
Etter å ha tilbragt noen dager på konferanse på Ringerike satte jeg fredag ettermiddag kursen sørover derfra i stedet for å dra rett hjem til Oslo. Etter noen timer kom jeg fram til Telemarks hovedstad, og lokaliserte banen hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Skiens Grane og Kroken.
Granebanen lå idyllisk til i et boligstrøk, med noen kvartaler av det som i gode gamle SimCity 2000 ville hett «Light industrial» også innimellom. Selve banen var en ganske standard kunstgressflate, men det var bra med benker, noe som om man myste litt kunne ligne på en tribune, og et litt slitt klubbhus også der.
Inn mot avspark dukket Vetle, Mads, Ilari og Zakaria opp, og det var dermed duket for mye hyggelig prat underveis i kampen. Da kampen kom i gang svingte spillet innledningsvis en del fram og tilbake, og Kroken var bare en svært god redning unna å ta ledelsen etter knappe ti minutter. Det var likevel hjemmelaget som først fikk ballen i nettet litt før det var spilt tjue minutter, men til de lokales store skuffelse ble scoringen annullert fordi han som plukket opp returen og satte den i mål var i offside.
Gultrøyene fra Skien hadde nå likevel fått ferten av blod, og rett før min stoppeklokke passerte 22 spilte minutter satt ballen i nettet etter at et langskudd smalt i tverrliggeren før det gikk ned bak en sjanseløs Kroken-keeper. 1-0!
Gjestene fra Drangedals sørende lot ikke dette knekke dem, og slo i det 34. minutt tilbake ved å sette et hjørnespark i mål til 1-1.
Spillet fortsatte nå å svinge fram og tilbake, og bortelaget snudde så kampen til 1-2 i det 37. minutt.
Hjemmelaget fikk igjen ordnet balanse i regnskapet da de satte inn 2-2 4 minutter før pause. Dette ble også pausestillingen, og jeg kunne gå inn på klubbhuset for å utføre et nødvendig ærend, samt å skaffe meg en særdeles hyggelig priset vaffel.
Etter pause begynte det å skumre såpass at selv om flomlysene var slått på valgte jeg å holde meg på den ene av de to små tribunene (som jeg lurer på om egentlig var innmaten fra en innbytterbenk) i stedet for å gå så mye rundt og fotografere. Jeg fikk herfra sammen med rundt femti andre se Skiens Grane overta kampen mer og mer, og vel ti minutter etter pause kom 3-2.
Begge lag klagde en hel del (ganske ubegrunnet) på dømmingen, og jeg tenker at dommeren fint kunne delt ut noen kort for å prøve å dempe sutringen noe. Etter 63 minutter av kampen gikk grenlendingene opp i 4-2, og like etter fikk de faktisk en grunn til å klage på dømmingen da de etter min mening ble snytt for et klart straffespark.
Kroken virket nå å ha lite å svare med, og hjemmelaget gikk i det 76. og 85. minutt opp i både 5-2 og 6-2, før gjestene fikk pyntet litt på målprotokollen et lite minutt på overtid da de satte inn 6-3 på en corner jeg klarte å ta bilde av i stedet for å filme. Heldigvis hadde Vetle mobilen i riktig modus, så da kan dere se scoringen her:
Like etterpå fikk endelig vertskapet det straffesparket de mente de skulle hatt tidligere i omgangen. En av de som sto bak der jeg hadde stilt meg for å filme straffen utbasunerte at straffeskytteren kom til å «choke», og jammen fikk han ikke rett!
Kampen endte dermed 6-3, et resultat som på ingen måte var ufortjent, selv om kampen kanskje ikke hadde vært fullt så enveiskjørt som tallene kan se ut som. Jeg takket de andre for selskapet, hoppet i bilen, og satte kursen tilbake mot hovedstaden, med bane nummer 725 krysset av i appen.
