Da prøveplanen for mandagens orkesterprøve kom øynet jeg et lite håp om å få en ny bane etter å ha spilt, og da klokka nærmet seg sju takket dirigenten trombonene for oppmøtet, så jeg kunne løpe ned i bilen og sette kursen vestover med håp om nok en åpningskamp på en helt ny fotballbane! Jeg ankom vel ti minutter før avspark, samtidig med at det begynte å regne og generelt være et ufyselig vær, men var uansett klar for å se sjettedivisjonskampen mellom Sande/Nordre Sande og Kjappen.
Sande hadde jeg jo i 2022 sett på deres gamle bane ved Sandehallen, men nå hadde de altså anlagt en flunke ny kunstgressbane på anlegget i Dyegata. Det luktet umiskjennelig av regn på fersk asfalt, så det var tydelig at selv om det hadde blitt spilt noe aldersbestemt fotball her allerede i fjor høst var det ganske nylig anlegget var helt ferdig. Jeg noterte meg at Ray, Terje og Ludvig også var på plass, så det var ikke bare i Bærum åpningskamper klarte å lokke til seg banehoppere.
Siden sist jeg så Sande hadde de også innledet et tett samarbeid med naboene fra Klevjerhagen (Hvor jeg var i 2023) litt lenger nord, og det snakkes også om at det kan bli aktuelt med full sammenslåing etterhvert, men iallfall inntil videre deltar a-laget i seriespillet som Sande/Nordre Sande. Tross det nokså ufyselige været var vi rundt 70 som klumpet oss sammen rundt banen da kampen startet.
Innledningsvis så hjemmelaget sterkest ut, men etter vel ti minutter fikk gjestene fra Bragernes et frispark jeg må innrømme at så noe billig ut. Dette stoppet ikke han som skulle ta det fra å lirke ballen i mål til 0-1 i det klokka mi passerte 11 spilte minutter.
Vertskapet fortsatte likevel å male på, og fem minutter senere var det ikke noen tvil rundt dommerens avgjørelse da han pekte på straffemerket foran Kjappens målvakt. Dessverre for rødtrøyene hjalp ikke dette, straffen ble reddet med en sterk benparade og stillingen var uforandret.
Været hadde bedret seg noe, men selv om en lav kveldssol nå skinte over banen kom det fortsatt noen regndråper innimellom, så jeg var glad jeg hadde valgt å ta på meg regnjakka. Det hadde kommet noen fler tilskuere etter jeg talte, så vi var nok totalt ca 80 som sto og småhutret litt, da vi i det 29. spilleminutt fikk se hjemmelaget utligne med et selvmål som var en blåkopi av gavepakken fra KFUM til Vålerenga dagen før. 1-1, og kamputviklingen var altså så langt helt lik hva den hadde vært på Nye Nadderud lørdag!
Det siste som skjedde før pause var at Sande/Nordre Sande kom til en stor mulighet hvor Kjappens keeper virkelig måtte grave dypt i repertoaret for å avverge scoring. Det ble altså ikke mål, og det sto fortsatt 1-1 da lagene fikk en liten pust i bakken.
Etter pause fikk vi virkelig en pangstart da det bare tok 20 sekunder før Dyegata kunstgress fikk oppleve sitt første hjemmelagsmål. Ballen ble satt inn til 2-1, og vi fikk stor jubel rundt banen. Ti minutter senere kom også 3-1, og jeg mistenkte at veien tilbake inn i kampen kom til å være lang for Kjappen.
Halvveis inn i andreomgangen kom likevel en redusering som ga 3-2 og ny spenning i oppgjøret. Da det var såvidt over ti minutter igjen trodde vi likevel at spenningen var forbi, da alle vi som sto i enden av banen så at ballen var i mål. Dessverre for Sande/Nordre Sande var dommeren omtrent på midtbanen, og han mente ballen ikke hadde passert streken.
I sluttminuttene og gjennom de 5-6 i vårkulda svært lange overtidsminuttene presset gjestene voldsomt på for å utligne, og jeg mistenkte at med den underkjente scoringa som bakteppe ville det blitt veldig dårlig stemning om målet kom. Dette fikk vi dog aldri vite, da det fortsatt sto 3-2 i det kampen ble blåst av, og dermed ble det altså uansett riktig lag som vant denne kampen.
Vi som var til stede hastet mot bilene for å få i oss varmen igjen, og jeg kunne fornøyd med en uventet mandagskamp sette kursen hjemover.
Etter å ha tatt en liten ettermiddagsblund våknet jeg tirsdag ettermiddag og kikket ut på et rimelig trist vær. Skulle jeg virkelig orke å ta turen ut for å se fotball under disse forholdene? Heldigvis sjekket jeg værvarselet, og fant ut at kvelden skulle bli ganske fin, så jeg stakk innom Meny og skaffet meg litt middag, før kursen ble satt vestover og jeg etter halvanna time kunne parkere ved anlegget hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Skrim og Kjappen.
Etter at jeg forrige uke hadde fått tatt kunstgressbanen i idrettsparken til Kongsberg IF, så var det et naturlig neste trinn å nå skulle få tatt banen til den andre klubben i det som ofte omtales som Norges dårligste fotballby. Det som møtte meg etter å ha parkert var et svært anlegg med en friidrettsbane, et par haller av ulike typer, og ikke minst tre fulle 11-er kunstgressbaner! Veldig imponerende, og når de tre kunstgressbanene også var omkranset av en voll som ga publikum god sikt fra nesten alle vinkler nøler jeg ikke med å utpeke dette til et av de mest imponerende anleggene av denne typen jeg har besøkt.
Mens Skrim Silvers trente amerikansk fotball på friidrettsbanen ble det gjort klart til avspark nede på kunstgresset, og spente Skrim-spillere håpet nok at en noe bredere tropp enn gjestene fra Brakerøya, som alt hadde måttet trekke seg fra én kamp i årets serie, skulle sikre dem årets første trepoenger. Det skulle likevel vise seg at dette ble vanskeligere enn håpet, da begge lag hadde et ganske solid forsvar (eventuelt et litt vaklende angrep).
Foran omlag 15 tilskuere (samt et par-tre bikkjer) skjedde det svært lite nevneverdig i første omgang, bortsett fra at Kjappens målvakt (som for øvrig i stedet for den vanlige drikkeflaska mange keepere har liggende ved målet hadde mobiltelefon og snus liggende der) pådro seg et gult kort på grunn av protester for manglende dømming på holding ca 70 meter unna der han sto. Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause.
Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som før. Begge lag kom til ganske få sjanser, og de klarte ikke å utnytte disse til å virkelig utfordre motstandernes keeper. Jeg hadde nesten begynt å forberede meg på at min rundt 160 kamper lange rekke uten målløse kamper skulle ryke nå, men så kom det som fort kan ha vært årets mål i Buskerud-fotballen! Mens ballen gikk litt fram og tilbake i feltet foran Skrims mål, så endte den til slutt i retning en Kjappen-spiller som sto med ryggen mot målet. Han gjorde da det eneste riktige, og kasta beina i været i et spektakulært brassespark. Treffet var kanskje ikke helt optimalt, men ballen gikk i en fin bue over keeper før den snek seg under tverrliggeren og i mål til 0-1! Et kvarter igjen av kampen, og ville jubelscener.
Naturlig nok presset blåtrøyene fra Kongsbergs sørende voldsomt på inn mot slutten av kampen i håp om å i det minste få doblet årets poengfangst fra 1 til 2, men det ville seg ikke. De kom til noen anstendige sjanser, men da dagens dommer etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 0-1, og vertskapet måtte fortsatt se langt etter flere poeng i årets sesong.
Selv fant jeg tilbake til bilen, og satte kursen tilbake mot hovedstaden med unormalt få trafikale forstyrrelser pga veiarbeid.
